Fredag 4. september kl 22:00
Freddy Dahl - Solo
cc: 200,-
Evigunge gitarvirtuos Freddy Dahl skulle strengt tatt ikke behøve noen nærmere presentasjon, da hans navn er hugget i granitt for evigheten etter at han tok plass som frontmann i Junipher Greene allerede i 1969. Etter manges oppfatning var det Dahls inntreden som ga bandet det nødvendige løft og endelige sound, som skulle utløses for alvor med det banebrytende og monumentale verk “Friendship” – med det legendariske cover malt av en ung Odd Nerdrum – i 1971. I sannhet en av norsk musikkhistories aller fremste klassikere, som skulle danne skole for en bred bølge av progrockband utover søttitallet. Et av disse var Ruphus, som Dahl også har hjulpet med låtskriving i stor skala.
Etter at Freddy Dahl forlot Junipher Greene har han hele tiden etter fortsatt å være en meget sentral aktør på den norske musikkscene, ikke minst innenfor sjangere som funk, soul, jazz og blues. Mange kjenner selvsagt Dahl fra hans tilstedeværelse i prosjekter som Chipahua og Mulens Portland Combo.
Først og fremst som gitarist og sanger, men også som komponist, arrangør og produsent. Bare for å nevne de kanskje mest kjente. Rekken av artister som har nytt godt av Dahls kreative evner og musikalske ferdigheter er endeløs, og teller seriøse navn som Pål Thowsen, Steinar Albrigtsen, Ole Paus, Erik Moll og Marit Mathisen. For ikke å glemme mer familievennlige artister som Jahn Teigen, Anita Skorgan og Inger Lise Rypdal. Med andre ord stor spennvidde.
Spennvidde vil det garantert også bli denne kvelden på Buckleys, hvor Dahl for en ytterst sjelden anledning stiller i ensom majestet på scenen. Kjenner vi han rett, vil han ha med seg et rikt utvalg av gitarer, i både elektrisk og akustisk utgave. Låtutvalget vil bestå av både egne og andres klassikere, kanskje også en og annen urfremføring. Jeg tror jeg er innafor når jeg spår en aften mettet av atmosfære og spenning.
Müregubben, 1. august 2015
Etter at Freddy Dahl forlot Junipher Greene har han hele tiden etter fortsatt å være en meget sentral aktør på den norske musikkscene, ikke minst innenfor sjangere som funk, soul, jazz og blues. Mange kjenner selvsagt Dahl fra hans tilstedeværelse i prosjekter som Chipahua og Mulens Portland Combo.
Først og fremst som gitarist og sanger, men også som komponist, arrangør og produsent. Bare for å nevne de kanskje mest kjente. Rekken av artister som har nytt godt av Dahls kreative evner og musikalske ferdigheter er endeløs, og teller seriøse navn som Pål Thowsen, Steinar Albrigtsen, Ole Paus, Erik Moll og Marit Mathisen. For ikke å glemme mer familievennlige artister som Jahn Teigen, Anita Skorgan og Inger Lise Rypdal. Med andre ord stor spennvidde.
Spennvidde vil det garantert også bli denne kvelden på Buckleys, hvor Dahl for en ytterst sjelden anledning stiller i ensom majestet på scenen. Kjenner vi han rett, vil han ha med seg et rikt utvalg av gitarer, i både elektrisk og akustisk utgave. Låtutvalget vil bestå av både egne og andres klassikere, kanskje også en og annen urfremføring. Jeg tror jeg er innafor når jeg spår en aften mettet av atmosfære og spenning.
Müregubben, 1. august 2015
Lørdag 5. september kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Trond Olsen Band
cc: 200,-/250,-
Med stor respekt for den verden av lyd som springer ut fra bluessjangeren, har Trond Olsen Band funnet seg vel hjemme i sitt eget blå toneland. Noe av det som kjennetegner bandet er kvalitet, energi og stor spilleglede. Med et smakfullt og variert blått uttrykk appellerer de til et bredt publikum.
Bergens-baserte Trond Olsen Band platedebuterte i 2009 med “New Day Coming”. Albumet ble godt mottatt og fikk stor oppmerksomhet både i presse og blant publikum. Oppfølgeren “Mercy” ble sluppet oktober i fjor og sanket også mange flotte anmeldelser. Trond Olsen har komponert samtlige låter, med unntak av Robert Johnson-klassikeren “Come On In My Kitchen”. Selveste Buddy Whittington gjester albumet, hvor han spiller gitar og synger på to låter. Den tidligere John Mayall-gitaristen tok også turen over dammen i fjor høst for å delta på lanseringsturneen.
Mesteparten av bandets live-materiale består av sanger fra deres to album, men det dukker gjerne opp en og annen låt fra de “gamle blueskjempene”.
Trond Olsen, gitar/vokal
Lars Hammersland, orgel/piano
Sigmund Vik, bass
Mikael Chauvet Jørgensen, trommer
Bergens-baserte Trond Olsen Band platedebuterte i 2009 med “New Day Coming”. Albumet ble godt mottatt og fikk stor oppmerksomhet både i presse og blant publikum. Oppfølgeren “Mercy” ble sluppet oktober i fjor og sanket også mange flotte anmeldelser. Trond Olsen har komponert samtlige låter, med unntak av Robert Johnson-klassikeren “Come On In My Kitchen”. Selveste Buddy Whittington gjester albumet, hvor han spiller gitar og synger på to låter. Den tidligere John Mayall-gitaristen tok også turen over dammen i fjor høst for å delta på lanseringsturneen.
Mesteparten av bandets live-materiale består av sanger fra deres to album, men det dukker gjerne opp en og annen låt fra de “gamle blueskjempene”.
Trond Olsen, gitar/vokal
Lars Hammersland, orgel/piano
Sigmund Vik, bass
Mikael Chauvet Jørgensen, trommer
Lørdag 5. september kl 22:00
D'Accord
cc: 200,- (inkl. avgift)
D'Accord har sine røtter i den melodiøse progrocken fra 70-tallet. I fjor lanserte de sitt tredje album “III”. Platen er innspilt i London med klassisk analogt utstyr og har høstet fine kritikker i både inn- og utland. En anmelder fra Danmark anbefaler platen og skriver: “Daniel Måge imponerer med sine fine vokal, der placerer sig et sted mellem David Bowie og Peter Gabriel”.
Konsertene blir også veldig godt mottatt. “Dødsbra! En av de beste konsertene jeg har sett”, sier Erlend Hjelvik, frontfigur i selveste Kvelartak etter å ha sett D'Accord sette fyr på publikum hjemme på Stord.
Frontmann Daniel Måge ruver på scenen – i tillegg til å synge, spiller han gitarer, mandolin og ikke minst fløyte. D'Accord spiller heftig og vart. Det brede repertoaret er både storslått og variert. Gode solister med røtter i både blues, klassisk og selvsagt progrock gjør D'Accord til et imponerende konsertband du ikke bør gå glipp av.
Daniel Måge, sang/fløyte/gitar/mandolin
Stig Are Sund, gitar
Fredrik Horn, tangenter
Årstein Tislevoll, bass
Jostein Hustveit, trommer
Konsertene blir også veldig godt mottatt. “Dødsbra! En av de beste konsertene jeg har sett”, sier Erlend Hjelvik, frontfigur i selveste Kvelartak etter å ha sett D'Accord sette fyr på publikum hjemme på Stord.
Frontmann Daniel Måge ruver på scenen – i tillegg til å synge, spiller han gitarer, mandolin og ikke minst fløyte. D'Accord spiller heftig og vart. Det brede repertoaret er både storslått og variert. Gode solister med røtter i både blues, klassisk og selvsagt progrock gjør D'Accord til et imponerende konsertband du ikke bør gå glipp av.
Daniel Måge, sang/fløyte/gitar/mandolin
Stig Are Sund, gitar
Fredrik Horn, tangenter
Årstein Tislevoll, bass
Jostein Hustveit, trommer
Søndag 6. september kl 19:00
United by Music
Gratis inngang
Denne kvelden vil vi møte artister som vrenger sjela si og gir oss alt – vårt primære bookingmål! Det blir to band på scenen, samt en og annen overraskelse. Bandet fra Nederland er ganske så rutinerte og vil lede an fra scenen. The Vikings fra Norge vil levere flere flotte nummer i noen vakre timer inn i mot høstnatten. Her blir det swing, blues og rock i et sceneshow få kan måle seg med – vi gleder oss skikkelig!!!
United by Music er en nederlandsk organisasjon som gir talenter med en utviklingshemning muligheter til å opptre med blues og swing på scenen. Gjennom musikken ønsker United by Music blant annet å øke livskvaliteten for artistene. I tillegg vil de samtidig utfordre samfunnsholdninger omkring mennesker med en psykisk utviklingshemming. De vil vise at vi er mer like enn forskjellige, samt profilere de spesielle talentene hos artistene.
Organsisasjonen ble grunnlagt i Nederland i 2006 av humanist og bluesentusiast Joris van Wiingarden og den amerikanske bluessangerinnen Candye Kane. De så for seg en musikalsk plattform som skulle promotere blues, skape samarbeid, stimulere kreativiteten og viske ut skillet mellom mennesker uavhengig av funksjonsnivå. Gjennom årenes løp har United by Music vokst seg til en suksessfull organisasjon i Nederland, samt etablert seg hos veldedige organisasjoner i Nord-Amerika og Norge. Drømmen er å få musikkprogrammet og verdiene til United by Music spredt ut til ethvert samfunn slik at mennesker med psykisk utviklingshemning kan delta i band og bli behandlet som likeverdig mennesker over hele verden.
Pascal Norge oppsummerer seg på denne måten i formålsbeskrivelsen:
Foreningen Pascal Norge skal jobbe for den enkeltes rettigheter, uavhengig av funksjonsbegrensninger, og jobbe for at alle med funksjonshemminger /utviklingshemminger og andre bistandsbehov skal kunne delta i å:
• Gi / få inntrykk
• Påvirke til påtrykk
• Skape uttrykk
• Gjøre avtrykk i det kulturelle landskapet
Foreningen Pascal Norges oppgave er å gi påtrykk for at funksjonsbegrensninger ikke skal være til hinder for at alle barn, ungdom og voksne skal ha tilgang til kvalitativ undervisning i estetiske uttrykk og kunstneriske områder.
United by Music er en nederlandsk organisasjon som gir talenter med en utviklingshemning muligheter til å opptre med blues og swing på scenen. Gjennom musikken ønsker United by Music blant annet å øke livskvaliteten for artistene. I tillegg vil de samtidig utfordre samfunnsholdninger omkring mennesker med en psykisk utviklingshemming. De vil vise at vi er mer like enn forskjellige, samt profilere de spesielle talentene hos artistene.
Organsisasjonen ble grunnlagt i Nederland i 2006 av humanist og bluesentusiast Joris van Wiingarden og den amerikanske bluessangerinnen Candye Kane. De så for seg en musikalsk plattform som skulle promotere blues, skape samarbeid, stimulere kreativiteten og viske ut skillet mellom mennesker uavhengig av funksjonsnivå. Gjennom årenes løp har United by Music vokst seg til en suksessfull organisasjon i Nederland, samt etablert seg hos veldedige organisasjoner i Nord-Amerika og Norge. Drømmen er å få musikkprogrammet og verdiene til United by Music spredt ut til ethvert samfunn slik at mennesker med psykisk utviklingshemning kan delta i band og bli behandlet som likeverdig mennesker over hele verden.
Pascal Norge oppsummerer seg på denne måten i formålsbeskrivelsen:
Foreningen Pascal Norge skal jobbe for den enkeltes rettigheter, uavhengig av funksjonsbegrensninger, og jobbe for at alle med funksjonshemminger /utviklingshemminger og andre bistandsbehov skal kunne delta i å:
• Gi / få inntrykk
• Påvirke til påtrykk
• Skape uttrykk
• Gjøre avtrykk i det kulturelle landskapet
Foreningen Pascal Norges oppgave er å gi påtrykk for at funksjonsbegrensninger ikke skal være til hinder for at alle barn, ungdom og voksne skal ha tilgang til kvalitativ undervisning i estetiske uttrykk og kunstneriske områder.
Mandag 7. september kl 21:00
Sarah Evelyn + Phunky Phat
cc: 150,-
Sarah Evelyn er en ny og spennende artist fra Kristiansand. Dette unge talentet har fått mye oppmerksomhet, og hennes kombinasjon av soul, R&B og jazz har gjort suksess på scener som Kilden i hjembyen, samt på festivalene Moldejazz, Canalstreet og Mandaljazz.
Sarah Evelyn er en særegen låtskriver med en fantastisk stemme og unik tilstedeværelse på scenen. Hennes formidling er sjelfull og ærlig – fra det drivende, lekende og energiske, til det rolige og jordnære gjøres musikken varm og ektefølt.
I høst gir hun ut sin første EP. Den er innspilt tidligere i våres hos Roald Råsberg i Sanden Studio i Kristiansand.
“From the first time I heard Sarah Evelyn, she was one of my favourite vocalists.” – Brent Carter, Average White Band/Tower of Power
“Sarah har en utpreget retningssans når det gjelder å dyrke fram et personlig uttrykk, noe som blir tydelig gjennom formidlingene av hennes egne låter.” – Torun Eriksen
Sarah Evelyn er en særegen låtskriver med en fantastisk stemme og unik tilstedeværelse på scenen. Hennes formidling er sjelfull og ærlig – fra det drivende, lekende og energiske, til det rolige og jordnære gjøres musikken varm og ektefølt.
I høst gir hun ut sin første EP. Den er innspilt tidligere i våres hos Roald Råsberg i Sanden Studio i Kristiansand.
“From the first time I heard Sarah Evelyn, she was one of my favourite vocalists.” – Brent Carter, Average White Band/Tower of Power
“Sarah har en utpreget retningssans når det gjelder å dyrke fram et personlig uttrykk, noe som blir tydelig gjennom formidlingene av hennes egne låter.” – Torun Eriksen
Phunky Phat er et utradisjonelt band bestående av to gitarister og en trommeslager.
De er en spilleglad gjeng, og musikken deres kjennetegnes av improvisasjon, eksperimentering, lekenhet, dynamikk, tøffe riff og masse energi.
Trioen henter inspirasjon fra rock, hiphop, jazz og pop.
Jesper Hasnaoui Haugen, gitar
Simen Skrebergene, gitar
Marius Trøan Hansen, trommer
De er en spilleglad gjeng, og musikken deres kjennetegnes av improvisasjon, eksperimentering, lekenhet, dynamikk, tøffe riff og masse energi.
Trioen henter inspirasjon fra rock, hiphop, jazz og pop.
Jesper Hasnaoui Haugen, gitar
Simen Skrebergene, gitar
Marius Trøan Hansen, trommer
Tirsdag 8. september kl 21:00
Petunia (CA) - Solo
cc: 150,-
Den karismatiske og mystiske mannen som kaller seg for Petunia har i en årrekke trollbundet og begeistret publikum på begge de amerikanske kontinentene og i Europa – det være seg som soloartist, i spontane musikalske konstellasjoner eller sammen med sitt eminente band, The Vipers.
Født og oppvokst i Sainte-Dorothée, et landlig distrikt i Québec, migrerte den kanadiske vokalisten, gitaristen og låtskriveren vestover via Toronto og havnet omsider i Vancouver i 2007. Mot slutten av samme år dannet han The Vipers, et glimrende ensemble bestående av flere av vestkystens fremste musikanter, deriblant et par medlemmer tidligere assosiert med The Ricochets, bandet til rockabillylegenden Ray Condo.
Petunia er blitt overlesset med velfortjente lovord fra både journalister og medmusikanter – blant hans største tilhengere finner vi Phil Alvin fra rootsrockbandet The Blasters og Exene fra punkrockbandet X. Selv beskriver han musikken sin som rootsbasert Americana – en herlig blanding av alle hans influenser bestående av bebop, jazz, blues, ragtime, punk, rock, klassisk, western swing, old style country og bluegrass.
“Everybody's talking about this ultracool, hillbilly cowboy singer from Quebec who keeps traveling back and forth across Canada singing his songs in little joints & coffee houses, collecting new friends & fans - wherever he goes. From what I can tell so far, he seems to be the real McCoy, A delightful mix of Hank Williams, rural rap, & appalachian stringband all rolled into one tight, entertaining package.” – Tom Wilson, Jackdaws Pub, Calgary, AB
“(Petunia) also yodels, blows trumpet, plinks piano, strums guitar and boasts an old-time hillbilly croon that would put a smile on any cousin’s face in Appalachia” – The Province, Vancouver, BC
“Imagine that David Lynch and Nick Cave had a hillbilly baby. A hillbilly baby that yodeled. That’s Petunia.” – Cascadia Weekly, Bellingham, WA
Født og oppvokst i Sainte-Dorothée, et landlig distrikt i Québec, migrerte den kanadiske vokalisten, gitaristen og låtskriveren vestover via Toronto og havnet omsider i Vancouver i 2007. Mot slutten av samme år dannet han The Vipers, et glimrende ensemble bestående av flere av vestkystens fremste musikanter, deriblant et par medlemmer tidligere assosiert med The Ricochets, bandet til rockabillylegenden Ray Condo.
Petunia er blitt overlesset med velfortjente lovord fra både journalister og medmusikanter – blant hans største tilhengere finner vi Phil Alvin fra rootsrockbandet The Blasters og Exene fra punkrockbandet X. Selv beskriver han musikken sin som rootsbasert Americana – en herlig blanding av alle hans influenser bestående av bebop, jazz, blues, ragtime, punk, rock, klassisk, western swing, old style country og bluegrass.
“Everybody's talking about this ultracool, hillbilly cowboy singer from Quebec who keeps traveling back and forth across Canada singing his songs in little joints & coffee houses, collecting new friends & fans - wherever he goes. From what I can tell so far, he seems to be the real McCoy, A delightful mix of Hank Williams, rural rap, & appalachian stringband all rolled into one tight, entertaining package.” – Tom Wilson, Jackdaws Pub, Calgary, AB
“(Petunia) also yodels, blows trumpet, plinks piano, strums guitar and boasts an old-time hillbilly croon that would put a smile on any cousin’s face in Appalachia” – The Province, Vancouver, BC
“Imagine that David Lynch and Nick Cave had a hillbilly baby. A hillbilly baby that yodeled. That’s Petunia.” – Cascadia Weekly, Bellingham, WA
Onsdag 9. september kl 21:00
Skare
cc: 150,-
Det Oslobaserte visefolk-bandet Skare opptrådte på Buckleys-scenen for første gang tidligere i våres på en av de månedlige bluegrassaftenene, og vi ønsker dem hjertelig velkommen tilbake denne septemberkvelden.
Da Karianne S. Amundsen og Kjell Inge Kamsvåg begynte å komponere låter sammen i 2014, forsto de raskt at deres kjemi genererte et univers som det var godt å befinne seg i. Men noe manglet, og det var først da Tone Jordal Tollaas, Marte Røyeng og Rolf Mørck ble invitert inn at lydbildet endelig tok form.
Skare fremstår i dag som et forlokkende, multi-instrumentalistisk band med dype røtter i både norsk vise- og amerikansk folktradisjon.
I tillegg til å være sterke instrumentalister, er også alle i bandet glade i å synge, noe som gjør at lydbildet til tider grenser mot a capella-sjangeren.
Bandets uttrykksbredde spenner fra sarte ballader til hardtslående uptempolåter, og musikken fremføres alltid med intens tilstedeværelse og musikalsk overskudd. Gi etter, og la deg lokke med inn i et forunderlig og fortryllende tonelandskap sammen med Skares fem veivisere.
Karianne Sissener Amundsen, vokal/kontrabass
Kjell Inge Kamsvåg, gitar/vokal
Rolf Mørck, vokal/perkusjon
Marte Røyeng, banjo/mandolin/vokal
Tone Jordal Tollaas, fele/vokal
Da Karianne S. Amundsen og Kjell Inge Kamsvåg begynte å komponere låter sammen i 2014, forsto de raskt at deres kjemi genererte et univers som det var godt å befinne seg i. Men noe manglet, og det var først da Tone Jordal Tollaas, Marte Røyeng og Rolf Mørck ble invitert inn at lydbildet endelig tok form.
Skare fremstår i dag som et forlokkende, multi-instrumentalistisk band med dype røtter i både norsk vise- og amerikansk folktradisjon.
I tillegg til å være sterke instrumentalister, er også alle i bandet glade i å synge, noe som gjør at lydbildet til tider grenser mot a capella-sjangeren.
Bandets uttrykksbredde spenner fra sarte ballader til hardtslående uptempolåter, og musikken fremføres alltid med intens tilstedeværelse og musikalsk overskudd. Gi etter, og la deg lokke med inn i et forunderlig og fortryllende tonelandskap sammen med Skares fem veivisere.
Karianne Sissener Amundsen, vokal/kontrabass
Kjell Inge Kamsvåg, gitar/vokal
Rolf Mørck, vokal/perkusjon
Marte Røyeng, banjo/mandolin/vokal
Tone Jordal Tollaas, fele/vokal
Torsdag 10. september kl 21:00
|
|
Én torsdagskveld i måneden står to bluegrassband på scenen her på Buckleys!
Følg med på facebooksiden “Bluegrassaften på Buckleys” for informasjon om konsertserien, samt bluegrassjam som også arrangeres jevnlig.
Vi starter nå opp igjen etter sommeren og har gleden av å presentere:
Følg med på facebooksiden “Bluegrassaften på Buckleys” for informasjon om konsertserien, samt bluegrassjam som også arrangeres jevnlig.
Vi starter nå opp igjen etter sommeren og har gleden av å presentere:
JØRGEN & JØRGENSEN
Høsten er i anmarsj og sommeren er på hell. Jørgen & Jørgensen har hatt
en fin vår og sommer med både liveshow og ikke minst studiojobbing. Dette resulterer i en singel som kommer i nærmeste fremtid og påfølgende plate.
J&J gleder seg vanvittig til å spille på Buckleys igjen og håper å se gamle
som unge, store som små til en real musikk-kveld!
Espen Jørgensen, gitar/vokal
Jørgen Kværndal Olsen, gitar/vokal
Høsten er i anmarsj og sommeren er på hell. Jørgen & Jørgensen har hatt
en fin vår og sommer med både liveshow og ikke minst studiojobbing. Dette resulterer i en singel som kommer i nærmeste fremtid og påfølgende plate.
J&J gleder seg vanvittig til å spille på Buckleys igjen og håper å se gamle
som unge, store som små til en real musikk-kveld!
Espen Jørgensen, gitar/vokal
Jørgen Kværndal Olsen, gitar/vokal
OPEN STRING DEPARTMENT feat. MEADE RICHTER (US)
Forestill deg at Miles Davis vokste opp i tjukkeste Kentucky, hvor skole-musikken ikke var janitsjar men strengeleik! Eller at det ikke var Coen-
brødrene, men Ornette Coleman som regisserte filmen “O Brother, Where
Art Thou”. Hva om Dixie Chicks hadde spilt i band med Joe Zawinul, og han hadde indoktrinert jentene med sin berømte filosofi “We always solo and we never solo”?
Musikken i disse svært hypotetiske situasjonene kunne fort hørtes ut som
Open String Departments debutplate“Fringe Music”! Platetittelen er et
ordspill på begrepet “Fringe Science” – et begrep brukt om cutting edge-
forskning som tar i bruk svært ukonvensjonelle metoder. Dette begrepet beskriver godt OSDs musikk som balanserer på en sylskarp knivsegg mellom bluegrass og jazz og lager en egen form for improvisasjonsbasert strengeleik.
Open String Department ble født på roadtrip gjennom de amerikanske Appalasjene. Etter endte jazzlinjestudier i Trondheim gikk Magnus, Aksel og Espen rett på spesialbagasje på Værnes og sjekka inn banjo, mandolin, gitar, dobro og kontrabass og satte seg på første fly over Atlanteren. En rekke leirbålsjammer på sørsiden av Mason-Dixon Line i hjertet av West Virginia, skulle legge grunnlaget for denne originale akustiske trioen.
Bandet er resultatet av et mangeårig samspill, som ryggraden i bluegrassbandet Julie & The New Favorites på et vell av festivaler i Europa og USA; på obskure ti-setts partyjobber i Gudbrandsdalen, på jazzklubber over det ganske land og på barneskoleturné i Nord-Norge. Bevæpnet med et tosifret antall strengeinstrumenter, samt en stor dose fandenivoldskhet og galskap, stirrer OSD folkemusikkpuritaneren fryktløst i hvitøyet mens de nådeløst rekonstruerer den amerikanske folkemusikktradisjonen og gjør den til sin egen.
Magnus Wiik, banjo/dobro/mandolin/gitar
Espen Bjarnar, gitar
Aksel Jensen, bass
Meade Richter, fele
Forestill deg at Miles Davis vokste opp i tjukkeste Kentucky, hvor skole-musikken ikke var janitsjar men strengeleik! Eller at det ikke var Coen-
brødrene, men Ornette Coleman som regisserte filmen “O Brother, Where
Art Thou”. Hva om Dixie Chicks hadde spilt i band med Joe Zawinul, og han hadde indoktrinert jentene med sin berømte filosofi “We always solo and we never solo”?
Musikken i disse svært hypotetiske situasjonene kunne fort hørtes ut som
Open String Departments debutplate“Fringe Music”! Platetittelen er et
ordspill på begrepet “Fringe Science” – et begrep brukt om cutting edge-
forskning som tar i bruk svært ukonvensjonelle metoder. Dette begrepet beskriver godt OSDs musikk som balanserer på en sylskarp knivsegg mellom bluegrass og jazz og lager en egen form for improvisasjonsbasert strengeleik.
Open String Department ble født på roadtrip gjennom de amerikanske Appalasjene. Etter endte jazzlinjestudier i Trondheim gikk Magnus, Aksel og Espen rett på spesialbagasje på Værnes og sjekka inn banjo, mandolin, gitar, dobro og kontrabass og satte seg på første fly over Atlanteren. En rekke leirbålsjammer på sørsiden av Mason-Dixon Line i hjertet av West Virginia, skulle legge grunnlaget for denne originale akustiske trioen.
Bandet er resultatet av et mangeårig samspill, som ryggraden i bluegrassbandet Julie & The New Favorites på et vell av festivaler i Europa og USA; på obskure ti-setts partyjobber i Gudbrandsdalen, på jazzklubber over det ganske land og på barneskoleturné i Nord-Norge. Bevæpnet med et tosifret antall strengeinstrumenter, samt en stor dose fandenivoldskhet og galskap, stirrer OSD folkemusikkpuritaneren fryktløst i hvitøyet mens de nådeløst rekonstruerer den amerikanske folkemusikktradisjonen og gjør den til sin egen.
Magnus Wiik, banjo/dobro/mandolin/gitar
Espen Bjarnar, gitar
Aksel Jensen, bass
Meade Richter, fele
Fredag 11. september kl 22:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Big Creek Slim (DK)
cc: 150,-/200,-
Big Creek Slim alias Marc Rune gjør blueshistorien levende med rå, upolert og autentisk blues. Dansken har en stemme og et nærvær uten like og spiller “lowdown”-blues inspireret av gamle mestere som Muddy Waters, John Lee Hooker og Lightnin’ Hopkins.
Big Creek Slim vant i 2013 prisen som beste bluesartist i Danmark ved Danish Blues Challenge. Han er en vassekte blues-hobo og har bodd og reket rundet i Louisiana, Mississippi, Arkansas, Alabama og Tennessee i flere år.
I løpet av de siste ti årene har han utviklet sin egen stil, som har dype røtter i den sorte bluesen. Utallige reiser med gitaren har bragt ham vidt omkring, og han er i dag bosatt i Brasil, hvor han spiller sin blues i klubber, barer og på gaten.
Big Creek Slim, vokal/gitar
Peter Nande, munnspill
Paul Jr., bass
Jens Kristian Dam, trommer
Big Creek Slim vant i 2013 prisen som beste bluesartist i Danmark ved Danish Blues Challenge. Han er en vassekte blues-hobo og har bodd og reket rundet i Louisiana, Mississippi, Arkansas, Alabama og Tennessee i flere år.
I løpet av de siste ti årene har han utviklet sin egen stil, som har dype røtter i den sorte bluesen. Utallige reiser med gitaren har bragt ham vidt omkring, og han er i dag bosatt i Brasil, hvor han spiller sin blues i klubber, barer og på gaten.
Big Creek Slim, vokal/gitar
Peter Nande, munnspill
Paul Jr., bass
Jens Kristian Dam, trommer
Lørdag 12. september kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Hard To Handle Bluesband
cc: 150,-/200,-
Hard To Handle Bluesband fra Buskerud serverer blues med nerve og sjel. De er en spilleglad gjeng som koser seg på scenen og har fokus på formidling og samspillet med publikum. Kvintetten har en særegen spillestil og høster lovord og god omtale på sine spilleoppdrag.
Hard To Handle Bluesband ga ut sin første CD nå i sommer. Albumet heter “Watching You” og er spilt inn i Juke Joint Studio på Notodden med Morten Omlid som produsent.
Randi Nymoen, saksofon/vokal
Åge Nymoen, gitar
Geir Hovden, tangenter
Odd Morten Bråten, bass
Arne Skinnes, trommer
Hard To Handle Bluesband ga ut sin første CD nå i sommer. Albumet heter “Watching You” og er spilt inn i Juke Joint Studio på Notodden med Morten Omlid som produsent.
Randi Nymoen, saksofon/vokal
Åge Nymoen, gitar
Geir Hovden, tangenter
Odd Morten Bråten, bass
Arne Skinnes, trommer
Lørdag 12. september kl 22:00
Noora Noor m/ Dr Bekken & Richard Gjems
cc: 200,-/250,-
Etter et par års (altfor) lang ventetid, kunne et begeistret publikum under årets utgave av Kongsberg jazzfestival konstatere at Norges souldronning er tilbake i form. Det var vel heller ikke helt uten forventninger de driftige arrangører håndplukket den Dubai-fødte sanger som oppvarmingsartist for selveste Van Morrison. Denne sommeren skal Noora Noor også gjennomføre to større turnéer, henholdsvis i Romania og Brasil. På Buckleys føler man seg selvsagt tungt beæret over å bli den første av rikets hovedstadscener til å presentere Noora Noor i “ny” utgave, denne kvelden i akustisk trioformat.
Noora Noor signerte med bransjegiganten Warner allerede som femtenåring (1994), og var dermed fortsatt ung da hun slapp sitt Stargate-produserte, R’n’B-influerte debutalbum “Curious” fem år senere. Forøvrig til mer enn hyggelige kritikker i dagspressen. Albumet føk langt opp på “VG-lista”, og den egenkomponerte single “Need You” fikk også tung rotasjon på MTV Europe. I kjølvannet av denne oppmerksomheten fulgte det mange prestisjefulle oppdrag, blant annet rollen som Maria Magdalena i Bentein Baardsens 2001-oppsetning av “Jesus Christ Superstar”. I det hele tatt en svært travel periode for Noor. Året etter gikk hun også på en regelrett kollaps, som riktignok hovedsakelig skyldtes tuberkulose.
Derfor kom det ingen oppfølger til debutalbumet før i 2004, med tittelen “All I Am”, også dette på Warner, innspilt i USA og England. Albumet innfridde muligens ikke de kommersielle forventningene plateselskapet hadde bygget seg opp. Samtidig engasjerte Noora seg stadig mer i humanitært arbeid, i prosjekter drevet av organisasjoner som CARE, PLAN og Norsk Folkehjelp.
Hun sang i denne perioden også inn en låt med Mike Scott (Waterboys) for prosjektet “One People”. Oppbakkingen fra plateselskapet rant sakte men sikkert ut i sanden, og de viste ingen tydelige interesser i å fortsette samarbeidet.
Heldigvis for Noor (og oss!) fantes det fortsatt noen ringrever i bransjen som lenge hadde båret på en drøm om å gjøre noe med Noora. Entusiast-labelen Blue Mood og Grappa-sjef Helge Westbye sendte likegodt Noor til San Jose i California og Kid Andersens Greaseland Studios. Med selvsamme Andersen som maestro og et knippe av drevne musikere fra kretsen rundt The Nightcats, ble Noora Noors bejublede tredjealbum “Soul Deep” til i løpet av tolv svette dager. Noors musikalske uttrykk fikk dermed en sterk dreining i retning av klassisk soul og blues, et uttrykk mange lenge hadde ment passet Noora som hånd i hanske. Det mente åpenbart et samlet pressekorps, og albumet høstet sekkevis av “seksere”. Noora ble da også tildelt en meget fortjent Spellemannpris i klassen “Årets kvinnelige artist”. Noora var for alvor re-etablert blant den ypperst elite av nasjonale utøvere, og de store oppdragsgiverne – som Nobel-konsert og Marniemusikkens oppsetning av «Porgy and Bess» – stod i kø for å sikre seg Nooras gunst. For ikke å si kunst.
En oppfølger til “Soul Deep” var påbegynt og planlagt sluppet i 2012/13, da Noora på mest ulykksalig vis møtte nye helsemessige utfordringer. Nå er hun altså friskmeldt og klar til å bergta publikum i inn- og utland. Når dette albumet kan ferdigstilles er fortsatt noe uklart, men det jobbes intenst i kulissene. To av de som er involvert i det prosjektet, er også med som musikerne i Nooras akustiske trioformat. Vi snakker absolutt ikke om hvem som helst. Både tangentmonsteret Tor Einar (Dr) Bekken og munnspillvirtuos Richard Gjems har et formidabelt rykte i internasjonale blueskretser, og bør også være godt kjent blant Buckleys sitt kjernepublikum. Disse kara har både innspillinger på Blue Mood og et utall opptredener sammen (både som duo og i andre elitekonstellasjoner) rundt om i vårt langstrakte kongerike på sine omfangsrike CVer. Undertegnede mener å være godt innafor når han hevder ingen av de to nevnte spillemenn har særlig mange overmenn i sine respektive disipliner noe sted på kloden. Gled dere folkens – dette kommer til å bli hett. Og svett. Vi forventer å fylle Buckleys til brannsjefens psykologiske bristepunkt denne kvelden.
Müregubben, 9. juli 2015
Noora Noor signerte med bransjegiganten Warner allerede som femtenåring (1994), og var dermed fortsatt ung da hun slapp sitt Stargate-produserte, R’n’B-influerte debutalbum “Curious” fem år senere. Forøvrig til mer enn hyggelige kritikker i dagspressen. Albumet føk langt opp på “VG-lista”, og den egenkomponerte single “Need You” fikk også tung rotasjon på MTV Europe. I kjølvannet av denne oppmerksomheten fulgte det mange prestisjefulle oppdrag, blant annet rollen som Maria Magdalena i Bentein Baardsens 2001-oppsetning av “Jesus Christ Superstar”. I det hele tatt en svært travel periode for Noor. Året etter gikk hun også på en regelrett kollaps, som riktignok hovedsakelig skyldtes tuberkulose.
Derfor kom det ingen oppfølger til debutalbumet før i 2004, med tittelen “All I Am”, også dette på Warner, innspilt i USA og England. Albumet innfridde muligens ikke de kommersielle forventningene plateselskapet hadde bygget seg opp. Samtidig engasjerte Noora seg stadig mer i humanitært arbeid, i prosjekter drevet av organisasjoner som CARE, PLAN og Norsk Folkehjelp.
Hun sang i denne perioden også inn en låt med Mike Scott (Waterboys) for prosjektet “One People”. Oppbakkingen fra plateselskapet rant sakte men sikkert ut i sanden, og de viste ingen tydelige interesser i å fortsette samarbeidet.
Heldigvis for Noor (og oss!) fantes det fortsatt noen ringrever i bransjen som lenge hadde båret på en drøm om å gjøre noe med Noora. Entusiast-labelen Blue Mood og Grappa-sjef Helge Westbye sendte likegodt Noor til San Jose i California og Kid Andersens Greaseland Studios. Med selvsamme Andersen som maestro og et knippe av drevne musikere fra kretsen rundt The Nightcats, ble Noora Noors bejublede tredjealbum “Soul Deep” til i løpet av tolv svette dager. Noors musikalske uttrykk fikk dermed en sterk dreining i retning av klassisk soul og blues, et uttrykk mange lenge hadde ment passet Noora som hånd i hanske. Det mente åpenbart et samlet pressekorps, og albumet høstet sekkevis av “seksere”. Noora ble da også tildelt en meget fortjent Spellemannpris i klassen “Årets kvinnelige artist”. Noora var for alvor re-etablert blant den ypperst elite av nasjonale utøvere, og de store oppdragsgiverne – som Nobel-konsert og Marniemusikkens oppsetning av «Porgy and Bess» – stod i kø for å sikre seg Nooras gunst. For ikke å si kunst.
En oppfølger til “Soul Deep” var påbegynt og planlagt sluppet i 2012/13, da Noora på mest ulykksalig vis møtte nye helsemessige utfordringer. Nå er hun altså friskmeldt og klar til å bergta publikum i inn- og utland. Når dette albumet kan ferdigstilles er fortsatt noe uklart, men det jobbes intenst i kulissene. To av de som er involvert i det prosjektet, er også med som musikerne i Nooras akustiske trioformat. Vi snakker absolutt ikke om hvem som helst. Både tangentmonsteret Tor Einar (Dr) Bekken og munnspillvirtuos Richard Gjems har et formidabelt rykte i internasjonale blueskretser, og bør også være godt kjent blant Buckleys sitt kjernepublikum. Disse kara har både innspillinger på Blue Mood og et utall opptredener sammen (både som duo og i andre elitekonstellasjoner) rundt om i vårt langstrakte kongerike på sine omfangsrike CVer. Undertegnede mener å være godt innafor når han hevder ingen av de to nevnte spillemenn har særlig mange overmenn i sine respektive disipliner noe sted på kloden. Gled dere folkens – dette kommer til å bli hett. Og svett. Vi forventer å fylle Buckleys til brannsjefens psykologiske bristepunkt denne kvelden.
Müregubben, 9. juli 2015
Onsdag 16. september kl 21:00
Rampelys presenterer: Gangfart
Fri entré
Gangfart er et nytt og spennende band med base i Oslo. Disse unge musikerne har skapt oppsikt med sine frekke harmonier og sammensydd kombinasjon av soul, R&B og “west coast”.
Gangfart består av seks unge musikere som møttes på folkehøgskolen Viken i 2015. I dag befinner de seg bl.a. på Norges musikkhøgskole, NLA Høgskolen, UiO og Grieg Akademiet på utøvende og pedagogiske linjer. De har en særegen energi og lekende tilstedeværelse på scenen som gir publikum en underholdende opplevelse av selvskrevene låter. I høst går de i studio for å produsere sin første EP.
Gangfart består av seks unge musikere som møttes på folkehøgskolen Viken i 2015. I dag befinner de seg bl.a. på Norges musikkhøgskole, NLA Høgskolen, UiO og Grieg Akademiet på utøvende og pedagogiske linjer. De har en særegen energi og lekende tilstedeværelse på scenen som gir publikum en underholdende opplevelse av selvskrevene låter. I høst går de i studio for å produsere sin første EP.
|
Gangfart er: Simen Bredesen Hørthe, vokal Øyvind Kløve Kjernlie, gitar Morten Roel Langemyr, gitar Marcus Nilsen, piano Markus Gundersen, bass Torjus Nevland, trommer |
|
Fredag 18. september kl 22:00
Beatles & Stones
cc: 150,-/200,-
Arild Rønsen oversatte i fjor høst “Beatles vs. Stones – hva skjedde EGENTLIG? ”. I anledning lansering av boka, satte han sammen et band under navnet Beatles & Stones, som har vist seg svært så slitesterkt og engasjerende.
Repertoaret hentes i hovedsak fra perioden da disse bandene, som Paul McCartney uttrykte det, “regjerte verden” – seint 60-tall, med et nikk mot storhetsperiode til Stones tidlig på 70-tallet. Halvparten Beatles, halvparten Stones – med solid overvekt på det mest rocka materialet.
Vi lover en veldig trivelig aften her på Buckleys med mange, mange klassikere på løpende bånd, servert av en herlig gjeng med glimt i øyet og rein omtanke for opphavskarene!
Arild Rønsen, vokal/piano
Bjørn Nilsen, gitar
Bård Christiansen, gitar/vokal
Lasse Hafreager, tangenter/vokal
Tore Kneppen, bass
Thorstein Elvestad, trommer
Repertoaret hentes i hovedsak fra perioden da disse bandene, som Paul McCartney uttrykte det, “regjerte verden” – seint 60-tall, med et nikk mot storhetsperiode til Stones tidlig på 70-tallet. Halvparten Beatles, halvparten Stones – med solid overvekt på det mest rocka materialet.
Vi lover en veldig trivelig aften her på Buckleys med mange, mange klassikere på løpende bånd, servert av en herlig gjeng med glimt i øyet og rein omtanke for opphavskarene!
Arild Rønsen, vokal/piano
Bjørn Nilsen, gitar
Bård Christiansen, gitar/vokal
Lasse Hafreager, tangenter/vokal
Tore Kneppen, bass
Thorstein Elvestad, trommer
Lørdag 19. september kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: The Juke Joints (NL)
cc: 200,-/250,-
The Juke Joints fra Nederland har holdt det gående i hele 32 år med deres egen blanding av swing, blues, rock’n’roll, rockabilly, Chicago-blues og zydeco. Bandet platedebuterte i 1986 med “Dancing Shoes” og har etter hvert 14 plateutgivelser på samvittigheten. Ved 2012 Dutch Blues Foundation Awards ble de tildelt prisen for beste nederlandske bluesband.
Albumet “Going To Chicago” fra 2010 ble spilt inn i Rax Trax Studio i Chicago med produsent/gitarist Ronnie Baker Brooks, samt Eddy “The Chief” Clearwater og Ana Popovic som gjesteartister. “Heart On Fire” er den nyeste skiva til The Juke Joints og er blitt til i Westmaas Studios med René van Broekhoven som produsent.
Peter Kempe, vokal/trommer/mandolin
Michel Staat, gitar
Sonnyboy van den Broek, munnspill/vokal/trekkspill
Derk Korpershoek, bass/vokal
Albumet “Going To Chicago” fra 2010 ble spilt inn i Rax Trax Studio i Chicago med produsent/gitarist Ronnie Baker Brooks, samt Eddy “The Chief” Clearwater og Ana Popovic som gjesteartister. “Heart On Fire” er den nyeste skiva til The Juke Joints og er blitt til i Westmaas Studios med René van Broekhoven som produsent.
Peter Kempe, vokal/trommer/mandolin
Michel Staat, gitar
Sonnyboy van den Broek, munnspill/vokal/trekkspill
Derk Korpershoek, bass/vokal
Lørdag 19. september kl 22:00
Kurt Slevigen Trio
cc: 100,-/150,-
Kurt Slevigen er en intens og energisk gitarist med stor forkjærlighet for Chicago-bluesen fra 50- og 60-tallet. Han er en bluespurist som spiller upolert og ærlig og som er meget trofast mot sjangeren. Dette er en mann som er av formeningen at det aller meste av god blues ble spilt inn før 1970. Derfor fremfører han helst låter av de gode, gamle gutta - selve kilden.
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Da han flyttet til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etter hvert en del egen jobbing. Debutskiva, ”West Side From The East Side”, kom i 2002.
Kurt Slevigen, vokal/gitar
Rune Endal, bass
Jacob Willersrud, trommer
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Da han flyttet til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etter hvert en del egen jobbing. Debutskiva, ”West Side From The East Side”, kom i 2002.
Kurt Slevigen, vokal/gitar
Rune Endal, bass
Jacob Willersrud, trommer
Onsdag 23. september kl 21:00
Blue Devotion (18-års aldersgrense denne kvelden)
cc: 50,- /100,- (studentrabatt)
Blue Devotion er bandet til Hans Kristian Nordin, en av Norges mest lovende gitarister. Denne unge mannen vekker også stor oppmerksomhet i utlandet – i løpet av dette året har han vært på turné i England med Stefan Grossman og spilt sammen med rocklegenden Jackson Browne.
I sommer ble han som 16-åring introdusert på Blues From The Top-festivalen i Winter Park i Colorado som en av verdens fire mest lovende bluesgitarister. Deretter bar det rett til renomerte Berklee College of Music sitt sommer-program i Boston, hvor både han og Blue Devotions hovedvokalist Aida Frantzen fikk stipend.
Nå er Hans Kristian tilbake på scenen vår sammen med de unge talentene i Blue Devotion. De byr på bluesrock med ordentlig trøkk – dette blir fryktelig moro!
Hans Kristian Nordin, gitar/vokal
Aida Frantzen, vokal
Tobias Øzeke, tangenter
Lars Olav Brynildsen, bass
Rolf Olav Riddervold, trommer
I sommer ble han som 16-åring introdusert på Blues From The Top-festivalen i Winter Park i Colorado som en av verdens fire mest lovende bluesgitarister. Deretter bar det rett til renomerte Berklee College of Music sitt sommer-program i Boston, hvor både han og Blue Devotions hovedvokalist Aida Frantzen fikk stipend.
Nå er Hans Kristian tilbake på scenen vår sammen med de unge talentene i Blue Devotion. De byr på bluesrock med ordentlig trøkk – dette blir fryktelig moro!
Hans Kristian Nordin, gitar/vokal
Aida Frantzen, vokal
Tobias Øzeke, tangenter
Lars Olav Brynildsen, bass
Rolf Olav Riddervold, trommer
Torsdag 24. september kl 21:00
Martinius Solum (18-års aldersgrense denne kvelden)
cc: 50,-
Martinius Solum har spilt gitar i ca. 12 år og er for tiden en Oslobasert musikkstudent ved Westerdals Oslo ACT.
Han er en aktiv låtskriver og har i løpet av 2015 spilt inn sin aller første EP, “Now”. Den er å finne på SoundCloud og vil i høst også bli tilgjengelig på Spotify, WiMP og iTunes.
Sjangermessig befinner han seg i et musikalsk landskap beslektet med John Mayer, Bernhoft og BigBang.
Martinius Solum, vokal/gitar
Eivind Oftedal, gitar
Daniel Deltchev, gitar/saksofon/lapsteel/kor
Arild Strøm, bass
Marcus Nilsen, orgel/rhodes/piano/kor
Torje Breidablik, trommer
Han er en aktiv låtskriver og har i løpet av 2015 spilt inn sin aller første EP, “Now”. Den er å finne på SoundCloud og vil i høst også bli tilgjengelig på Spotify, WiMP og iTunes.
Sjangermessig befinner han seg i et musikalsk landskap beslektet med John Mayer, Bernhoft og BigBang.
Martinius Solum, vokal/gitar
Eivind Oftedal, gitar
Daniel Deltchev, gitar/saksofon/lapsteel/kor
Arild Strøm, bass
Marcus Nilsen, orgel/rhodes/piano/kor
Torje Breidablik, trommer
Fredag 25. september kl 22:00
John Lindberg Trio (SE)
cc: 200,-/250,- Billettservice
John Lindberg Trio har vært et populært live-band i flere år nå. Gutta elsker det de gjør og det merkes. Bandets sjuende album byr på ekte partyfølelse, og denne fredagskvelden inviterer de til en skikkelig rock’n’roll-fest av grovt kaliber!
Martin Engström, Joakim Dunker og John Lindberg er tre karer fra Dalarna i Sverige. De har den ene foten utålmodig trampende i den moderne rocken og den andre godt begravd i klassisk rockabilly-jord. Deres seneste album “Dig It” kom ut i fjor vår og byr på trioens umiskjennelig sound - ingen forandringer der. En heftig, pulserende hybrid av Beatles, Steve Earle, Stray Cats, Elvis, The Sonics, The Fabulous Thunderbirds og Led Zeppelin. På papiret lyder det nærmest schizofrent, men det høres ikke det minste galt ut!
John Lindberg tok grep om gitaren allerede innen han fylte ti år. Oppvokst i et hjem der rock’n’roll ofte stømmet ut av høytalerne, var det ganske opplagt at det var 50-tallsmusikk som gjaldt. Unggutten fikk sin første betalende gig da han var elleve og gjorde sin første turné som trettenåring. I gymnastiden ble bandet kjent med hverandre i forbindelse med en skoleforestilling, og John Lindberg Rockabilly Trio var dermed et faktum. I 2006 forlot bassisten bandet og Martin Engström tok den ledige plassen. Det samme året slapp de debutskiva som også la grunnlaget for en turné. Etter det har musikken tatt all deres tid – til glede for alle oss andre – for et band!
John Lindberg, vokal/gitar
Martin Engström, bass
Joakim Dunker, trommer
Martin Engström, Joakim Dunker og John Lindberg er tre karer fra Dalarna i Sverige. De har den ene foten utålmodig trampende i den moderne rocken og den andre godt begravd i klassisk rockabilly-jord. Deres seneste album “Dig It” kom ut i fjor vår og byr på trioens umiskjennelig sound - ingen forandringer der. En heftig, pulserende hybrid av Beatles, Steve Earle, Stray Cats, Elvis, The Sonics, The Fabulous Thunderbirds og Led Zeppelin. På papiret lyder det nærmest schizofrent, men det høres ikke det minste galt ut!
John Lindberg tok grep om gitaren allerede innen han fylte ti år. Oppvokst i et hjem der rock’n’roll ofte stømmet ut av høytalerne, var det ganske opplagt at det var 50-tallsmusikk som gjaldt. Unggutten fikk sin første betalende gig da han var elleve og gjorde sin første turné som trettenåring. I gymnastiden ble bandet kjent med hverandre i forbindelse med en skoleforestilling, og John Lindberg Rockabilly Trio var dermed et faktum. I 2006 forlot bassisten bandet og Martin Engström tok den ledige plassen. Det samme året slapp de debutskiva som også la grunnlaget for en turné. Etter det har musikken tatt all deres tid – til glede for alle oss andre – for et band!
John Lindberg, vokal/gitar
Martin Engström, bass
Joakim Dunker, trommer
Lørdag 26. september kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer:
John Primer (US) & Copenhagen Slim Band (DK/SE) m/ Little Boogie Boy (NL)
cc: 200,-/250,-
Denne lørdagsettermiddagen er vi stolte av å kunne presentere Chicagobluesmannen John Primer – en av de siste tradisjonelle bluesartistene med opprinnelige Mississippi-røtter. Den Grammy- og Blues Music Award-nominerte 70-åringen har spilt sin musikk i over fem decennier og er intet mindre enn en levende legende. Sammen med den prisbelønte danske musikeren Nisse Thorbjørn (aka Copenhagen Slim) og hans band, forsterket med den nederlandske bluesmannen “Little Boogie Boy”, aner det oss at vi har en helt spesiell konsertopplevelse i vente.
Født i 1945 i Camden, et lite gårdssamfunn et stykke nord for Mississippis hovedstad Jackson, vokste John Primer opp i en “sharecropper”-families harde virkelighet. Unggutten drømte om et bedre liv og ble henført av musikken til Jimmy Reed, Little Milton og Elmore James som strømmet ut av bestemorens gamle rørradio. Før han lånte sin første gitar åtte år gammel hadde han klimpret på en hjemmesnekret gitar satt opp på husveggen med en kostestreng, to spikre og to steiner for å gjøre det stramt. Hvem ville ha trodd at det høyeste ønsket – å spille blues sammen med sin store helt Muddy Waters – faktisk ville gå i oppfyllelse mange år senere.
Som rastløs 18-åring fulgte han i sporene til sine mentorer og migrerte til Chicago høsten 1963. I en epoke da byens moderne elektriske blues-sound var i ferd med å skapes, fikk han raskt jobber i de mange klubber og barer på The South Side. Jamming til langt på natt og øving på dagtid resulterte i et stadig ekspandere repertoar og utviklingen av hans egne unike stil.
I 1974 overtok John Primer jobben som gitarist i husbandet på legendariske Theresa’s Lounge. De neste syv årene spilte han med storheter som Junior Wells, James Cotton og Buddy Guy og var spesielt influert av den tidligere Muddy Waters-gitaristen Sammy Lawhorn, som lærte ham å spille slidegitar.
Mesterlåtskriveren og bassisten Willie Dixon overtalte Primer å bli med i The Chicago Blues All-Stars i 1979. Året etter ble han rekruttert til The Muddy Waters Band både som gitarist og bandleder og ble med Muddy til hans død i 1993. Deretter turnerte han som bandleder med Magic Slim & The Teardrops i hele 14 år, før han startet sin solokarriere hos plateselskapet Wolf Records. Med utgivelsen av “The Real Deal” på Atlantic Records i 1995 var dagene som “sideman” definitivt over, og siden har han vært på veien med John Primer & The Real Deal.
John Primer og Nisse Thorbjørn spilte sammen for første gang i Chicago, da dansken var med som gjestesolist, inviteret på scenen av munnspilleren i Primers band. Det var også i Chicago at Nisse Thorbjørn for første gang ble kalt “Copenhagen Slim”.
Nisse Thorbjørn vant prisen som “Årets Danske Bluesnavn” i 2009 etter utgivelsen av debutalbumet “CPH SLIM”. Han har siden da turnert med sitt Copenhagen Slim Band, og det er også blitt flere turneer med John Primer.
Hein “Little Boogie Boy” Meijer vanker i Amsterdams bluesmiljø og er kjent som en av Hollands beste sangere og gitarister innenfor sjangeren.
John Primer, gitar/vokal
Nisse “Copenhagen Slim” Thorbjørn, munnspill/vokal/ gitar
Hein “Little Boogie Boy” Meijer, gitar/vokal
Magnus Lanshammar, bass
Michael Strange, trommer
Født i 1945 i Camden, et lite gårdssamfunn et stykke nord for Mississippis hovedstad Jackson, vokste John Primer opp i en “sharecropper”-families harde virkelighet. Unggutten drømte om et bedre liv og ble henført av musikken til Jimmy Reed, Little Milton og Elmore James som strømmet ut av bestemorens gamle rørradio. Før han lånte sin første gitar åtte år gammel hadde han klimpret på en hjemmesnekret gitar satt opp på husveggen med en kostestreng, to spikre og to steiner for å gjøre det stramt. Hvem ville ha trodd at det høyeste ønsket – å spille blues sammen med sin store helt Muddy Waters – faktisk ville gå i oppfyllelse mange år senere.
Som rastløs 18-åring fulgte han i sporene til sine mentorer og migrerte til Chicago høsten 1963. I en epoke da byens moderne elektriske blues-sound var i ferd med å skapes, fikk han raskt jobber i de mange klubber og barer på The South Side. Jamming til langt på natt og øving på dagtid resulterte i et stadig ekspandere repertoar og utviklingen av hans egne unike stil.
I 1974 overtok John Primer jobben som gitarist i husbandet på legendariske Theresa’s Lounge. De neste syv årene spilte han med storheter som Junior Wells, James Cotton og Buddy Guy og var spesielt influert av den tidligere Muddy Waters-gitaristen Sammy Lawhorn, som lærte ham å spille slidegitar.
Mesterlåtskriveren og bassisten Willie Dixon overtalte Primer å bli med i The Chicago Blues All-Stars i 1979. Året etter ble han rekruttert til The Muddy Waters Band både som gitarist og bandleder og ble med Muddy til hans død i 1993. Deretter turnerte han som bandleder med Magic Slim & The Teardrops i hele 14 år, før han startet sin solokarriere hos plateselskapet Wolf Records. Med utgivelsen av “The Real Deal” på Atlantic Records i 1995 var dagene som “sideman” definitivt over, og siden har han vært på veien med John Primer & The Real Deal.
John Primer og Nisse Thorbjørn spilte sammen for første gang i Chicago, da dansken var med som gjestesolist, inviteret på scenen av munnspilleren i Primers band. Det var også i Chicago at Nisse Thorbjørn for første gang ble kalt “Copenhagen Slim”.
Nisse Thorbjørn vant prisen som “Årets Danske Bluesnavn” i 2009 etter utgivelsen av debutalbumet “CPH SLIM”. Han har siden da turnert med sitt Copenhagen Slim Band, og det er også blitt flere turneer med John Primer.
Hein “Little Boogie Boy” Meijer vanker i Amsterdams bluesmiljø og er kjent som en av Hollands beste sangere og gitarister innenfor sjangeren.
John Primer, gitar/vokal
Nisse “Copenhagen Slim” Thorbjørn, munnspill/vokal/ gitar
Hein “Little Boogie Boy” Meijer, gitar/vokal
Magnus Lanshammar, bass
Michael Strange, trommer
Lørdag 26. september kl 22:00
The Police Tribute Band
cc: 150,-
Med den dyktige musikeren og sangeren Jan Ole Kristensen i spissen, er denne lørdagskvelden viet en hyllest til The Police – “verdens tøffeste trio”, ifølge tribute-orkesteret - som stiller med den opprinnelige besetningen fra 2001.
På slutten av 70-tallet og frem til midten av 80-tallet var The Police (Sting, Andy
Summers og Stewart Copeland) et av verdens største band. De var blant de første av
New Wave-gruppene til å oppnå kommersiell suksess og skapte en helt egen sound
med deres kombinasjon av reggae, pop, punk og jazz.
Låter som “Message In A Bottle”, “Don't Stand So Close To Me” og “Every Little Thing She Does Is Magic” er en selvfølge på kveldens settliste, men det er tvilsomt om vi blir servert noe signert Sting fra etter 1983 under denne seansen – kryss fingre.
Jan Ole Kristensen, bass/vokal
Olav Lystrup Thesen, gitar/kor
Stefan Skånseng, trommer/kor
På slutten av 70-tallet og frem til midten av 80-tallet var The Police (Sting, Andy
Summers og Stewart Copeland) et av verdens største band. De var blant de første av
New Wave-gruppene til å oppnå kommersiell suksess og skapte en helt egen sound
med deres kombinasjon av reggae, pop, punk og jazz.
Låter som “Message In A Bottle”, “Don't Stand So Close To Me” og “Every Little Thing She Does Is Magic” er en selvfølge på kveldens settliste, men det er tvilsomt om vi blir servert noe signert Sting fra etter 1983 under denne seansen – kryss fingre.
Jan Ole Kristensen, bass/vokal
Olav Lystrup Thesen, gitar/kor
Stefan Skånseng, trommer/kor
Mandag 28. september kl 21:00
Eric Martin m/ Jimmy James (US)
cc: 250,-
Amerikaneren Eric Lee Martin (f. 1960) er nok mest kjent som vokalist og frontfigur i Mr. Big - et stjernelag som ellers består av Paul Gilbert på gitar, Billy Sheehan på bass og Pat Torpey på trommer. Bandet ble dannet i 1988 og signerte kontrakt med Atlantic Records påfølgende år. Rockekvartetten opplevde stor suksess med seks studioalbum, flere hitsingler og seks storselgende live-CDer. Storslageren “To Be With You”, fra deres andre album, toppet hitlistene i 15 land.
Eric Martin startet sin karriere som vokalist på slutten av 70-tallet i et San Francisco-band som kalte seg “415”. Med dette ensemblet spilte han hundrevis av oppvarmingsjobber for etablerte artister som Billy Squire, Hall & Oates, Journey, ZZ Top og Foreigner. Som The Eric Martin Band platedebuterte de med “Sucker For A Pretty Face” (1983) på Elektra/Asylum Records, men bandmedlemmene gikk hver til sitt midt på 80-tallet etter en ZZ Top-turne. Eric fortsatte å skrive kvalitets/kremlåter og slapp to soloskiver før han slo seg sammen med Sheehan, Torpey og Gilbert for å starte Mr. Big.
Innimellom konsertvirksomhet med Mr. Big, fortsetter evigunge Eric Martin å spille inn plater og turnerer jevnlig i Europe, Nord- og Sør-Amerika, Australia, India og Japan som soloartist. Han er for tiden ute på veien med et høyoktan akustisk show og et repertoar bestående av både solomateriale og kjente Mr. Big-låter.
Med seg denne gangen har han sanger, låtskriver og multi-instrumentalist Jimmy James som for tiden er bosatt i Tampa i Florida.
Jimmy James er mest kjent for å ha vært medlem i powerpop-bandet Tommy Tutone som hadde en slager med “867-5309/Jenny” i 1981. Han har turnert verden rundt og spilt med artister som Mike Tramp/White Lion, Animotion, Bad Company, Lou Christie, Brenda Lee, The Marvellettes, Fabian, The Coasters og The Cadillacs.
Eric Martin startet sin karriere som vokalist på slutten av 70-tallet i et San Francisco-band som kalte seg “415”. Med dette ensemblet spilte han hundrevis av oppvarmingsjobber for etablerte artister som Billy Squire, Hall & Oates, Journey, ZZ Top og Foreigner. Som The Eric Martin Band platedebuterte de med “Sucker For A Pretty Face” (1983) på Elektra/Asylum Records, men bandmedlemmene gikk hver til sitt midt på 80-tallet etter en ZZ Top-turne. Eric fortsatte å skrive kvalitets/kremlåter og slapp to soloskiver før han slo seg sammen med Sheehan, Torpey og Gilbert for å starte Mr. Big.
Innimellom konsertvirksomhet med Mr. Big, fortsetter evigunge Eric Martin å spille inn plater og turnerer jevnlig i Europe, Nord- og Sør-Amerika, Australia, India og Japan som soloartist. Han er for tiden ute på veien med et høyoktan akustisk show og et repertoar bestående av både solomateriale og kjente Mr. Big-låter.
Med seg denne gangen har han sanger, låtskriver og multi-instrumentalist Jimmy James som for tiden er bosatt i Tampa i Florida.
Jimmy James er mest kjent for å ha vært medlem i powerpop-bandet Tommy Tutone som hadde en slager med “867-5309/Jenny” i 1981. Han har turnert verden rundt og spilt med artister som Mike Tramp/White Lion, Animotion, Bad Company, Lou Christie, Brenda Lee, The Marvellettes, Fabian, The Coasters og The Cadillacs.
Tirsdag 29. september kl 21:00
Steve Forbert (US)
cc: 330,- (inkl. avgift) Billettservice
Som 21-åring satte Steve Forbert seg på bussen til New York City med en visjon om en musikk- karriere. Den unge mannen fra Meridian i Mississippi jobbet seg raskt opp fra vekslepenger ved Grand Central Station til storstadens klubber, hvor han delte scenen med og varmet opp for artister som The Ramones, Talking Heads, John Cale og Television.
Debutalbumet “Alive on Arrival” fra 1978 fikk stor oppmerksomhet og regnes av mange som en klassiker. En av Rolling Stone Magazines redaktører, David Wild, skrev nylig: “now or then, you would be hard-pressed to find a debut effort that was simultaneously as fresh and accomplished as ‘Alive on Arrival’ . . . it was like a great first novel by a young author who somehow managed to split the difference between Mark Twain and J.D. Salinger.”
Den nærmest obligatoriske Dylan-sammenligningen uteble ikke, og med det kritikerroste andre-albumet, “Jackrabbit Slim”, fikk han internasjonal ry som en solid sanger og låtskriver med sin egen miks av folk, blues, country og poprock. Hit-singelen, “Romeo’s Tune”, klatret opp til en 11. plass på Billboard Hot 100-listen i 1980.
Videre listesuksess og et bredere gjennombrudd har mystisk nok latt vente på seg, men etter de to første utgivelsene er det kommet en jevn strøm av velkomponerte, poetiske sanger på album som “Little Stevie Orbit”, “Streets of This Town”, “The American in Me”, “Mission of the Crossroad Palms” og “Evergreen Boy”. Platen “Any Old Time” er en hyllest til “countrymusikkens far” Jimmie Rodgers og ble nominert til en Grammy-pris i 2004. Låtene hans er spilt inn av bl.a. Rosanne Cash, Marty Stuart og Keith Urban, og i 2006 ble Forbert innlemmet i Mississippi Music Hall of Fame.
Som få andre, er Steve Forbert i stand til å trollbinde sitt publikum kun bevæpnet med sin særpregede og rustne stemme, munnspillet om halsen og en akustisk gitar. I en alder av 60 år - og godt inn i sitt tredje decennium som en slags moderne rocketrubadur - viser han ingen tegn til stagnasjon. Han skriver bare bedre og bedre - og jobber stadig hardere.
Høsten 2012 slapp Forbert studioalbum nummer 14, “Over With You”, og i våres kom “A Safe Past Tense” - en samling av 'outtakes' og demoversjoner fra “Over With You”. Det meldes om at en ny plate med tittel “Compromised” er like om hjørnet.
Denne tirsdagskvelden er gitarist Neil Lochiel medkompanjong på scenen.
Debutalbumet “Alive on Arrival” fra 1978 fikk stor oppmerksomhet og regnes av mange som en klassiker. En av Rolling Stone Magazines redaktører, David Wild, skrev nylig: “now or then, you would be hard-pressed to find a debut effort that was simultaneously as fresh and accomplished as ‘Alive on Arrival’ . . . it was like a great first novel by a young author who somehow managed to split the difference between Mark Twain and J.D. Salinger.”
Den nærmest obligatoriske Dylan-sammenligningen uteble ikke, og med det kritikerroste andre-albumet, “Jackrabbit Slim”, fikk han internasjonal ry som en solid sanger og låtskriver med sin egen miks av folk, blues, country og poprock. Hit-singelen, “Romeo’s Tune”, klatret opp til en 11. plass på Billboard Hot 100-listen i 1980.
Videre listesuksess og et bredere gjennombrudd har mystisk nok latt vente på seg, men etter de to første utgivelsene er det kommet en jevn strøm av velkomponerte, poetiske sanger på album som “Little Stevie Orbit”, “Streets of This Town”, “The American in Me”, “Mission of the Crossroad Palms” og “Evergreen Boy”. Platen “Any Old Time” er en hyllest til “countrymusikkens far” Jimmie Rodgers og ble nominert til en Grammy-pris i 2004. Låtene hans er spilt inn av bl.a. Rosanne Cash, Marty Stuart og Keith Urban, og i 2006 ble Forbert innlemmet i Mississippi Music Hall of Fame.
Som få andre, er Steve Forbert i stand til å trollbinde sitt publikum kun bevæpnet med sin særpregede og rustne stemme, munnspillet om halsen og en akustisk gitar. I en alder av 60 år - og godt inn i sitt tredje decennium som en slags moderne rocketrubadur - viser han ingen tegn til stagnasjon. Han skriver bare bedre og bedre - og jobber stadig hardere.
Høsten 2012 slapp Forbert studioalbum nummer 14, “Over With You”, og i våres kom “A Safe Past Tense” - en samling av 'outtakes' og demoversjoner fra “Over With You”. Det meldes om at en ny plate med tittel “Compromised” er like om hjørnet.
Denne tirsdagskvelden er gitarist Neil Lochiel medkompanjong på scenen.
Onsdag 30. september kl 21:00
Norsk Americana Forum & Buckleys presenterer:
Oslo Opry - Country Girls Night Out
cc: 150,-
Med septemberutgaven av Oslo Opry ønsker vi velkommen til damenes aften med Benedicte Brænden, Signe Marie Rustad og Malin Pettersen.
Kveldens verter er Tore Andersen og Ottar “Big Hand” Johansen, og som vanlig er honky-tonk gutta i A-11 på plass.
Ivar Thomas, bass/vokal
Ian Fredrick Johannessen, gitarer
Tore Andersen, vokal/gitar
Tore Blestrud, pedalsteel-gitar
Bjørn Haglund, trommer/vokal
Kveldens verter er Tore Andersen og Ottar “Big Hand” Johansen, og som vanlig er honky-tonk gutta i A-11 på plass.
Ivar Thomas, bass/vokal
Ian Fredrick Johannessen, gitarer
Tore Andersen, vokal/gitar
Tore Blestrud, pedalsteel-gitar
Bjørn Haglund, trommer/vokal
