Tirsdag 3. september kl 21:00
Rootsy presenterer: Slowfox (SE) + Ellen Sundberg (SE) - Plateslipp
cc: 100,-
Fra Sverige får vi denne tirsdagskvelden besøk av to unge og meget begavede låtskrivere og sangere. Begge gir i disse dager ut sine
respektive debutalbum.
respektive debutalbum.
|
Ellen Sundberg - "Black Raven" Ellen Sundberg er 20 år og kommer fra den lille byen Bjärme i Jämtland, hvor hun ved siden av å jobbe på den lokale ICA-butikken, sysler med å spille gitar, synge og skrive låter. Sang- og låtskrivermessig har hun mye til felles med jevnaldrende artister som søstrene i First Aid Kit, da hun klarer å skape moderne komposisjoner som samtidig har noe klassisk over seg. Hun behersker rock, pop og country, kan sin Neil Young og Gene Clark, men er også påvirket av mer nåtidige ikoner som Bright Eyes og Jack White. Hun har vanket i de rette kretsene og anvender nå sin samlede erfaring til å skape musikk med røtter og et sterkt personlig uttrykk. En anmelder har beskrevet musikken hennes som jämtländsk americana med et vemodig anslag, mens en annen har kalt den for grunge-americana. Ellen Sundberg kan umulig bli noe annet enn et spennende nytt bekjentskap for oss! Etter en rekke slippkonserter, går ferden videre til Nashville for en spilling på Americana Music Festival og deretter legger hun ut på en seks-ukers Europaturné som oppvarmer for Israel Nash Gripka (Cafe Mono søndag 10. november kl 21:00). Slow Fox - "Like The Birds" Slow Fox er en blanding av amerikansk og västerbottnisk vemod, levert av den unge Umeå-musikeren og låtskriveren Sofia Henricsson. Med høye ambisjoner og influenser som Gillian Welch, Allison Krauss og Mary Chapin Carpenter, har 28-åringen skrevet samtlige låter på dette sterke debutalbumet. Platen har vokst fram i fred og ro – låtene er blitt testet live, og ulike arrangement har blitt prøvd ut i øvingslokalet og i studio. Sakte men sikkert har hver sang fått sin definitive form. ”Like The Birds” er produsert, innspilt, mikset og mastret av Pelle Henricsson i Tonteknik i Umeå. Åpningssporet ”Morning After” er mikset i USA av Ryan Hewitt (Tom Morello, Dixie Chicks, Sheryl Crow, Avett Brothers). |
|
Onsdag 4. september kl 21:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Rick Estrin & The Nightcats (US)
cc: 200,-/250,-
Rick Estrin rangeres blant verdens aller fineste munnspillere, og i Memphis nå i mai ble han vinner av den prestisjetunge Blues Music Award for årets beste bluesmunnspiller. Han er dessuten en sjelfull sanger, fremragende låtskriver og fargerik showmann.
Født i San Francisco i 1949, har Rick Estrin alltid valgt å gå sine egne veier. Allerede som tiåring vanket han i det tøffe miljøet rundt Market Street-området. Han oppdaget enda en ny verden da en eldre søster ga han Ray Charles platen “The Genius Sings The Blues”. Flere album med artister som Jimmy Reed, Champion Jack Dupree, Mose Allison og Nina Simone fulgte. Innen han var tenåring, identifiserte Estrin seg helt med den urbane afro-amerikanske kulturen rundt seg.
Han fikk sitt første munnspill som 15-åring, og tre år senere var han flink nok til å innta byens bluesklubber. Nærmest umiddelbart etter å ha jammet med bluesmesteren Lowell Fulson, ble han hyret inn til fem oppvarmingsjobber for R&B-legenden Z.Z. Hill.
19 år gammel flyttet han så til bluesmekkaen Chicago og spilte med South Side-bluesmenn som Johnny Young, Eddie Taylor, Sam Lay og Johnny Littlejohn, før han møtte og jammet med en begeistret Muddy Waters som fortalte ham: “You outta sight, boy! You got that sound, boy! You play like a man, boy!” Muddy ville faktisk ha Estrin med seg på turné, men noe så banalt som et tapt anrop gjorde at det aldri ble noe av.
Rick Estrin flyttet omsider tilbake til San Francisco, hvor han møtte matematikkstudenten og gitarbegavelsen Charlie Baty. Sammen startet de Little Charlie & The Nightcats i 1976. Bandet blandet tradisjonell Chicagoblues med rock’n’roll, swing og jumpblues og slapp debutskiva “All The Way Crazy” i 1987. I tillegg til glimrende munnspill- og sangferdigheter, bidro ikke minst Estrins kapasiteter som komponist og tekstforfatter til den fabelaktige suksessen som fulgte. Willie Dixon, Leiber & Stoller, Sonny Boy Williamson II, Percy Mayfield og Detroit bluesmannen Baby Boy Warren figurerer blant de største låtskriverinfluenser.
Etter mer enn 30 år og ni plater, valgte Charlie Baty å si farvel til turnélivet og forlot bandet i 2008 – og dermed ble navnet skiftet til Rick Estrin & The Nightcats. Å finne en ny gitarist av samme kaliber, som kunne erstatte Batys særegne og litt smågale stil, var selvsagt ingen enkel affære.
Valget falt på 27 år gamle Christoffer “Kid” Andersen fra Telemark, som nylig hadde sluttet hos en annen munnspill-legende, Charlie Musselwhite. “Kid's a fearless nut on the guitar,” sier Estrin. “He's really the only guy who could fit in with us.” Kid har bodd i California siden 2001 da han flyttet til ut som 21-åring for å livnære seg som bluesgitarist – noe han har klart med imponerende suksess. I vår var han nominert til Blues Music Award i katagorien Gibson Guitar Player of the Year. Det er første gangen en nordmann er nominert til gitarprisen i Blues Foundations kåring!
Rick Estrin & The Nightcats er for tiden plateaktuelle med “One Wrong Turn”. Albumet kom ut på Alligator Records i fjor og har fått glimrende
omtaler.
Rick Estrin, vokal/munnspill
Kid Andersen, gitar
Lorenzo Farrell, bass
J. Hansen, trommer
Født i San Francisco i 1949, har Rick Estrin alltid valgt å gå sine egne veier. Allerede som tiåring vanket han i det tøffe miljøet rundt Market Street-området. Han oppdaget enda en ny verden da en eldre søster ga han Ray Charles platen “The Genius Sings The Blues”. Flere album med artister som Jimmy Reed, Champion Jack Dupree, Mose Allison og Nina Simone fulgte. Innen han var tenåring, identifiserte Estrin seg helt med den urbane afro-amerikanske kulturen rundt seg.
Han fikk sitt første munnspill som 15-åring, og tre år senere var han flink nok til å innta byens bluesklubber. Nærmest umiddelbart etter å ha jammet med bluesmesteren Lowell Fulson, ble han hyret inn til fem oppvarmingsjobber for R&B-legenden Z.Z. Hill.
19 år gammel flyttet han så til bluesmekkaen Chicago og spilte med South Side-bluesmenn som Johnny Young, Eddie Taylor, Sam Lay og Johnny Littlejohn, før han møtte og jammet med en begeistret Muddy Waters som fortalte ham: “You outta sight, boy! You got that sound, boy! You play like a man, boy!” Muddy ville faktisk ha Estrin med seg på turné, men noe så banalt som et tapt anrop gjorde at det aldri ble noe av.
Rick Estrin flyttet omsider tilbake til San Francisco, hvor han møtte matematikkstudenten og gitarbegavelsen Charlie Baty. Sammen startet de Little Charlie & The Nightcats i 1976. Bandet blandet tradisjonell Chicagoblues med rock’n’roll, swing og jumpblues og slapp debutskiva “All The Way Crazy” i 1987. I tillegg til glimrende munnspill- og sangferdigheter, bidro ikke minst Estrins kapasiteter som komponist og tekstforfatter til den fabelaktige suksessen som fulgte. Willie Dixon, Leiber & Stoller, Sonny Boy Williamson II, Percy Mayfield og Detroit bluesmannen Baby Boy Warren figurerer blant de største låtskriverinfluenser.
Etter mer enn 30 år og ni plater, valgte Charlie Baty å si farvel til turnélivet og forlot bandet i 2008 – og dermed ble navnet skiftet til Rick Estrin & The Nightcats. Å finne en ny gitarist av samme kaliber, som kunne erstatte Batys særegne og litt smågale stil, var selvsagt ingen enkel affære.
Valget falt på 27 år gamle Christoffer “Kid” Andersen fra Telemark, som nylig hadde sluttet hos en annen munnspill-legende, Charlie Musselwhite. “Kid's a fearless nut on the guitar,” sier Estrin. “He's really the only guy who could fit in with us.” Kid har bodd i California siden 2001 da han flyttet til ut som 21-åring for å livnære seg som bluesgitarist – noe han har klart med imponerende suksess. I vår var han nominert til Blues Music Award i katagorien Gibson Guitar Player of the Year. Det er første gangen en nordmann er nominert til gitarprisen i Blues Foundations kåring!
Rick Estrin & The Nightcats er for tiden plateaktuelle med “One Wrong Turn”. Albumet kom ut på Alligator Records i fjor og har fått glimrende
omtaler.
Rick Estrin, vokal/munnspill
Kid Andersen, gitar
Lorenzo Farrell, bass
J. Hansen, trommer
Torsdag 5. september kl 21:00
Stuart Warburton (UK)
cc: 150,-
Denne septemberkvelden får vi besøk av den britiske låtskriveren og sangeren Stuart Warburton. Han har vært i Norge en rekke ganger tidligere og er en populær mann på klubbscener og bl.a. countryfestivalene i Seljord og på Vinstra.
Stuart Warburton har en fortid som frontmann i The Rhythmaires, et av Englands fremste rockabilly/R&B-band. I tillegg til å være vokalist, munnspiller og tenorsaksofonist, leverte Stuart også egenkomponert materiale til ensemblets repertoar. The Rhythmaires holdt sammen i 22 år frem til 2005, og underveis slo Stuarts gryende låtskrivertalent ut i full blomst.
Bury-gutten står for sin egen britisk variant av americana-influert rootsmusikk. Han er sterkt påvirket av klassisk country, rock’n’roll, lyden av soul/R&B fra Muscle Shoals-studioet og ikke minst, en låtskrivertradisjon som rommer helter som Townes Van Zandt, Guy Clark og John Prine.
I fjor høst, i en alder av 52 år, ga Stuart Warburton endelig ut sin solodebutskive. Albumet ”Telemark” ble innspilt i Skien i løpet av fjoråret med Halvor Halvorsen i produsentstolen og Stuarts mangeårige musikalske samarbeidspartner, Jamie Fildes, på gitar. En flott gjeng norske musikere har medvirket på platen, bl.a. stålgitarmester Tore Blestrud.
Kveldens konsert innledes med et solosett, og deretter vil Stuart få selskap på scenen av sitt norske band.
Stuart Warburton, vokal/gitar
Daniel Vidarson Gullien, gitar
Ivar Thomas, bass
Halvor Halvorsen, trommer
Stuart Warburton har en fortid som frontmann i The Rhythmaires, et av Englands fremste rockabilly/R&B-band. I tillegg til å være vokalist, munnspiller og tenorsaksofonist, leverte Stuart også egenkomponert materiale til ensemblets repertoar. The Rhythmaires holdt sammen i 22 år frem til 2005, og underveis slo Stuarts gryende låtskrivertalent ut i full blomst.
Bury-gutten står for sin egen britisk variant av americana-influert rootsmusikk. Han er sterkt påvirket av klassisk country, rock’n’roll, lyden av soul/R&B fra Muscle Shoals-studioet og ikke minst, en låtskrivertradisjon som rommer helter som Townes Van Zandt, Guy Clark og John Prine.
I fjor høst, i en alder av 52 år, ga Stuart Warburton endelig ut sin solodebutskive. Albumet ”Telemark” ble innspilt i Skien i løpet av fjoråret med Halvor Halvorsen i produsentstolen og Stuarts mangeårige musikalske samarbeidspartner, Jamie Fildes, på gitar. En flott gjeng norske musikere har medvirket på platen, bl.a. stålgitarmester Tore Blestrud.
Kveldens konsert innledes med et solosett, og deretter vil Stuart få selskap på scenen av sitt norske band.
Stuart Warburton, vokal/gitar
Daniel Vidarson Gullien, gitar
Ivar Thomas, bass
Halvor Halvorsen, trommer
Fredag 6. september kl 22:30
Sandline + We Are Ivy
cc: 100,-
Sandline er et countryfolk-prosjekt som så dagens lys i 2010 med demoen ”Sparrow Star”,
etterfulgt av ”Sand, Line, Sky” i 2011.
Tekst og atmosfære står sentralt i Sandlines univers. Lyrikken gis både plass, tid og fokus. Tematikken er uomtvistelig mørk og kretser om tap, sorg og død.
Bak lap steel-gitarer, munnspill, banjoer, gitarer, perkusjon, bass, piano og vokal, skjuler det seg et enmanns singer/songwriter-konsept i form av Nesodden-mannen Anlov Peter Mathiesen. På scenen stiller han dog alene med gitar og munnspill – med varierende gjester, medmusikanter og instrumenter.
Med sin bakgrunn i tungrock og sans for det melankolske, kombinerer han alternativ country, britisk folkemusikk og Hill Country blues.
Denne noe spesielle og tørre stilmiksen kan best klassifiseres som kontinental countryfolk. Relevante referanser er Dead Man Winter, Ryan Bingham, Jason Molina, Neil Young, Robert Earl Keen, Mississippi Fred McDowell og Horse Feathers.
Sandline jobber for tiden med en ny innspilling med den joviale arbeidstittelen ”River Creek, Demon Cold”. Det blir hovedsakelig låter fra denne han spiller i kveld.
Det blir nedstrippet og vakkert når Lars Nordby og Tale Hendnes i duoen We Are Ivy holder konsert hos oss denne fredagskvelden. Med bena plantet i country, pop, blues, bluegrass samt en og annen hymne, lager disse to søt musikk for lange kvelder.
We Are Evy-prosjektet ble startet i 2012, og duoen har rukket å gjøre et solid knippe vellykkede konserter, med hovedscenen på Audunbakkenfestivalen 2013 som foreløpig høydepunkt.
Lars Nordby, gitar/vokal
Tale Hendnes, micro-orgel/vokal
etterfulgt av ”Sand, Line, Sky” i 2011.
Tekst og atmosfære står sentralt i Sandlines univers. Lyrikken gis både plass, tid og fokus. Tematikken er uomtvistelig mørk og kretser om tap, sorg og død.
Bak lap steel-gitarer, munnspill, banjoer, gitarer, perkusjon, bass, piano og vokal, skjuler det seg et enmanns singer/songwriter-konsept i form av Nesodden-mannen Anlov Peter Mathiesen. På scenen stiller han dog alene med gitar og munnspill – med varierende gjester, medmusikanter og instrumenter.
Med sin bakgrunn i tungrock og sans for det melankolske, kombinerer han alternativ country, britisk folkemusikk og Hill Country blues.
Denne noe spesielle og tørre stilmiksen kan best klassifiseres som kontinental countryfolk. Relevante referanser er Dead Man Winter, Ryan Bingham, Jason Molina, Neil Young, Robert Earl Keen, Mississippi Fred McDowell og Horse Feathers.
Sandline jobber for tiden med en ny innspilling med den joviale arbeidstittelen ”River Creek, Demon Cold”. Det blir hovedsakelig låter fra denne han spiller i kveld.
Det blir nedstrippet og vakkert når Lars Nordby og Tale Hendnes i duoen We Are Ivy holder konsert hos oss denne fredagskvelden. Med bena plantet i country, pop, blues, bluegrass samt en og annen hymne, lager disse to søt musikk for lange kvelder.
We Are Evy-prosjektet ble startet i 2012, og duoen har rukket å gjøre et solid knippe vellykkede konserter, med hovedscenen på Audunbakkenfestivalen 2013 som foreløpig høydepunkt.
Lars Nordby, gitar/vokal
Tale Hendnes, micro-orgel/vokal
Lørdag 7. september kl 16:00
OBK presenterer: Amund Maarud Band
cc: 200,-/250,- Billettservice
Den driftige og talentfulle gitaristen, vokalisten og låtskriveren Amund Maarud har med årene blitt et velkjent navn for de fleste som er glad i rock, roots og blues. Det er en glede for oss å endelig ha han tilbake på Buckleys-scenen med sitt fyrverkeri av et band!
Siden forrige besøk har Amund vært en travel opptatt herremann. Han har rukket å gi ut to kritikerroste album, begge spilt inn i eget studio, Snaxville Studio, hjemme på gården i Skogbygda. Plate “Electric” ble belønnet med Spellemannprisen 2011 i kategorien blues. Oppfølgeren “Dirt” som kom høsten 2012, fikk tilsvarende flotte omtaler og en Spellemannprisnominasjon. Det har blitt spillinger på en rekke av landets mest profilerte festivaler, og fjorårets suksessrunde ble avsluttet med en svært minneverdig framførelse av Prøysens “Romjulsdrøm” foran hundretusener av fjernsynsseere under NRKs Jul På Slottet.
Sammen med sin yngre bror Henrik på slagverk og faren på bass, startet Amund som seksåring bandet MaarudKara. Allerede da han var ti år gammel hadde han bestemt seg for å bli bluesgitarist på heltid. Da kompis og nabogutt Simen Aanerud fikk en tangentfjøl til jul, og kunne la trekkspillet hvile litt, ble besetningen utvidet.
Etter elleve år med mye spilling, albumutgivelsen “First Blues” på Tylden & Co og en andreplass i Talentiaden på NRK, var tiden moden for noe nytt.
Mens gutta var medlemmer av husbandet på Muddy Waters med Bill Troiani på bass, ble mange av oss kjent med Amund og Henrik for første
gang – og vi har frydet oss over å se talentene blomstre med årene. Soloprosjektet Amund Maarud Band ble startet i 2000. Det første albumet, “Ripped, Stripped And Southern Fried”, var produsert av Seasick Steve og ble nominert til Spellemannprisen 2003 i klassen blues/country. Oppfølgeren “Commotion” kom året etter og fikk også fine kritikker.
Per Tobro og Eirik Tovsrud Knutsen ble med i bandet, og musikken begynte å dreie mer fra amerikansk 50- og 60-talls svart blues til britisk blues og bluesbasert rock, med fokus på band som Led Zeppelin, Cream, Hendrix og The Who. Samtidig meldte det seg et behov for nye musikalske utfordringer, og etter hvert kom dermed overgangen fra Amund Maarud til Amund Maarud & The Grand, og til slutt bare The Grand. I 2007 slapp de en EP etterfulgt av et album, begge selvtitulerte og utgitt på The Grand Recordings.
Da The Grand ble lagt i hvilemodus, bestemte Amund seg for å flytte hjem igjen til Skogbygda. Bror Henrik har vært med på alle prosjekter, og i 2010 oppsto bluespunk duoen Morudes for å få utløp for mer fuzz, bråk og spontanitet. Solobandets gjenoppstandelse var også i emning da pianist Simen Aanerud flyttet hjem til bygda, etter åtte år som musiker og artist på New Zealand. Med Egil Stemkens på bass og Bendik Brænne på saksofon var besetningen komplett og arbeidet med nytt solomateriale kunne starte.
Dette bringer oss inn i nåtiden, hvor brødrene Maarud er i full gang med de siste forberedelsene før innspilling av nytt materiale for å følge opp suksessen med albumene “Dirt” og “Electric”. Resultatet forventes å komme ut neste år. Vi gleder oss allerede!
Amund Maarud Band er dynamitt på scenen og en opplevelse du ikke bør være foruten. Ta turen innom, da vel!
“Skogbygdas store sønn Amund Maarud er i sitt livs plateform på rykende ferske “Dirt”. “Dirt” er et høyspent fyrverkeri av en plate. Den oser av drivende svett, skitten rock med elementer av både blues og soul, og er stinn av røffe riff og rufsete effekter. Det er tidvis ganske mørkt, og utagerende på nesten forbausende strukturert vis – hele veien med Maaruds nesten desperate vokal og briljante gitarlek i sentrum.”
– Torstein Davidsen, Romerike Blad
Amund Maarud, gitar/vokal
Henrik Maarud, trommer/vokal
Simen Aanerud, tangenter
Bendik Brænne, saksofon
Egil Stemkens, bass
Siden forrige besøk har Amund vært en travel opptatt herremann. Han har rukket å gi ut to kritikerroste album, begge spilt inn i eget studio, Snaxville Studio, hjemme på gården i Skogbygda. Plate “Electric” ble belønnet med Spellemannprisen 2011 i kategorien blues. Oppfølgeren “Dirt” som kom høsten 2012, fikk tilsvarende flotte omtaler og en Spellemannprisnominasjon. Det har blitt spillinger på en rekke av landets mest profilerte festivaler, og fjorårets suksessrunde ble avsluttet med en svært minneverdig framførelse av Prøysens “Romjulsdrøm” foran hundretusener av fjernsynsseere under NRKs Jul På Slottet.
Sammen med sin yngre bror Henrik på slagverk og faren på bass, startet Amund som seksåring bandet MaarudKara. Allerede da han var ti år gammel hadde han bestemt seg for å bli bluesgitarist på heltid. Da kompis og nabogutt Simen Aanerud fikk en tangentfjøl til jul, og kunne la trekkspillet hvile litt, ble besetningen utvidet.
Etter elleve år med mye spilling, albumutgivelsen “First Blues” på Tylden & Co og en andreplass i Talentiaden på NRK, var tiden moden for noe nytt.
Mens gutta var medlemmer av husbandet på Muddy Waters med Bill Troiani på bass, ble mange av oss kjent med Amund og Henrik for første
gang – og vi har frydet oss over å se talentene blomstre med årene. Soloprosjektet Amund Maarud Band ble startet i 2000. Det første albumet, “Ripped, Stripped And Southern Fried”, var produsert av Seasick Steve og ble nominert til Spellemannprisen 2003 i klassen blues/country. Oppfølgeren “Commotion” kom året etter og fikk også fine kritikker.
Per Tobro og Eirik Tovsrud Knutsen ble med i bandet, og musikken begynte å dreie mer fra amerikansk 50- og 60-talls svart blues til britisk blues og bluesbasert rock, med fokus på band som Led Zeppelin, Cream, Hendrix og The Who. Samtidig meldte det seg et behov for nye musikalske utfordringer, og etter hvert kom dermed overgangen fra Amund Maarud til Amund Maarud & The Grand, og til slutt bare The Grand. I 2007 slapp de en EP etterfulgt av et album, begge selvtitulerte og utgitt på The Grand Recordings.
Da The Grand ble lagt i hvilemodus, bestemte Amund seg for å flytte hjem igjen til Skogbygda. Bror Henrik har vært med på alle prosjekter, og i 2010 oppsto bluespunk duoen Morudes for å få utløp for mer fuzz, bråk og spontanitet. Solobandets gjenoppstandelse var også i emning da pianist Simen Aanerud flyttet hjem til bygda, etter åtte år som musiker og artist på New Zealand. Med Egil Stemkens på bass og Bendik Brænne på saksofon var besetningen komplett og arbeidet med nytt solomateriale kunne starte.
Dette bringer oss inn i nåtiden, hvor brødrene Maarud er i full gang med de siste forberedelsene før innspilling av nytt materiale for å følge opp suksessen med albumene “Dirt” og “Electric”. Resultatet forventes å komme ut neste år. Vi gleder oss allerede!
Amund Maarud Band er dynamitt på scenen og en opplevelse du ikke bør være foruten. Ta turen innom, da vel!
“Skogbygdas store sønn Amund Maarud er i sitt livs plateform på rykende ferske “Dirt”. “Dirt” er et høyspent fyrverkeri av en plate. Den oser av drivende svett, skitten rock med elementer av både blues og soul, og er stinn av røffe riff og rufsete effekter. Det er tidvis ganske mørkt, og utagerende på nesten forbausende strukturert vis – hele veien med Maaruds nesten desperate vokal og briljante gitarlek i sentrum.”
– Torstein Davidsen, Romerike Blad
Amund Maarud, gitar/vokal
Henrik Maarud, trommer/vokal
Simen Aanerud, tangenter
Bendik Brænne, saksofon
Egil Stemkens, bass
Lørdag 7. september kl 16:00
Kurt Slevigen Band
cc: 100,-/150,-
Kurt Slevigen er en intens og energisk gitarist med stor forkjærlighet for Chicago-bluesen fra 50- og 60-tallet. Han er en bluespurist som spiller upolert og ærlig og som er meget trofast mot sjangeren. Dette er en mann som er av formeningen at det aller meste av god blues ble spilt inn før 1970. Derfor fremfører han helst låter av de gode, gamle gutta - selve kilden.
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Da han flyttet til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etter hvert en del egen jobbing. Debutskiva, ”West Side From The East Side”, kom i 2002.
Velkommen til en aften med rå, ekte og stilren blues á la Slevigen!
Kurt Slevigen, vokal/gitar
Arne Fjeld Rasmussen, munnspill
Rune Endal, bass
Jakob Willersrud, trommer
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Da han flyttet til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etter hvert en del egen jobbing. Debutskiva, ”West Side From The East Side”, kom i 2002.
Velkommen til en aften med rå, ekte og stilren blues á la Slevigen!
Kurt Slevigen, vokal/gitar
Arne Fjeld Rasmussen, munnspill
Rune Endal, bass
Jakob Willersrud, trommer
Onsdag 11. september kl 21:00
Ruby Red & The Moonshine Brothers
cc: 80,-/100,-
Ruby Red & The Moonshine Brothers har i løpet av det siste året rukket å bli
favoritter her på huset. Etter en sommer med mye spilling på festivaler i Agder-fylkene, er gjengen klar for å ta fatt på en høst i Oslo for å gjøre ferdig platedebuten. Mens vi venter spent på å få høre disse ferske innspillingene, kan vi glede oss over en ny konsert fra scenen vår.
Ruby Red & The Moonshine Brothers består av seks sørlendinger som høsten 2011 kom sammen i Oslo for å spille countrypop ispedd hardingfele. Bandet tar utgangspunkt i alt fra halshoggingssoger fra Setesdal via epleslang i Vennesla til grubling under et tre. Det musikalske uttrykket er amerikansk, men musikken har likevel norsk bygdeklang over seg.
Musikken til Ruby Red & The Moonshine Brothers kjenner ingen aldersgrenser. Kanskje har det en sammenheng med at bandmedlemmene skulle ønske de bodde på en ranch eller ei seter for 100 år siden, samtidig som at den gjennomsnittlige alderen i bandet er 23 år.
Ta en tur innom og få deg en dose frisk countrypop med en twist av hardingfele!
Marte Vaaje Herwell, vokal
Nicolai Herwell, akustisk gitar/vokal
Mats William Wennerberg, elektrisk gitar/vokal
Johanne Flottorp, hardingfele
Tobias Flottorp, bass
Mats Jakob Nesmann, trommer
favoritter her på huset. Etter en sommer med mye spilling på festivaler i Agder-fylkene, er gjengen klar for å ta fatt på en høst i Oslo for å gjøre ferdig platedebuten. Mens vi venter spent på å få høre disse ferske innspillingene, kan vi glede oss over en ny konsert fra scenen vår.
Ruby Red & The Moonshine Brothers består av seks sørlendinger som høsten 2011 kom sammen i Oslo for å spille countrypop ispedd hardingfele. Bandet tar utgangspunkt i alt fra halshoggingssoger fra Setesdal via epleslang i Vennesla til grubling under et tre. Det musikalske uttrykket er amerikansk, men musikken har likevel norsk bygdeklang over seg.
Musikken til Ruby Red & The Moonshine Brothers kjenner ingen aldersgrenser. Kanskje har det en sammenheng med at bandmedlemmene skulle ønske de bodde på en ranch eller ei seter for 100 år siden, samtidig som at den gjennomsnittlige alderen i bandet er 23 år.
Ta en tur innom og få deg en dose frisk countrypop med en twist av hardingfele!
Marte Vaaje Herwell, vokal
Nicolai Herwell, akustisk gitar/vokal
Mats William Wennerberg, elektrisk gitar/vokal
Johanne Flottorp, hardingfele
Tobias Flottorp, bass
Mats Jakob Nesmann, trommer
Torsdag 12. september kl 21:00
Norsk Americana Forum presenterer:
Bluegrassaften m/Onkel Tuka + Paradise Mountain Boys
cc: 80,-/100,-
Det syv mann sterke Haldenbandet Onkel Tuka har markert seg svært sterkt de siste årene med gode plater og sterke anmeldelser. Deres fjerde album ”Hvit Honning” (2011) var produsert av Geir Sundstøl og ble belønnet med en Spellemannpris i klassen Country.
”Hvit Honning” var tredje og siste del av trilogien ”Gud, død og kjærlighet”. Musikken er herlig organisk og akustisk med alt fra bluegrass/americana på høygir til tidløse og gripende folk-ballader – utført med ”rock-attitude”, innlevelse og galskap.
Onkel Tuka har skapt sitt eget originale og underholdende tekstunivers og mytologi. Alt dette gjort på morsmålet, som i følge bandet er det eneste språket som egner seg til å beskrive ekte følelser!
I 2012 kom hyllestalbumet til Woody Guthrie hvor gjester som Henning Kvitnes, Kåre Virud, Paal Flaata og Martin Hagfors bidro.
30. august slipper bandet barneplata ”Musekongen Blues”.
Håkon Ohlgren, vokal
Kjell Pop, mandolin/kor
Omar Østli, gitar/kor
Rino Silden, banjo
Snorre Rønneberg Kopperud, fele
Lars Ivar Lazy Borg, bass/kor
Åsmund Solli, trommer/kor
Paradise Mountain Boys spiller bluegrass på den gode gamle måten, med alle bandmedlemmene rundt en mikrofon og en klassisk besetning bestående av instrumenter som mandolin, dobro, banjo, gitar og kontrabass.
Denne gjengen kommer fra Harestua/Oslo/Hokksund, men har røttene godt plantet i Appalachiafjellene i USA som regnes for det musikalske arnestedet for bluegrassmusikken.
Paradise Mountain Boys fremfører hovedsakelig tradisjonell bluegrass og bluegrassgospel – med nydelig flerstemt sang – som seg hør og bør i denne sjangeren.
Jørgen Hermansen, vokal
Håkon Hermansen, gitar/vokal
Knut Myren, mandolin/voka
Roar Karlsrud, dobro
Tore Kaspersen, banjo/vokal
Øivind Stenbråten, bass/vokal
”Hvit Honning” var tredje og siste del av trilogien ”Gud, død og kjærlighet”. Musikken er herlig organisk og akustisk med alt fra bluegrass/americana på høygir til tidløse og gripende folk-ballader – utført med ”rock-attitude”, innlevelse og galskap.
Onkel Tuka har skapt sitt eget originale og underholdende tekstunivers og mytologi. Alt dette gjort på morsmålet, som i følge bandet er det eneste språket som egner seg til å beskrive ekte følelser!
I 2012 kom hyllestalbumet til Woody Guthrie hvor gjester som Henning Kvitnes, Kåre Virud, Paal Flaata og Martin Hagfors bidro.
30. august slipper bandet barneplata ”Musekongen Blues”.
Håkon Ohlgren, vokal
Kjell Pop, mandolin/kor
Omar Østli, gitar/kor
Rino Silden, banjo
Snorre Rønneberg Kopperud, fele
Lars Ivar Lazy Borg, bass/kor
Åsmund Solli, trommer/kor
Paradise Mountain Boys spiller bluegrass på den gode gamle måten, med alle bandmedlemmene rundt en mikrofon og en klassisk besetning bestående av instrumenter som mandolin, dobro, banjo, gitar og kontrabass.
Denne gjengen kommer fra Harestua/Oslo/Hokksund, men har røttene godt plantet i Appalachiafjellene i USA som regnes for det musikalske arnestedet for bluegrassmusikken.
Paradise Mountain Boys fremfører hovedsakelig tradisjonell bluegrass og bluegrassgospel – med nydelig flerstemt sang – som seg hør og bør i denne sjangeren.
Jørgen Hermansen, vokal
Håkon Hermansen, gitar/vokal
Knut Myren, mandolin/voka
Roar Karlsrud, dobro
Tore Kaspersen, banjo/vokal
Øivind Stenbråten, bass/vokal
Onkel Tuka
|
Paradise Mountain Boys
|
Fredag 13. september kl 22:30
The Beautybag
cc: 100,-/150,-
The Beautybag er en Oslo-basert kvintett som spiller alternativ country og syttitalls-inspirert popmusikk.
Sanger og låtskriver Richard Nygård er utdannet billedkunstner ved Kunsthøgskolen i Oslo. Under et studieopphold i Antwerpen bestemte han seg for å fokusere på låtskriving som sitt kunstneriske uttrykk og vendte så hjem med kofferten full av musikk.
Med sitt band The Beautybag ga han i fjor høst ut debutalbumet ”Heavy Luggage”. Musikken tar for seg den unge mannens møte med det urbane Europa, der avstands- forhold, entusiasme og rastløshet preger den Hamsun-aktige protagonisten. Med stemningsfulle arrangementer og flerstemt sang beveger bandet seg rytmisk mellom americana, jazz og akustisk pop.
The Beautybag har fått fin presseomtale, mens singlene ”A Public Park” og ”Ain’t the One You Had in Mind” er ofte å høre på radioen.
”Nygård har eit over gjennomsnittet godt grep på det engelske språket. Og leverer prosa på engelsk vi ikkje akkurat er bortskjemd med frå norske låtskrivarar. Og han har snikra saman eit knippe glimrande melodiar til å følgje dei.” – Roald Hansen, Firdaposten
Richard Nygård, vokal/gitar
André Viervoll, tangenter
Eivind Molden Norseng, pedalsteel/gitarer
Morten Minothi Kristiansen, kontrabass
Sigmund Nilsen, trommer
Sanger og låtskriver Richard Nygård er utdannet billedkunstner ved Kunsthøgskolen i Oslo. Under et studieopphold i Antwerpen bestemte han seg for å fokusere på låtskriving som sitt kunstneriske uttrykk og vendte så hjem med kofferten full av musikk.
Med sitt band The Beautybag ga han i fjor høst ut debutalbumet ”Heavy Luggage”. Musikken tar for seg den unge mannens møte med det urbane Europa, der avstands- forhold, entusiasme og rastløshet preger den Hamsun-aktige protagonisten. Med stemningsfulle arrangementer og flerstemt sang beveger bandet seg rytmisk mellom americana, jazz og akustisk pop.
The Beautybag har fått fin presseomtale, mens singlene ”A Public Park” og ”Ain’t the One You Had in Mind” er ofte å høre på radioen.
”Nygård har eit over gjennomsnittet godt grep på det engelske språket. Og leverer prosa på engelsk vi ikkje akkurat er bortskjemd med frå norske låtskrivarar. Og han har snikra saman eit knippe glimrande melodiar til å følgje dei.” – Roald Hansen, Firdaposten
Richard Nygård, vokal/gitar
André Viervoll, tangenter
Eivind Molden Norseng, pedalsteel/gitarer
Morten Minothi Kristiansen, kontrabass
Sigmund Nilsen, trommer
Lørdag 14. september kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Memo Gonzalez & The Bluescasters (DE/US)
cc: 200,-/250,- Billettservice
Vokalist og munnspiller Memo Gonzalez er bokstavelig talt “300 Pounds of Texas Dynamite”. Født og oppvokst i Dallas, begynte han med pianotimer som seksåring og gikk deretter over til å spille trompet og kornett. En forkjærlig til R&B førte til oppstarten av Los Weebads, hvor tenåringen Memo trakterte bassen. Dette bandet eksisterte i forskjellige konstellasjoner i årevis, og mange av områdets største talenter var innom besetningen. Det var i løpet av denne tiden at munnspillet ble hans hovedinstrument.
En seksukers turné i Tyskland og Benelux-landene som gjest med det tyske/tyrkiske bandet The Bluescasters, resulterte i deres første plate, “Let's All Get Drunk And Get Tattooed” – en live-CD utgitt i 1996. Flere turnéer fulgte, og i mars 1997 bestemte Memo seg like greit for å flytte til Tyskland.
Bandets tredje album “Big Time In Big D” (2003) ble innspilt i Texas med gjesteartister som Mike Morgan, Anson Funderburgh og Johnny Moeller. Den femte og siste utgivelsen kom i 2009 og heter “Dynomite”.
Musikken til Memo Gonzalez & The Bluescasters beskrives som en blanding av Texas blues og Louisiana R&B ispedd en god dose swing. De har gjennom hard turnering blitt en stor livefavoritt på klubber og festivaler i hele Europa.
Memo Gonzalez, vokal/munnspill
Kenan Özdemir, gitar/vokal
Thomas Feldmann, saksofon
Erkan Özdemir, bass
Levent Özdemir, trommer
En seksukers turné i Tyskland og Benelux-landene som gjest med det tyske/tyrkiske bandet The Bluescasters, resulterte i deres første plate, “Let's All Get Drunk And Get Tattooed” – en live-CD utgitt i 1996. Flere turnéer fulgte, og i mars 1997 bestemte Memo seg like greit for å flytte til Tyskland.
Bandets tredje album “Big Time In Big D” (2003) ble innspilt i Texas med gjesteartister som Mike Morgan, Anson Funderburgh og Johnny Moeller. Den femte og siste utgivelsen kom i 2009 og heter “Dynomite”.
Musikken til Memo Gonzalez & The Bluescasters beskrives som en blanding av Texas blues og Louisiana R&B ispedd en god dose swing. De har gjennom hard turnering blitt en stor livefavoritt på klubber og festivaler i hele Europa.
Memo Gonzalez, vokal/munnspill
Kenan Özdemir, gitar/vokal
Thomas Feldmann, saksofon
Erkan Özdemir, bass
Levent Özdemir, trommer
Lørdag 14. september kl 22:30
Plasters
cc: 100,-/150,-
Plasters er et Osloband som spiller musikk innen rock'n'roll/blues/country-sjangeren. Repertoaret består hovedsakelig av egenprodusert materiale med norske tekster.
Gutta er kjent som ambulansebandet ettersom alle medlemmene ved oppstart var ambulansesjåfører. Den nåværende besetningen har eksistert siden 1998.
Debutalbumet, "Nattevakt", kom i 2000 og ble innspilt i studioet til Martin Hagfors. Bandet tok en pause i 2002, for så å bli gjenforent noen år senere med et noe høyere ambisjonsnivå. Deres andre CD, "Plasters", ble utgitt i 2009.
Blålysgutta hadde slippkonsert for sin tredje utgivelse hos oss i våres. Albumet "Utopia" inneholder tolv nye komposisjoner, alle signert låtskriver Morten Haugan og produsert av Plasters i Laidback Studios i Oslo.
Morten Haugan, vokal/gitar/munnspill
Cato Hansen, gitar/kor
Morten Steffensen, bass/kor
Espen Østhaug, trommer
Gutta er kjent som ambulansebandet ettersom alle medlemmene ved oppstart var ambulansesjåfører. Den nåværende besetningen har eksistert siden 1998.
Debutalbumet, "Nattevakt", kom i 2000 og ble innspilt i studioet til Martin Hagfors. Bandet tok en pause i 2002, for så å bli gjenforent noen år senere med et noe høyere ambisjonsnivå. Deres andre CD, "Plasters", ble utgitt i 2009.
Blålysgutta hadde slippkonsert for sin tredje utgivelse hos oss i våres. Albumet "Utopia" inneholder tolv nye komposisjoner, alle signert låtskriver Morten Haugan og produsert av Plasters i Laidback Studios i Oslo.
Morten Haugan, vokal/gitar/munnspill
Cato Hansen, gitar/kor
Morten Steffensen, bass/kor
Espen Østhaug, trommer
Onsdag 18. september kl 21:00
Rampelys presenterer: Edelplanet + Bungalows Creek
Fri entré
Edelplanet har holdt på i halvannet år og består av:
Edel Iren Bjelde, vokal/tangenter
Kristin Maria Foldøy Bjørndal, vokal/tangenter
Engebret Rødningen, bass
Marja Berndt, trommer
Bungalows Creek er et svensk/norsk band som spiller energisk rock’n’roll. Låtene deres har allsangpotensiale med tunge riff, funky bass og drivende trommerytmer.
Janos Bihari Andersson, vokal
Fredrik Minge Johansen, gitar
Aron Christian Aronsen, gitar/vokal
Thomas Minge Johansen, bass
Mikkel Haabeth, trommer
Edel Iren Bjelde, vokal/tangenter
Kristin Maria Foldøy Bjørndal, vokal/tangenter
Engebret Rødningen, bass
Marja Berndt, trommer
Bungalows Creek er et svensk/norsk band som spiller energisk rock’n’roll. Låtene deres har allsangpotensiale med tunge riff, funky bass og drivende trommerytmer.
Janos Bihari Andersson, vokal
Fredrik Minge Johansen, gitar
Aron Christian Aronsen, gitar/vokal
Thomas Minge Johansen, bass
Mikkel Haabeth, trommer
Torsdag 19. september kl 21:00
Lefty & The Tin Can Sellers - Slippkonsert
cc: 80,-
Lefty & The Tin Can Sellers er et Oslobasert folkrockband. Inspirasjon til sine egenkomponerte låter henter de fra countrymusikken og folkemusikk fra begge sider av Atlanteren. Blant forbildene finner vi artister som Townes Van Zandt, Bob Dylan, Skip James, Doc Watson og Lambchop.
Denne torsdagskvelden lanserer bandet en ny musikkvideo laget av Kristoffer Hotvedt – singelen ”Midnight Train” er tatt fra deres nyeste utgivelse, "The Ballantrae Elegies". Dette albumet er oppfølgeren til ”Mount Ivory Heart” fra 2010, og begge blir i disse dager sluppet elektronisk.
Kjell-Anders Hotvedt, vokal/gitar/banjo
Thomas Bergsten, mandolin/gitarer
Kristoffer Hotvedt, kor/banjo
Stefan Remen, bass
Truls Agnar Skjørholm, trommer
Denne torsdagskvelden lanserer bandet en ny musikkvideo laget av Kristoffer Hotvedt – singelen ”Midnight Train” er tatt fra deres nyeste utgivelse, "The Ballantrae Elegies". Dette albumet er oppfølgeren til ”Mount Ivory Heart” fra 2010, og begge blir i disse dager sluppet elektronisk.
Kjell-Anders Hotvedt, vokal/gitar/banjo
Thomas Bergsten, mandolin/gitarer
Kristoffer Hotvedt, kor/banjo
Stefan Remen, bass
Truls Agnar Skjørholm, trommer
Fredag 20. september kl 22:30
Karin Wright
cc: 150,-
Countryrockartisten Karin Wright har to store lidenskaper her i livet; hester og musikk. Etter å ha drevet med oppdrett i noen år, bestemte hun seg for å satse for fullt på en musikk-karriere. Dette resulterte i det Geir Sundstøl-produserte debutalbumet ”Full House” som kom i 2004. Platen var en rotekte hyllest til countrymusikken og høstet mange lovord. Oppfølgeren ”Hunting A Dream” (2009) var fremdeles tro mot sjangeren, men fikk et noe røffere uttrykk.
Karin Wrights musikkvalg er preget av en mangfoldig bakgrunn, og nettopp derfor valgte hun å kalle sin tredje og nyeste skive ”Too Rock'n'Roll For Country, Too Country For Rock'n'roll”. Denne utgivelsen fra 2011 var produsert av bandmedlemmene Bitten Forsudd (Einmal Kommt Die Liebe) og Martin Caspersen (Skrujern, The Phantoms og Toini & The Tomcats). Rootsy Awards 2011 kåret den til årets beste Country/Bluegrass/Rockabilly-album i Norge.
Karin og bandet har hatt flere fine spillejobber de siste par årene, bl.a. Norsk Country Treff på Breim, Festigavla i Ålesund og Vemdalens Countryfestival i Sverige. Hun er også medlem i Honky Tonk Angels med bl.a. Tove Bøygard og Johanna Demker. Disse seks allsidige, kvinnelige musikerne spiller forøvrig hos oss 15. november.
Karin Wright har etter hvert utviklet sin egen musikalske signatur, kompromissløs og ekte. Hun lar seg ikke temme og hun haler og drar stadig litt i sjangergrensene. Repertoaret har stor spennvidde, fra såre countryballader til mere temperamentsfulle og hardtslående rockere.
Karin Wright, vokal
Sara Andersson, gitar
Nikolai Grasaasen, gitar
Bitten Forsudd, kor/tamburin
Bill Troiani, bass
Cato Holmen, trommer/kor
Karin Wrights musikkvalg er preget av en mangfoldig bakgrunn, og nettopp derfor valgte hun å kalle sin tredje og nyeste skive ”Too Rock'n'Roll For Country, Too Country For Rock'n'roll”. Denne utgivelsen fra 2011 var produsert av bandmedlemmene Bitten Forsudd (Einmal Kommt Die Liebe) og Martin Caspersen (Skrujern, The Phantoms og Toini & The Tomcats). Rootsy Awards 2011 kåret den til årets beste Country/Bluegrass/Rockabilly-album i Norge.
Karin og bandet har hatt flere fine spillejobber de siste par årene, bl.a. Norsk Country Treff på Breim, Festigavla i Ålesund og Vemdalens Countryfestival i Sverige. Hun er også medlem i Honky Tonk Angels med bl.a. Tove Bøygard og Johanna Demker. Disse seks allsidige, kvinnelige musikerne spiller forøvrig hos oss 15. november.
Karin Wright har etter hvert utviklet sin egen musikalske signatur, kompromissløs og ekte. Hun lar seg ikke temme og hun haler og drar stadig litt i sjangergrensene. Repertoaret har stor spennvidde, fra såre countryballader til mere temperamentsfulle og hardtslående rockere.
Karin Wright, vokal
Sara Andersson, gitar
Nikolai Grasaasen, gitar
Bitten Forsudd, kor/tamburin
Bill Troiani, bass
Cato Holmen, trommer/kor
Lørdag 21. september kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Trond Olsen Band
cc: 150,-/200,-
Med stor respekt for den verden av lyd som springer ut fra bluessjangeren, har Trond Olsen Band funnet seg vel hjemme i sitt eget blå toneland. Noe av det som kjennetegner bandet er kvalitet, energi og stor spilleglede. Med et smakfullt og variert blått uttrykk appellerer de til et bredt publikum.
Dagens besetning består av fire dyktige musikere med lang fartstid i Bergen og Sotras musikkmiljø i forskjellige band som Tommy & The Runaway Boys, Arve Hålands Cajun Gumbo og BB Lyngs Blues Band.
Trond Olsen Band debuterte i 2009 med albumet "New Day Coming". Det ble godt mottatt og fikk stor oppmerksomhet både i presse og blant publikum. Trond Olsen har laget alle låtene, spiller gitar og synger.
Trond Olsen, gitar/vokal
Lars Hammersland, orgel/piano
Geir Dahle, bass
Morten Bergstrøm, trommer
Dagens besetning består av fire dyktige musikere med lang fartstid i Bergen og Sotras musikkmiljø i forskjellige band som Tommy & The Runaway Boys, Arve Hålands Cajun Gumbo og BB Lyngs Blues Band.
Trond Olsen Band debuterte i 2009 med albumet "New Day Coming". Det ble godt mottatt og fikk stor oppmerksomhet både i presse og blant publikum. Trond Olsen har laget alle låtene, spiller gitar og synger.
Trond Olsen, gitar/vokal
Lars Hammersland, orgel/piano
Geir Dahle, bass
Morten Bergstrøm, trommer
Lørdag 21. september kl 22:30
Villgress
cc: 150,-
Villgress spiller fengende, riffbasert gitarrock med tekster på norsk som omhandler levd liv, kjærlighet, skuffelser, pinefulle situasjoner og den pureste glede.
Bandet ble dannet i 2002 har sin base i Oslo. Medlemmene som kommer fra Drøbak, Oslo, Kirkenes og Ås, har alle lang og bred erfaring innenfor rockesjangeren.
Villgress har vært et populært liveband en god stund, og nå foreligger debutplaten ”EN” som er tilgjengelig både i fysisk CD-format og via digitale media. Bandet har produsert og skrevet samtlige låter selv. I tillegg spiller Roar Kværnsveen Hammond B3 orgel på tre av sporene.
Dennis Hemstad, vokal
Pål Erik Jensen, gitar
Dag Bergersen, bass
Tom Ove Dahl Trane, trommer
Bandet ble dannet i 2002 har sin base i Oslo. Medlemmene som kommer fra Drøbak, Oslo, Kirkenes og Ås, har alle lang og bred erfaring innenfor rockesjangeren.
Villgress har vært et populært liveband en god stund, og nå foreligger debutplaten ”EN” som er tilgjengelig både i fysisk CD-format og via digitale media. Bandet har produsert og skrevet samtlige låter selv. I tillegg spiller Roar Kværnsveen Hammond B3 orgel på tre av sporene.
Dennis Hemstad, vokal
Pål Erik Jensen, gitar
Dag Bergersen, bass
Tom Ove Dahl Trane, trommer
Tirsdag 24. september kl 21:00
Rootsy presenterer: Carrie Rodriguez (US)
cc: 150,-
Låtskriveren, sangeren og felespilleren Carrie Rodriguez er for tiden et hett navn innen americana-kretser. Født og oppvokst i Austin, begynte de unge texaneren å spille fiolin som femåring. Med en tidlig affinitet for klassisk musikk tok Carrie fatt på studier ved Oberlin College Conservatory of Music i Ohio, men en tilfeldig spilling sammen med familievennen Lyle Lovett og hans Large Band fikk henne til å revurdere beslutningen. Flyttelastet havnet så i Boston hvor hun begynte ved Berklee College Of Music.
Kort tid etter at hun var ferdigutdannet ved det prestisjetunge lærestedet, ble hun lagt merke til av låtskriverveteranen Chip “Wild Thing” Taylor som så henne opptre under SXSW i 2001. Han inviterte det blomstrende talentet med på turné, og deres unike samarbeid resulterte etter hvert i tre kritikerroste duettalbum og flere suksessturnéer, bl.a. i Skandinavia.
Hun er nå aktuell med sitt femte soloalbum. På “Give Me All You Got” gjenopptas samarbeidet med Chip Taylor som har skrevet flere av låtene. Det er blitt en plate som inneholder alt Carrie Rodriguez utstråler live: intensitet, spilleglede, lidenskap, varme og kjærlighet.
”These new original tunes run the gamut of intense emotions, from heartache to budding new love, from betrayal to resigned acceptance, and finally to the sheer joy of simply being alive,” sier Carrie. “For the first time, I feel that the passionate spirit of my live show has truly been captured in a studio album.”
Carrie Rodriguez har delt scenen med artister som Lyle Lovett, John Prine, Bill Frisell, Alejandro Escovedo, Los Lobos og Ricki Lee Jones, samt vært i studio med John Mayer, Patty Griffin og Los Lonely Boys. Sommeren 2011 turnerte hun i USA med Jeff Bridges.
"Hailed by Lucinda Williams, recruited by Alejandro Escovedo, and nurtured by Lyle Lovett, singer-songwriter Carrie Rodriguez has rapidly emerged as one of the most compelling new voices on the roots-rock scene." – Andrew Gilbert, The Boston Globe
Carrie Rodriguez, vokal/fele/gitar
Luke Jacobs, gitarer
Kort tid etter at hun var ferdigutdannet ved det prestisjetunge lærestedet, ble hun lagt merke til av låtskriverveteranen Chip “Wild Thing” Taylor som så henne opptre under SXSW i 2001. Han inviterte det blomstrende talentet med på turné, og deres unike samarbeid resulterte etter hvert i tre kritikerroste duettalbum og flere suksessturnéer, bl.a. i Skandinavia.
Hun er nå aktuell med sitt femte soloalbum. På “Give Me All You Got” gjenopptas samarbeidet med Chip Taylor som har skrevet flere av låtene. Det er blitt en plate som inneholder alt Carrie Rodriguez utstråler live: intensitet, spilleglede, lidenskap, varme og kjærlighet.
”These new original tunes run the gamut of intense emotions, from heartache to budding new love, from betrayal to resigned acceptance, and finally to the sheer joy of simply being alive,” sier Carrie. “For the first time, I feel that the passionate spirit of my live show has truly been captured in a studio album.”
Carrie Rodriguez har delt scenen med artister som Lyle Lovett, John Prine, Bill Frisell, Alejandro Escovedo, Los Lobos og Ricki Lee Jones, samt vært i studio med John Mayer, Patty Griffin og Los Lonely Boys. Sommeren 2011 turnerte hun i USA med Jeff Bridges.
"Hailed by Lucinda Williams, recruited by Alejandro Escovedo, and nurtured by Lyle Lovett, singer-songwriter Carrie Rodriguez has rapidly emerged as one of the most compelling new voices on the roots-rock scene." – Andrew Gilbert, The Boston Globe
Carrie Rodriguez, vokal/fele/gitar
Luke Jacobs, gitarer
Onsdag 25. september kl 21:00
Norsk Americana Forum & Buckleys presenterer: Oslo Opry
cc: 80,-/100,-
I septemberutgaven av Oslo Opry får vi besøk fra Gudbrandsdalen, hvor countryartisten Terje Iversen holder til. Oppvokst på Harpefoss med tradisjonelle countrymusikk som en del av oppdragelsen, fikk han sin første gitar allerede i niårsalderen.
Terje Iversen er sterkt influert av artister som Buck Owens, Johnny Cash, George Strait, Marty Stuart, Alan Jackson og Travis Tritt. I fjor dro han til Nashville, og dermed gikk drømmen om å gi ut egen plate i oppfyllelse da debutalbumet ble sluppet i sommer. “Better With The Band” inneholder 12 låter og er produsert av Mark Moseley og Tom Holland fra Sound Control Studios. Disse to karene har tidligere produsert plater for legender som George Jones, Vince Gill og Tanya Tucker.
Kveldens verter er Tore Andersen og Ottar ”Big Hand” Johansen.
Som vanlig er det fremragende honky-tonk laget A-11 på plass og består av:
Ivar Thomas, bass/vokal
Ian Fredrick Johannessen, gitarer
Tore Andersen, vokal/gitar
Tore Blestrud, pedalsteel gitar
Bjørn Haglund, trommer/vokal
Terje Iversen er sterkt influert av artister som Buck Owens, Johnny Cash, George Strait, Marty Stuart, Alan Jackson og Travis Tritt. I fjor dro han til Nashville, og dermed gikk drømmen om å gi ut egen plate i oppfyllelse da debutalbumet ble sluppet i sommer. “Better With The Band” inneholder 12 låter og er produsert av Mark Moseley og Tom Holland fra Sound Control Studios. Disse to karene har tidligere produsert plater for legender som George Jones, Vince Gill og Tanya Tucker.
Kveldens verter er Tore Andersen og Ottar ”Big Hand” Johansen.
Som vanlig er det fremragende honky-tonk laget A-11 på plass og består av:
Ivar Thomas, bass/vokal
Ian Fredrick Johannessen, gitarer
Tore Andersen, vokal/gitar
Tore Blestrud, pedalsteel gitar
Bjørn Haglund, trommer/vokal
Torsdag 26. september kl 21:00
|
Jørgen Sandvik
Marie Kristin Dale
|
Fredag 27. september kl 22:30
The Real Thing
cc: 150,-/200,-
Etter saksofonist Sigurd Køhns tragiske bortgang i tsunamikatastrofen i 2004, kastet The Real Thing inn håndkleet og la bandet på is, men gjenoppsto i 2010 med engelske Dave Edge som Sigurd Køhns arvtager.
Siden starten i 1992 har gruppen spilt mer enn 1 400 konserter og solgt over 55 000 plater med hardtsvingende, orgelbasert souljazz, inspirert av storheter som Jimmy Smith, Jack McDuff, George Benson og Wes Montgomery. Bandet som "aldri går av scenen i tørr smoking" har opparbeidet seg en solid fanskare også utenfor jazzmenigheten.
Organisten Palle Wagnberg, gitaristen Staffan William-Olsson, saksofonisten Dave Edge og trommeslageren Torstein Ellingsen gleder seg til å fyre opp turnébussen, løfte 200 kg Hammondorgel, sjekke at sløyfa er rett og gyve løs på gammelt og nytt repertoar, ikke minst fra CDen "Back On Track" (2011).
Palle Wagnberg, Hammond B3-orgel
Staffan William-Olsson, gitar
Dave Edge, saksofon
Torstein Ellingsen, trommer
Siden starten i 1992 har gruppen spilt mer enn 1 400 konserter og solgt over 55 000 plater med hardtsvingende, orgelbasert souljazz, inspirert av storheter som Jimmy Smith, Jack McDuff, George Benson og Wes Montgomery. Bandet som "aldri går av scenen i tørr smoking" har opparbeidet seg en solid fanskare også utenfor jazzmenigheten.
Organisten Palle Wagnberg, gitaristen Staffan William-Olsson, saksofonisten Dave Edge og trommeslageren Torstein Ellingsen gleder seg til å fyre opp turnébussen, løfte 200 kg Hammondorgel, sjekke at sløyfa er rett og gyve løs på gammelt og nytt repertoar, ikke minst fra CDen "Back On Track" (2011).
Palle Wagnberg, Hammond B3-orgel
Staffan William-Olsson, gitar
Dave Edge, saksofon
Torstein Ellingsen, trommer
Lørdag 28. september kl 16:oo
Oslo Bluesklubb presenterer: Nalle And His Crazy Ivans (DK)
cc: 150,-/200,-
Nalle – alias Roland Lyhr Sørensen – fylte 70 år nå i april, men den karismatiske sangeren er på ingen måte ferdig med å utvikle sitt talent. Anmeldere, iakttagere og Nalle selv er ikke i tvil – han har aldri sunget bedre. Den nyeste platen ”Long As I Can See The Light” sammen med trioen The Crazy Ivans, blir av mange betraktet som hans fineste utgivelse hittil.
Dansken er et nytt bekjentskap for oss, men i hjemlandet er han nærmest en levende legende. Sist vinter ble han tildelt Odense Live Ærespris for et langt liv som hele Fyns rock- og bluessanger.
Nalle innledet sin karriere på slutten av 50-tallet og spilte i en lang rekke fynske grupper gjennom 60-årene. Siden har ”Rock Nalle” kastet seg over danskspråklig rock, soul og senest blues med stor suksess.
Han har blant annet spilt inn hele tre album med Hans Theessink og den danske bluesgitaristen Knud Møller. To av disse har vunnet prisen for beste bluesalbum ved Danish Music Awards. Albumet ”Chapel Hill” fra 2008 er også et kritikerrost triosamarbeid, her med ingen snauere enn Kent ”Omar” Dykes og Magic Slim.
Nalle And His Crazy Ivans begynte opprinnelig som et fritidsprojekt, men de fire kameratene fungerte så godt sammen, at Nalles livslange drøm om et personlig bluesorkester ble en realitet. Gruppen har brukt de siste årene på å turnere i det fjerne Østen, Canada, Europa og Danmark. Dette har gjort dem til et av de mest slitesterke og velspillende bluesorkestre Danmark har å by på.
Nalle, vokal
Henning Kaae, gitar
Ivand Sand, gitar
Dion ”Disse” Egtved, bass
Dansken er et nytt bekjentskap for oss, men i hjemlandet er han nærmest en levende legende. Sist vinter ble han tildelt Odense Live Ærespris for et langt liv som hele Fyns rock- og bluessanger.
Nalle innledet sin karriere på slutten av 50-tallet og spilte i en lang rekke fynske grupper gjennom 60-årene. Siden har ”Rock Nalle” kastet seg over danskspråklig rock, soul og senest blues med stor suksess.
Han har blant annet spilt inn hele tre album med Hans Theessink og den danske bluesgitaristen Knud Møller. To av disse har vunnet prisen for beste bluesalbum ved Danish Music Awards. Albumet ”Chapel Hill” fra 2008 er også et kritikerrost triosamarbeid, her med ingen snauere enn Kent ”Omar” Dykes og Magic Slim.
Nalle And His Crazy Ivans begynte opprinnelig som et fritidsprojekt, men de fire kameratene fungerte så godt sammen, at Nalles livslange drøm om et personlig bluesorkester ble en realitet. Gruppen har brukt de siste årene på å turnere i det fjerne Østen, Canada, Europa og Danmark. Dette har gjort dem til et av de mest slitesterke og velspillende bluesorkestre Danmark har å by på.
Nalle, vokal
Henning Kaae, gitar
Ivand Sand, gitar
Dion ”Disse” Egtved, bass
Lørdag 28. september kl 22:30
Soul Providers
cc: 150,-/200,-
Soul Providers er et relativt nystartet soul/funk-band med base i Oslo/Asker-området. De holdt sin debutkonsert hos Asker Bluesklubb tidligere i år og fikk mange positive tilbakemeldinger fra et begeistret publikum. Denne lørdagskvelden spiller de for andre gang her på Buckleys.
Repertoaret består av låter fra klassiske soulartister på 60- og 70-tallet som Al Green, Otis Redding, Bobby Bland, Etta James, Rufus Thomas, James Brown og Johnny “Guitar” Watson, i tillegg til noe nyere materiale i samme gata.
Soul Providers består hovedsakelig av folk med lang fartstid i bransjen, samt noen unge talentfulle musikere som deler deres forkjærlighet til den klassiske soulmusikken. Dette lover bra for å sikre kontinuiteten i en stadig tilbakevendende genre.
Emil Markussen, vokal
Lindy Wettre, vokal
Anne Hoseth, keyboard/vokal
Bård Kranstad, gitar
Bernhard Seland, saksofon
Petter Waitz, trombone
Vegard Sandbukt, trompet
Dag Jakobsen, bass
Vidar Øverli, trommer/vokal
Repertoaret består av låter fra klassiske soulartister på 60- og 70-tallet som Al Green, Otis Redding, Bobby Bland, Etta James, Rufus Thomas, James Brown og Johnny “Guitar” Watson, i tillegg til noe nyere materiale i samme gata.
Soul Providers består hovedsakelig av folk med lang fartstid i bransjen, samt noen unge talentfulle musikere som deler deres forkjærlighet til den klassiske soulmusikken. Dette lover bra for å sikre kontinuiteten i en stadig tilbakevendende genre.
Emil Markussen, vokal
Lindy Wettre, vokal
Anne Hoseth, keyboard/vokal
Bård Kranstad, gitar
Bernhard Seland, saksofon
Petter Waitz, trombone
Vegard Sandbukt, trompet
Dag Jakobsen, bass
Vidar Øverli, trommer/vokal
