Lørdag 1. oktober kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Damon Fowler (US)
cc: 200,-/250,- Billetter
Damon Fowler (f.1984) er en allsidig gitarist og en mester på slide, lapsteel og dobro. Spillestilen hans sammenlignes gjerne med Johnny Winter og Jeff Beck, og slidegitaren har mer enn et hint av Duane Allman.
Født og oppvokst i Brandon, like utenfor Tampa i Florida, plukket han opp gitaren som tolvåring, og det viste seg raskt at unggutten var et naturtalent. Han forelsket seg i bluesen og begynte å spille jevnlig på små klubber i Tampa Bay-område. Anstrøk av R&B, soul og country krydret snart reperoaret, og med denne rootsrock/blues/lapsteel-hybriden begeistret han et voksende publikum. Rick Derringer ble såpass imponert at han produserte debutplaten, “Riverview Drive” (1999), som inneholdt kun original materiale.
Damon Fowlers nyeste utgivelse, “Sounds of Home” (2014), er hans tredje på Blind Pig Records. Albumet er og er produsert av Tab Benoit og tatt opp i swampblues-spesialistens hjemmestudio i landlige omgivelser i Louisiana. Den prisbelønte musikeren og produsenten var også i kontrollrommet under innspillingene av debuten til Southern Hospitality - sørstatsbandet som Fowler har spilt i siden 2011 sammen med superpianisten Victor Wainwright og gitarist J.P. Soars.
“Where the swamp meets the cotton field, there lies the music of Damon Fowler.” - Living Blues Magazine
Damon Fowler, vokal/gitar
Chuck Riley, bass
James McKnight, trommer
Født og oppvokst i Brandon, like utenfor Tampa i Florida, plukket han opp gitaren som tolvåring, og det viste seg raskt at unggutten var et naturtalent. Han forelsket seg i bluesen og begynte å spille jevnlig på små klubber i Tampa Bay-område. Anstrøk av R&B, soul og country krydret snart reperoaret, og med denne rootsrock/blues/lapsteel-hybriden begeistret han et voksende publikum. Rick Derringer ble såpass imponert at han produserte debutplaten, “Riverview Drive” (1999), som inneholdt kun original materiale.
Damon Fowlers nyeste utgivelse, “Sounds of Home” (2014), er hans tredje på Blind Pig Records. Albumet er og er produsert av Tab Benoit og tatt opp i swampblues-spesialistens hjemmestudio i landlige omgivelser i Louisiana. Den prisbelønte musikeren og produsenten var også i kontrollrommet under innspillingene av debuten til Southern Hospitality - sørstatsbandet som Fowler har spilt i siden 2011 sammen med superpianisten Victor Wainwright og gitarist J.P. Soars.
“Where the swamp meets the cotton field, there lies the music of Damon Fowler.” - Living Blues Magazine
Damon Fowler, vokal/gitar
Chuck Riley, bass
James McKnight, trommer
Lørdag 1. oktober kl 22:00
Mike Beck (US) - Elektrisk slippkonsert med norske venner!
cc: 200,- Billetter
Mike Beck er godt kjent i Norge for sine unike, akustiske konserter hvor publikum får høre historier fra hans liv blant hester, folk og kjente musikere. Hans prisbelønte låter og glitrende gitarspill reflekterer hans erfaringer som profesjonell musiker og arbeidende cowboy i California, Nevada og Montana.
I 2009 plasserte The Western Horseman Magazine to av Mike Becks låter på sin “The 13 Best Cowboy Songs Of All Time”-liste, i selskap med tungvektere som Ian Tyson, Tom Russell, Lucinda Williams og Gene Autry.
Nå kommer Mike tilbake til Norge og Buckleys med sitt syvende album som er spilt inn i Farm Studio i Høland sammen med de norske musikerne Thomas Nessheim, Kjetil Moberg og Leif Ovesen. Flere andre drevne musikere er bidragsytere på albumet, blant annet Bill Troiani, legendariske Herb Pedersen og Steve Hinson (fra USA).
Den nyeste platen har fått tittelen “Alta California”, og er et album som tar utgangspunkt i Mikes musikalske røtter fra California og hans eminente B-bender gitarspill.
Vi ønsker velkommen til en livlig helaften med herlig musikk, flere engasjerende historier og et magisk samspill mellom solide musikere.
I 2009 plasserte The Western Horseman Magazine to av Mike Becks låter på sin “The 13 Best Cowboy Songs Of All Time”-liste, i selskap med tungvektere som Ian Tyson, Tom Russell, Lucinda Williams og Gene Autry.
Nå kommer Mike tilbake til Norge og Buckleys med sitt syvende album som er spilt inn i Farm Studio i Høland sammen med de norske musikerne Thomas Nessheim, Kjetil Moberg og Leif Ovesen. Flere andre drevne musikere er bidragsytere på albumet, blant annet Bill Troiani, legendariske Herb Pedersen og Steve Hinson (fra USA).
Den nyeste platen har fått tittelen “Alta California”, og er et album som tar utgangspunkt i Mikes musikalske røtter fra California og hans eminente B-bender gitarspill.
Vi ønsker velkommen til en livlig helaften med herlig musikk, flere engasjerende historier og et magisk samspill mellom solide musikere.
Onsdag 5. oktober kl 22:00
Wild Man Riddim
cc: 100,-
Wild Man Riddim er et ska/reggae/afrobeat/jazz-instrumentalband bestående av skaveteraner fra band som The Phantoms, No Torso, Frank Znort Quartet, Bernard Briis Band og Fence. Opprinnelig ble ensemblet satt sammen for å underholde på The Villa i Oslo én gang i måneden, men snart dukket flere henvendelser opp. Bandet ble fast inventar på Horten Roots & Reggae Festival og hadde med seg gjester som Kasimba og Essa Cham.
På øvinger dukket stadig nye låter opp, og i 2013 entret de Silvertone Studio i Fredrikstad for å spille inn sin første plate. Innspillingen ble gjort live og det hele endte med en nispors plate utgitt på den norske undergrunnslabelen Marsmelons. Bunzy D og Essa Cham la ned vokal på to av låtene og Kjell Fosstvedt bidro på perkusjon. Etter utgivelsen har bandet holdt koken med spillejobber rundt om i Oslo og omegn, blant annet Herr Nilsen til stor suksess.
Bandet spiller en salig blanding av ska, reggae, afrobeat og jazz som det skal godt gjøres å bare tromme fingre til på bardisken. Med masse energi, pussige innfall og standhaftig groove har Wild Man Riddim gjentatte ganger lokket den mest sedate konsertgjenger ut på dansegulvet.
I disse dager jobbes det med materiale til album nummer to som skal spilles inn på nyåret.
Martin Brostigen, gitar
Martin Caspersen, orgel
Brage Rognlien, trombone
Bendik Brænne, saksofon
Morten Midre, bass
Atom Jr., trommer
På øvinger dukket stadig nye låter opp, og i 2013 entret de Silvertone Studio i Fredrikstad for å spille inn sin første plate. Innspillingen ble gjort live og det hele endte med en nispors plate utgitt på den norske undergrunnslabelen Marsmelons. Bunzy D og Essa Cham la ned vokal på to av låtene og Kjell Fosstvedt bidro på perkusjon. Etter utgivelsen har bandet holdt koken med spillejobber rundt om i Oslo og omegn, blant annet Herr Nilsen til stor suksess.
Bandet spiller en salig blanding av ska, reggae, afrobeat og jazz som det skal godt gjøres å bare tromme fingre til på bardisken. Med masse energi, pussige innfall og standhaftig groove har Wild Man Riddim gjentatte ganger lokket den mest sedate konsertgjenger ut på dansegulvet.
I disse dager jobbes det med materiale til album nummer to som skal spilles inn på nyåret.
Martin Brostigen, gitar
Martin Caspersen, orgel
Brage Rognlien, trombone
Bendik Brænne, saksofon
Morten Midre, bass
Atom Jr., trommer
Torsdag 6. oktober kl 21:00
Tonje Halbjørhus
cc: 150,-/200,- (inkl. avgift) Billetter
Upolert, jordnært og ekte. Slik kan man beskrive låtene til Tonje Halbjørhus. Med mandolin og tekster på hallingdialekt har 24-åringen markert seg som en dyktig låtskriver og formidler. Musikken hennes befinner seg innen folksjangeren med elementer fra norsk og amerikansk folkemusikk.
Tonje Halbjørhus vokste opp i Hemsedal og bor nå i Oslo. Sommeren 2015 fikk hun med se et stjernelag av norske musikere og spilte inn debutalbumet i en gammel låve i Hallingdal. Albumet ble sluppet i april i år og mottok svært gode kritikker.
“Imponerende folkevisepop fra fjellbillien Tonje Halbjørhus. 23-åringener et tydelig talent på flere nivåer. Halbjørhus gir ut albumet på eget selskap. Hun skriver og produserer musikken selv, og den ligger i det publikums-vennlige veikrysset der visepop, folkemusikk og americana møtes.” – Per A. Risnes Jr., DN Magasinet
I forbindelse med albumslippet er Tonje på turné og har spilt konserter i byer som Stavanger, Røros, Trondheim og Kristiansand. “Ny vår”-turneen fortsetter utover sommeren og høsten med flere festivaljobber og konserter, før hun til vinteren skal gjenoppta den kreative prosessen og begynne å jobbe frem neste album.
Vi kan forvente oss en stemningsfull, akustisk konsert hvor Tonje og bandet tar lytteren med på en reise inn i vare tanker og sår hverdagsmelankoli, der formidlingsgleden og håpet likevel alltid kan skimtes.
Tonje Halbjørhus, mandolin/vokal/munnspill/piano
Kristian Straume Stundal, gitar/dobro/banjo/pedalsteel/kor
Johanne Flottorp, fele/hardingfele/kor
Andreas Rødland Haga, kontrabass
Tonje Halbjørhus vokste opp i Hemsedal og bor nå i Oslo. Sommeren 2015 fikk hun med se et stjernelag av norske musikere og spilte inn debutalbumet i en gammel låve i Hallingdal. Albumet ble sluppet i april i år og mottok svært gode kritikker.
“Imponerende folkevisepop fra fjellbillien Tonje Halbjørhus. 23-åringener et tydelig talent på flere nivåer. Halbjørhus gir ut albumet på eget selskap. Hun skriver og produserer musikken selv, og den ligger i det publikums-vennlige veikrysset der visepop, folkemusikk og americana møtes.” – Per A. Risnes Jr., DN Magasinet
I forbindelse med albumslippet er Tonje på turné og har spilt konserter i byer som Stavanger, Røros, Trondheim og Kristiansand. “Ny vår”-turneen fortsetter utover sommeren og høsten med flere festivaljobber og konserter, før hun til vinteren skal gjenoppta den kreative prosessen og begynne å jobbe frem neste album.
Vi kan forvente oss en stemningsfull, akustisk konsert hvor Tonje og bandet tar lytteren med på en reise inn i vare tanker og sår hverdagsmelankoli, der formidlingsgleden og håpet likevel alltid kan skimtes.
Tonje Halbjørhus, mandolin/vokal/munnspill/piano
Kristian Straume Stundal, gitar/dobro/banjo/pedalsteel/kor
Johanne Flottorp, fele/hardingfele/kor
Andreas Rødland Haga, kontrabass
Fredag 7. oktober kl 22:00
D'Accord
cc: 150,-/200,-
D'Accord fra Stord har sine røtter i den melodiøse progrocken fra 70-tallet. Våren 2014 lanserte de sitt tredje album “III”. Platen ble innspilt i London med klassisk analogt utstyr og har høstet fine kritikker i både inn- og utland. En anmelder fra Danmark skrev: “Daniel Måge imponerer med sine fine vokal, der placerer sig et sted mellem David Bowie og Peter Gabriel”.
D’Accord er et klassisk rockeband som spiller med presisjon og innlevelse. Frontmann Daniel Måge ruver på scenen – i tillegg til å synge, spiller han gitarer, mandolin og ikke minst fløyte. Multi-instrumentalisten er også komponist og tekstforfatter – det brede repertoaret han sørger for er både storslått og variert.
Gode solister med røtter i både blues, klassisk og selvsagt progrock gjør D'Accord til et imponerende konsertband du ikke bør gå glipp av.
Daniel Måge, sang/fløyte/gitar/mandolin
Stig Are Sund, gitar
Fredrik Horn, tangenter
Årstein Tislevoll, bass
Remi Emil Sjo, trommer
D’Accord er et klassisk rockeband som spiller med presisjon og innlevelse. Frontmann Daniel Måge ruver på scenen – i tillegg til å synge, spiller han gitarer, mandolin og ikke minst fløyte. Multi-instrumentalisten er også komponist og tekstforfatter – det brede repertoaret han sørger for er både storslått og variert.
Gode solister med røtter i både blues, klassisk og selvsagt progrock gjør D'Accord til et imponerende konsertband du ikke bør gå glipp av.
Daniel Måge, sang/fløyte/gitar/mandolin
Stig Are Sund, gitar
Fredrik Horn, tangenter
Årstein Tislevoll, bass
Remi Emil Sjo, trommer
Lørdag 8. oktober kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Wolf Mail (CA)
cc: 200,-/250,-
Når det gjelder kjærligheten til musikken, er Wolf Mail en artist som ikke inngår kompromisser. Og det har lønt seg. Gjennom mer enn tjue år med kontinuerlig turnering og en pålitelig leveranse av solide plater, har denne originale gitaristen, sangeren og låtskriveren skaffet seg en hengiven internasjonal tilhengerskare.
44-åringen er nesten like kjent for sine vokalprestasjoner som for gitarferdighetene. Lidenskapen for rå, ektefølt blues – fra Elmore James og John Lee Hooker til Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix og Albert Collins – kombinert med doser moderne soul, gjør Wolf Mail til en karismatisk og særegen artist.
Både som barn og i voksen alder har han levd en omflakkende nomadetilværelse. Født i Montreal i Canada og oppvokst i syd-Frankrike og California, har han de siste årene vært bosatt seg i Sydney i Australia.
Unggutten begynte tidlig å lytte til bluesplater og plukket opp gitaren som tiåring. 17 år gammel stakk han hjemmefra for å spille med bandet sitt, og et par år senere slo han seg ned i Los Angeles. De neste ti årene tilbrakte han på veien og spilte overalt hvor han fikk lov å opptre.
Ballen begynte å rulle for alvor da han ble invitert med til Europa for å gjøre oppvarmingsjobber for Robben Ford. Ryktet spredte seg kjapt om dette nye, unike talentet og forespørsler raste inn fra hele verden. Nå figurerer han i toppsjiktet blant dagens bluesrock-gitarister.
“Oseana Auditorium” er Wolf Mails syvende og nyeste utgivelse – den foreligger både som CD og DVD og er et live-opptak fra Bergen i 2013.
“The undisputed Heavy Weight Champion of Electric Blues” – LA Weekly
Wolf Mail, gitar/vokal
Lukasz Gorczyca, bass
Tomek Dominik, trommer
44-åringen er nesten like kjent for sine vokalprestasjoner som for gitarferdighetene. Lidenskapen for rå, ektefølt blues – fra Elmore James og John Lee Hooker til Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix og Albert Collins – kombinert med doser moderne soul, gjør Wolf Mail til en karismatisk og særegen artist.
Både som barn og i voksen alder har han levd en omflakkende nomadetilværelse. Født i Montreal i Canada og oppvokst i syd-Frankrike og California, har han de siste årene vært bosatt seg i Sydney i Australia.
Unggutten begynte tidlig å lytte til bluesplater og plukket opp gitaren som tiåring. 17 år gammel stakk han hjemmefra for å spille med bandet sitt, og et par år senere slo han seg ned i Los Angeles. De neste ti årene tilbrakte han på veien og spilte overalt hvor han fikk lov å opptre.
Ballen begynte å rulle for alvor da han ble invitert med til Europa for å gjøre oppvarmingsjobber for Robben Ford. Ryktet spredte seg kjapt om dette nye, unike talentet og forespørsler raste inn fra hele verden. Nå figurerer han i toppsjiktet blant dagens bluesrock-gitarister.
“Oseana Auditorium” er Wolf Mails syvende og nyeste utgivelse – den foreligger både som CD og DVD og er et live-opptak fra Bergen i 2013.
“The undisputed Heavy Weight Champion of Electric Blues” – LA Weekly
Wolf Mail, gitar/vokal
Lukasz Gorczyca, bass
Tomek Dominik, trommer
Lørdag 8. oktober kl 21:30
Caamora Norway presenterer:
En aften med Clive Nolan (UK) og venner
cc: 150,- Billetter
Clive Nolan (f. 1961) er en britisk musiker, komponist, tekstforfatter og produsent. Han har spilt en fremtredende rolle i utviklingen av progressiv rock de siste 25-30 årene og er fast tangentspiller i gruppene Pendragon, Shadowland og Arena. I perioden 1993-94 var han aktiv i Strangers on a Train sammen med Karl Groom og Tracy Hitchings.
Clive Nolan spiller både fiolin, cello og bratsj i tillegg til diverse klaviaturinstrumenter. Han er også topputdannet innen komposisjon, orkestrering og arrangering. Han har skrevet to musikaler, “She” og “Alchemy” – begge har vært fremført som teater og sceneshow, samt filmet for DVD. For å promotere og sette opp sine musikaler, har Nolan opprettet The Caamora Theatre Company. I forbindelse med Caamora Norways oppsetting av “Alchemy” i Norge i mai 2017, gjør han tre “fundraiser”-konserter her på berget nå i oktober.
Sammen med “leading lady” Gemma Louise Edwards fra Storbritannia og et knippe norske solister, fremføres låter fra begge Clive Nolans musikaler, samt musikk fra Arena og Strangers on a Train. Norge stiller med Eirikur Hauksson, Elisabeth S. Ellingsen og Harriet Müller-Tyl i spissen for et potent lag av Alchemy-solister og medlemmer fra progrockbandet The Windmill.
Opplev en spennende miks av prog og musikal i en avdempet akustisk setting.
Clive Nolan spiller både fiolin, cello og bratsj i tillegg til diverse klaviaturinstrumenter. Han er også topputdannet innen komposisjon, orkestrering og arrangering. Han har skrevet to musikaler, “She” og “Alchemy” – begge har vært fremført som teater og sceneshow, samt filmet for DVD. For å promotere og sette opp sine musikaler, har Nolan opprettet The Caamora Theatre Company. I forbindelse med Caamora Norways oppsetting av “Alchemy” i Norge i mai 2017, gjør han tre “fundraiser”-konserter her på berget nå i oktober.
Sammen med “leading lady” Gemma Louise Edwards fra Storbritannia og et knippe norske solister, fremføres låter fra begge Clive Nolans musikaler, samt musikk fra Arena og Strangers on a Train. Norge stiller med Eirikur Hauksson, Elisabeth S. Ellingsen og Harriet Müller-Tyl i spissen for et potent lag av Alchemy-solister og medlemmer fra progrockbandet The Windmill.
Opplev en spennende miks av prog og musikal i en avdempet akustisk setting.
Mandag 10. oktober kl 21:00
Norsk Americana Forum & Buckleys presenterer:
Ekstraordinær Bluegrassaften m/ Ryan Cavanaugh (US)
cc: 150,-
Ryan Cavanaugh er en av verdens beste banjospillere. Han er kjent fra grupper som Bill Evans Soulgrass og Jeff Austin Band, og har spilt i forskjellige sammenhenger med store navn innenfor både jazz, blues og bluegrass; Robben Ford, John McLaughlin, Dennis Chambers, Victor Wooten, Sam Bush og Béla Fleck med flere.
Cavanaugh er en av de mest allsidige av moderne banjospillere og har utviklet en unik spilleteknikk som en slags hybrid mellom tradisjonell bluegrassbanjoteknikk og jazz/fusion-type gitarteknikk.
Vi fikk med kort varsel mulighet til å arrangere en solokonsert og gleder oss over å få presentere selveste Ryan Cavanaugh her på Buckleys denne mandagskvelden!
Cavanaugh er en av de mest allsidige av moderne banjospillere og har utviklet en unik spilleteknikk som en slags hybrid mellom tradisjonell bluegrassbanjoteknikk og jazz/fusion-type gitarteknikk.
Vi fikk med kort varsel mulighet til å arrangere en solokonsert og gleder oss over å få presentere selveste Ryan Cavanaugh her på Buckleys denne mandagskvelden!
Onsdag 12. oktober kl 21:00
EXP - En hyllest til Jimi Hendrix
cc: 150,-
EXP er en hyllest til gitaristen, artisten og låtskriveren Jimi Hendrix. 46 år etter sin død skaper ikonet fortsatt overskrifter og selger mer plater enn han gjorde i løpet av sin relativt korte karriere. Jimi Hendrix blir fortsatt ansett for å være den mest betydningsfulle elektriske gitaristen som har levd.
Forsøk på å kopiere Jimi Hendrix musikk og scenepersonlighet er dømt til å mislykkes fordi det fantes bare én Jimi. EXP streber heller etter å formidle energien og friheten i musikken, samt hente fram en og annen perle fra en stor låtkatalog.
EXP ble dannet i Oslo rundt 1996 og var aktiv i omlag tre år. I senere tid har det flere ganger vært snakk om å starte opp igjen, men medlemmene har vært opptatt med andre prosjekter. I sommer gjorde bandet sin første konsert på 16 år på Rootsfestivalen i Brønnøysund og fikk glimrende omtale i lokalpressen.
Bjørn-Peder Johansen, gitar/vokal
Ronny Sveen, bass
Geir Ormøy, trommer
Forsøk på å kopiere Jimi Hendrix musikk og scenepersonlighet er dømt til å mislykkes fordi det fantes bare én Jimi. EXP streber heller etter å formidle energien og friheten i musikken, samt hente fram en og annen perle fra en stor låtkatalog.
EXP ble dannet i Oslo rundt 1996 og var aktiv i omlag tre år. I senere tid har det flere ganger vært snakk om å starte opp igjen, men medlemmene har vært opptatt med andre prosjekter. I sommer gjorde bandet sin første konsert på 16 år på Rootsfestivalen i Brønnøysund og fikk glimrende omtale i lokalpressen.
Bjørn-Peder Johansen, gitar/vokal
Ronny Sveen, bass
Geir Ormøy, trommer
Sesongens andre “Bluegrassaften på Buckleys” gir oss et gjensyn med folkefavorittene Drolsum Stasjon, samt vårt første besøk av den nye duoen Haley’s Comet. Vi arrangerer Bluegrassaften én gang i måneden og mer eller mindre jevnlige bluegrassjammer.
DROLSUM STASJON
Et ivrig sjumannsband fra Hønefoss som spiller ordentlig bluegrass med
egne norskspråklige låter. Siden oppstarten i 2010 har Drolsum Stasjon
spilt over 120 konserter og er nå på plateslippturné for sin andre utgivelse
som ble sluppet 9. september i år.
Vi ønsker Drolsum Stasjon velkommen tilbake til “Bluegrassaften på
Buckleys” for fjerde gang, og kan se fram til å høre materiale fra den nye
plata, samt gamle klassikere.
Olav Risan, gitar/vokal
Jørgen Tangen Bendikssen, fele/vokal
Morten Kleven, dobro/vokal
Åsmund Felberg Johnsen, gitar/vokal
Kjetil Moslåtten, banjo/vokal
Ole Kristian Odden, mandolin/cello/vokal
Hans Petter Herføl, kontrabass
Et ivrig sjumannsband fra Hønefoss som spiller ordentlig bluegrass med
egne norskspråklige låter. Siden oppstarten i 2010 har Drolsum Stasjon
spilt over 120 konserter og er nå på plateslippturné for sin andre utgivelse
som ble sluppet 9. september i år.
Vi ønsker Drolsum Stasjon velkommen tilbake til “Bluegrassaften på
Buckleys” for fjerde gang, og kan se fram til å høre materiale fra den nye
plata, samt gamle klassikere.
Olav Risan, gitar/vokal
Jørgen Tangen Bendikssen, fele/vokal
Morten Kleven, dobro/vokal
Åsmund Felberg Johnsen, gitar/vokal
Kjetil Moslåtten, banjo/vokal
Ole Kristian Odden, mandolin/cello/vokal
Hans Petter Herføl, kontrabass
HALEY’S COMET
Denne nye duoen består av felespiller Meade Richter og multi-
instrumentalist Magnus Wiik. Navnet refererer til den amerikanske felespilleren Ed Haley, som forble relativt ukjent men etterlot seg en skattekiste av spennende feleslåtter. Magnus har sittet på gutterommet og nerdet seg på denne musikken i flere år uten å ha noen å dele den obskure interessen med. Plutselig dukket den unge amerikaneren Meade opp i byen, som selvsagt kunne alle slåttene og flere til, og en ny kandidat dukket opp i kampen om tittelen som Norges mest hyperaktive bluegrassduo.
Haley’s Comet planlegger nå turnering i både Norge og USA og går i studio
for å lage debutplata allerede denne høsten.
Meade Richter, fele
Magnus Wiik, banjo/gitar
Ekstra musiker: Ola Morten Vågan, bass
Denne nye duoen består av felespiller Meade Richter og multi-
instrumentalist Magnus Wiik. Navnet refererer til den amerikanske felespilleren Ed Haley, som forble relativt ukjent men etterlot seg en skattekiste av spennende feleslåtter. Magnus har sittet på gutterommet og nerdet seg på denne musikken i flere år uten å ha noen å dele den obskure interessen med. Plutselig dukket den unge amerikaneren Meade opp i byen, som selvsagt kunne alle slåttene og flere til, og en ny kandidat dukket opp i kampen om tittelen som Norges mest hyperaktive bluegrassduo.
Haley’s Comet planlegger nå turnering i både Norge og USA og går i studio
for å lage debutplata allerede denne høsten.
Meade Richter, fele
Magnus Wiik, banjo/gitar
Ekstra musiker: Ola Morten Vågan, bass
Fredag 14. oktober kl 22:00
Nickels & Dimes
cc: 200,- (inkl. avgift) Billetter
Nickels & Dimes kaller seg selv et typisk “jamband” med røtter i tyngre 60- og 70-talls britisk R&B/rock og amerikansk “Southern Rock”. Spilleglede, musikalsk spontanitet, improvisasjon og ikke minst energi, er stikkord som beskriver bandets liveopptredener.
Nickels & Dimes har sitt utspring i et bandprosjekt fra midten av 80-tallet ledet av Steffen Nicolaisen (vokal/gitar) og Arild Steinsrud (bass). I 1988 startet disse to, sammen med trommeslager Nils H. Mæhlum, opp med låtskriving og demoinnspillinger, noe som endte opp i en innspilling av en EP i 1989.
I løpet av 1993/1994 kom gitarist Jon A. Narum og tangentmann Lars Chr. Narum med på laget. Bandet har hatt pauser og eksistert i forskjellige former underveis, men siden 2007 har de turnert med denne besetningen samt perkusjonist Arne H. Skullerud.
I fjor feiret det Gjøvik/Toten-baserte bandet 25-årsjubileum med utgivelse av EPen “Just For The Record” og en festkonsert i Gjøvik Fjellhall. I disse dager jobbes det med en live-DVD fra denne forestillingen.
Steffen Nicolaisen, gitar/vokal
Jon Anders Narum, gitar
Lars Christian Narum, orgel
Arild Steinsrud, bass
Nils Harald Mæhlum, trommer
Arne Henry Skullerud, perkusjon
Nickels & Dimes har sitt utspring i et bandprosjekt fra midten av 80-tallet ledet av Steffen Nicolaisen (vokal/gitar) og Arild Steinsrud (bass). I 1988 startet disse to, sammen med trommeslager Nils H. Mæhlum, opp med låtskriving og demoinnspillinger, noe som endte opp i en innspilling av en EP i 1989.
I løpet av 1993/1994 kom gitarist Jon A. Narum og tangentmann Lars Chr. Narum med på laget. Bandet har hatt pauser og eksistert i forskjellige former underveis, men siden 2007 har de turnert med denne besetningen samt perkusjonist Arne H. Skullerud.
I fjor feiret det Gjøvik/Toten-baserte bandet 25-årsjubileum med utgivelse av EPen “Just For The Record” og en festkonsert i Gjøvik Fjellhall. I disse dager jobbes det med en live-DVD fra denne forestillingen.
Steffen Nicolaisen, gitar/vokal
Jon Anders Narum, gitar
Lars Christian Narum, orgel
Arild Steinsrud, bass
Nils Harald Mæhlum, trommer
Arne Henry Skullerud, perkusjon
Lørdag 15. oktober kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Eric Slim Zahl & The South West Swingers
cc: 150,-/200,- Billetter
Eric Slim Zahl & The South West Swingers har nå for alvor inntatt Europas ulike festivalscener etter seieren i European Blues Challenge 2016 (EBC) i Torrita di Siena i Italia. Med sin 50-tallsrock, jump blues og boogie samt en egen evne til å engasjere og underholde publikum, sjarmerte bandet alle under finalerunden. Tidligere på våren, under International Blues Challenge (IBC) i Memphis, hadde gutta også imponert med en semifinaleplass.
Kritikerroste og Spellemannprisnominerte Eric Slim Zahl & The South West Swingers feirer 10 år som band, og med stadige albumutgivelser til topp-karakter, fremstår kvartetten som mer sultent, hardtarbeidende og svingende enn noensinne. Bergenserne har logget inn en imponerende mengde klubb- og festivaljobber i Norge og England og er kjent for å være et formidabelt liveband. Dresset opp i slips, bukseseler og blanke sko, sprer Eric Slim Zahl & The South West Swingers musikken sin med humor, musikalsk dyktighet og trøkk.
“Eric Slim Zahl & The South West Swingers er MER enn blues. Inspirert av lyden av 50-tallet er bandet en swingende opplevelse med autentisk og cool rockabilly, jazz og jump blues med fullt trøkk.” – Tom Brekke (CCAP/Bonnier)
Eric Slim Zahl, vokal/gitar
Øystein Undem, tangenter
Roald Brekke, bass/vokal
Atle Helland Strøm, trommer/vokal
Kritikerroste og Spellemannprisnominerte Eric Slim Zahl & The South West Swingers feirer 10 år som band, og med stadige albumutgivelser til topp-karakter, fremstår kvartetten som mer sultent, hardtarbeidende og svingende enn noensinne. Bergenserne har logget inn en imponerende mengde klubb- og festivaljobber i Norge og England og er kjent for å være et formidabelt liveband. Dresset opp i slips, bukseseler og blanke sko, sprer Eric Slim Zahl & The South West Swingers musikken sin med humor, musikalsk dyktighet og trøkk.
“Eric Slim Zahl & The South West Swingers er MER enn blues. Inspirert av lyden av 50-tallet er bandet en swingende opplevelse med autentisk og cool rockabilly, jazz og jump blues med fullt trøkk.” – Tom Brekke (CCAP/Bonnier)
Eric Slim Zahl, vokal/gitar
Øystein Undem, tangenter
Roald Brekke, bass/vokal
Atle Helland Strøm, trommer/vokal
Lørdag 15. oktober kl 22:00
Steve Forbert (US)
cc: 330,- (inkl. avgift) Billetter
Steve Forbert er en av Buckleys sine absolutte favorittartister og vi er stolte over å få nok et besøk!
Som 21-åring satte Steve Forbert seg på bussen til New York City med en visjon om en musikk- karriere. Den unge mannen fra Meridian i Mississippi jobbet seg raskt opp fra vekslepenger ved Grand Central Station til storstadens klubber, hvor han delte scenen med og varmet opp for artister som The Ramones, Talking Heads, John Cale og Television.
Debutalbumet “Alive on Arrival” fra 1978 fikk stor oppmerksomhet og regnes av mange som en klassiker. En av Rolling Stone Magazines redaktører, David Wild, skrev nylig: “now or then, you would be hard-pressed to find a debut effort that was simultaneously as fresh and accomplished as ‘Alive on Arrival’ . . . it was like a great first novel by a young author who somehow managed to split the difference between Mark Twain and J.D. Salinger.”
Den nærmest obligatoriske Dylan-sammenligningen uteble ikke, og med det kritikerroste andre-albumet, “Jackrabbit Slim”, fikk han internasjonal ry som en solid sanger og låtskriver med sin egen miks av folk, blues, country og poprock. Hit-singelen, “Romeo’s Tune”, klatret opp til en 11. plass på Billboard Hot 100-listen i 1980.
Videre listesuksess og et bredere gjennombrudd har latt vente på seg (en klassisk, lagt død av plateselskapet situasjon, mener mange av oss), men etter de to første utgivelsene er det allikevel kommet en jevn strøm av velkomponerte, poetiske sanger på album som “Little Stevie Orbit”, “Streets of This Town”, “The American in Me”, “Mission of the Crossroad Palms” og “Evergreen Boy”. Platen “Any Old Time” er en hyllest til “countrymusikkens far” Jimmie Rodgers og ble nominert til en Grammy-pris i 2004. Låtene hans er spilt inn av bl.a. Rosanne Cash, Marty Stuart og Keith Urban, og i 2006 ble Forbert innlemmet i Mississippi Music Hall of Fame.
Som få andre, er Steve Forbert i stand til å trollbinde sitt publikum kun bevæpnet med sin særpregede og rustne stemme, et raspende munnspill om halsen og en akustisk gitar. I en alder av 61 år – og godt inn i sitt tredje decennium som en slags moderne og omvandrende rocketrubadur – viser han ingen tegn til stagnasjon. Han skriver bare bedre og bedre – og jobber stadig hardere.
I høst har han sluppet det syttende studioalbumet, “Flying at Night”, og snart kommer det en selvbiografi med tittelen, “Memoir”.
Som 21-åring satte Steve Forbert seg på bussen til New York City med en visjon om en musikk- karriere. Den unge mannen fra Meridian i Mississippi jobbet seg raskt opp fra vekslepenger ved Grand Central Station til storstadens klubber, hvor han delte scenen med og varmet opp for artister som The Ramones, Talking Heads, John Cale og Television.
Debutalbumet “Alive on Arrival” fra 1978 fikk stor oppmerksomhet og regnes av mange som en klassiker. En av Rolling Stone Magazines redaktører, David Wild, skrev nylig: “now or then, you would be hard-pressed to find a debut effort that was simultaneously as fresh and accomplished as ‘Alive on Arrival’ . . . it was like a great first novel by a young author who somehow managed to split the difference between Mark Twain and J.D. Salinger.”
Den nærmest obligatoriske Dylan-sammenligningen uteble ikke, og med det kritikerroste andre-albumet, “Jackrabbit Slim”, fikk han internasjonal ry som en solid sanger og låtskriver med sin egen miks av folk, blues, country og poprock. Hit-singelen, “Romeo’s Tune”, klatret opp til en 11. plass på Billboard Hot 100-listen i 1980.
Videre listesuksess og et bredere gjennombrudd har latt vente på seg (en klassisk, lagt død av plateselskapet situasjon, mener mange av oss), men etter de to første utgivelsene er det allikevel kommet en jevn strøm av velkomponerte, poetiske sanger på album som “Little Stevie Orbit”, “Streets of This Town”, “The American in Me”, “Mission of the Crossroad Palms” og “Evergreen Boy”. Platen “Any Old Time” er en hyllest til “countrymusikkens far” Jimmie Rodgers og ble nominert til en Grammy-pris i 2004. Låtene hans er spilt inn av bl.a. Rosanne Cash, Marty Stuart og Keith Urban, og i 2006 ble Forbert innlemmet i Mississippi Music Hall of Fame.
Som få andre, er Steve Forbert i stand til å trollbinde sitt publikum kun bevæpnet med sin særpregede og rustne stemme, et raspende munnspill om halsen og en akustisk gitar. I en alder av 61 år – og godt inn i sitt tredje decennium som en slags moderne og omvandrende rocketrubadur – viser han ingen tegn til stagnasjon. Han skriver bare bedre og bedre – og jobber stadig hardere.
I høst har han sluppet det syttende studioalbumet, “Flying at Night”, og snart kommer det en selvbiografi med tittelen, “Memoir”.
Tirsdag 18. oktober kl 21:00
Brian Ritchey (US)
cc: 130,- (inkl. avgift)
Fra Nashville kommer Brian Ritchey til oss med sin Nashville-noir. Opprinnelig fra Bedford i delstaten Indiana, har sangeren og låtskriveren en rekke utgivelser på samvittigheten.
På sin nyeste plate, “Bordeaux”, har han endelig funnet veien tilbake til americana-sjangeren hvor han opprinnelig startet. Med både americana- og rockemusikken som veiviser vil Brian Ritchey garantert imponere den musikkinteresserte, samt de som er klare for rockemusikk med sørstatssjel.
“Brian Ritchey’s allegiance to southern spirituality takes many forms — swampy ballads, back porch devotionals, spirited, soulful laments and the usual pedal steel-laced homilies to home and hearth. Bordeaux surveys all these settings and more. While each of his preceding albums have taken different tacks — his eponymous debut drew comparisons to the usual suspects (Gram Parsons, Neil Young, Tom Petty et. al.), while his second, “If I Were a Painter”, took a more roughshod approach, just as its follow-up, “No Way Out”, diverged in the way of cinematic suggestion — Ritchey’s music remains firmly implanted in the darkest rural recesses. In that sense, “Bordeaux” could be perceived as a return to his roots.” – Lee Zimmerman, Glide Magazine
På sin nyeste plate, “Bordeaux”, har han endelig funnet veien tilbake til americana-sjangeren hvor han opprinnelig startet. Med både americana- og rockemusikken som veiviser vil Brian Ritchey garantert imponere den musikkinteresserte, samt de som er klare for rockemusikk med sørstatssjel.
“Brian Ritchey’s allegiance to southern spirituality takes many forms — swampy ballads, back porch devotionals, spirited, soulful laments and the usual pedal steel-laced homilies to home and hearth. Bordeaux surveys all these settings and more. While each of his preceding albums have taken different tacks — his eponymous debut drew comparisons to the usual suspects (Gram Parsons, Neil Young, Tom Petty et. al.), while his second, “If I Were a Painter”, took a more roughshod approach, just as its follow-up, “No Way Out”, diverged in the way of cinematic suggestion — Ritchey’s music remains firmly implanted in the darkest rural recesses. In that sense, “Bordeaux” could be perceived as a return to his roots.” – Lee Zimmerman, Glide Magazine
Onsdag 19. oktober kl 21:00
Oslo Bluesklubb presenterer:
Robert “Freightrain” Parker (US) m/ Little Andrew
cc: 150,-/200,-
Tirsdag 25. oktober kl 21:00
Oslo Bluesklubb presenterer:
Robert “Freightrain” Parker (US) m/ Little Andrew
cc: 150,-/200,-
Robert “Freightrain” Parker er fra Buffalo i delstaten New York og vokste opp i en musikalsk familie med sin far Al som forbilde. Han startet tidlig sitt første band og spilte rundt i lokalmiljøet i Buffalo sammen med sin bror Kenny på saksofon og faren på gitar. Hans sound og spillestil ble fort lagt merke til. Med groovy licks ryddet han vei i rytme seksjonen med styrken som et tog, dette ga han navnet “Freightrain”.
Robert “Freightrain” Parker er ikke et helt ukjent navn i Norge – mange vil kjenne ham som Rock Bottoms bassist på slutten av 90-tallet. I tillegg har han også backet bluesartister som Johnny Copeland, Sherman Robertson, Chief James Billy, Mike Morgan, Paul Reddick og Big Bill Morganfield.
Høsten 2015 ble “Freightrain” innlemmet i Buffalos egne Music Hall Of Fame som første amerikansk indianer.
Med seg til Norge har han sitt faste Buffalo-baserte band. Dette ensemblet regnes som et av de beste på vestre New Yorks scener for tiden. På tangenter finner vi Greg Leech, organisten med fortid i bandet til Bobby “Blue” Bland og Lucky Peterson. Den prisbelønte musikeren Damone A-“Funky” Miracale Jackson er bandets trommeslager og har de tre siste årene blitt utropt til Buffalos beste trommis. Grace Lougen er en av de store “up and coming” kvinnelige gitarister i vestre New Yorks musikkmiljø.
I tillegg til disse, vil bandet være forsterket med vår egen Andreas “Little Andrew” Stamnes. “Freightrain” og “Little Andrew” har vært venner i over 15 år, så det faller seg helt naturlig at disse to kommer sammen når bandet er i Norge!
Robert “Freightrain” Parker, bass/vokal
Grace Lougen, gitar/vokal
Greg Leech, tangenter
Damone A-“Funky” Miracale Jackson, trommer
Gjesteartist:
Little Andrew, gitar/vokal
Robert “Freightrain” Parker er ikke et helt ukjent navn i Norge – mange vil kjenne ham som Rock Bottoms bassist på slutten av 90-tallet. I tillegg har han også backet bluesartister som Johnny Copeland, Sherman Robertson, Chief James Billy, Mike Morgan, Paul Reddick og Big Bill Morganfield.
Høsten 2015 ble “Freightrain” innlemmet i Buffalos egne Music Hall Of Fame som første amerikansk indianer.
Med seg til Norge har han sitt faste Buffalo-baserte band. Dette ensemblet regnes som et av de beste på vestre New Yorks scener for tiden. På tangenter finner vi Greg Leech, organisten med fortid i bandet til Bobby “Blue” Bland og Lucky Peterson. Den prisbelønte musikeren Damone A-“Funky” Miracale Jackson er bandets trommeslager og har de tre siste årene blitt utropt til Buffalos beste trommis. Grace Lougen er en av de store “up and coming” kvinnelige gitarister i vestre New Yorks musikkmiljø.
I tillegg til disse, vil bandet være forsterket med vår egen Andreas “Little Andrew” Stamnes. “Freightrain” og “Little Andrew” har vært venner i over 15 år, så det faller seg helt naturlig at disse to kommer sammen når bandet er i Norge!
Robert “Freightrain” Parker, bass/vokal
Grace Lougen, gitar/vokal
Greg Leech, tangenter
Damone A-“Funky” Miracale Jackson, trommer
Gjesteartist:
Little Andrew, gitar/vokal
Torsdag 20. oktober kl 21:00
Freakwater (US)
cc: 250,- (inkl. avgift) Billetter
Freakwaters Janet Beveridge Bean og Catherine Irwin har kjent hverandre siden de var tenåringer. Drøye 30 år er gått siden de første lydbåndopptak av deres vakre og særegne harmonisang ble gjort i kjelleren til Janets foreldre hjemme i Louisville i Kentucky, og nå er alt.country-veteranene endelig på vei mot Norge for aller første gang, med hovedstaden som eneste stopp.
Det finnes knapt noe annet band helt som Freakwater. De er bluegrass, blues, folk og country – alt på én gang – og samtidig er de ingen av delene. Kanskje oppsummeres deres uttrykk best som “Appalachian soul”, eller som de også er blitt beskrevet, “post-punk Carter Family”. Kompromissløse og motvillige til å følge reglene, sto de helt i bresjen for 90-tallets forfriskende gjenoppdagelse av musikalske røtter og tråkket dermed opp alternative roots-stier for en rekke band som fulgte i deres forspor.
Gjennom oppveksten i Kentucky var jentene omgitt av sørstatskultur og Appalachia-tradisjoner, men de også var opptatt av samtidens musikk – Catherine spilte i et punkband, og Janet dannet det ikoniske indierockbandet Eleventh Dream Day med sin daværende mann, Rick Rizzo. Freakwater ble startet i 1989, og duoen holdt sin første konsert på en strippeklubb/punkrock “open-mic”- kveld. Gruppen bestod foreløpig bare av de to – sammen begynte de å skrive låter inspirert av klassiske countryartister og tilbrakte timevis med plater av The Carter Family, The Louvin Brothers og Hank Williams på spilleren.
Freakwater har alltid fulgt sitt eget tidsskjema, turneer og plateutgivelser har vært sporadiske og uregelmessige. Mye av dette beror på at kjernemedlemmene stadig er opptatt med diverse andre prosjekter. Janet Bean har vært bosatt i Chicago i mange år og hennes kritikerroste band Eleventh Dream Day og The Horse's Ha gir jevnlig ut plater, mens Catherine Irwin er en respektert soloartist med celebre beundrere som Randy Newman, Neko Case og Steve Earle.
Samtlige av Freakwaters syv tidligere utgivelser har blitt til i Chicago. For innspillingene av det nyeste albumet “Scheherazade”, samlet de troppene på gamle trakter i Kentucky og rekrutterte intrumentalekspertise fra en rekke lokale musikere samt venner som gitarvirtuos Jim Elkington (Tweedy, Eleventh Dream Day, The Horse's Ha, Jon Langford’s Skull Orchard) og Warren Ellis (Nick Cave). “Scheherazade” er deres første plate på nærmere 11 år og har fått glimrende omtaler. Musikktidsskriftet UNCUT ga den status som månedens album i sin marsutgave i våres.
Resepten er stadig den samme, Freakwater handler hovedsakelig om tekst og vokal. Stemmene til Janet Bean og Catherine Irwin loser oss gjennom dystre, mørke fortellinger om urett og tragedier – rotfestet i bluegrass, “old-time”-country og Southern Gothic.
“With their deep-hollow darkness and punk flair for social critique, Freakwater helped bushwack a path to what became known as alternative country in the '90s. Far from fitting into the early bar-band aesthetic of that movement, though, their mountain murder and melancholy referred new fans back to the Harry Smith Anthology and opened ears for the harder, more twisted lives portrayed by The Handsome Family, Johnny Dowd and Gillian Welch.” – Linda Ray, Tucson Weekly
“The music and, above all, the voices of the two singers fight through the darkness. The voices complement, converse and contradict, like sisters finishing or amplifying each other's sentences. The Irwin-Bean interplay, built up over decades of friendship, has rarely been more acute or varied.” – Greg Kot, Chicago Tribune
“Dark storytelling married with soulful, rootsy arrangements they’ve been honing since they first formed in the late ‘80s.” – The Wall Street Journal
Janet Beveridge Bean, gitar/vokal
Catherine Irwin, gitar/banjo/vokal
Morgan Geer, gitar/vokal
Anna Louise Krippenstapel, fiolin/vokal
Det finnes knapt noe annet band helt som Freakwater. De er bluegrass, blues, folk og country – alt på én gang – og samtidig er de ingen av delene. Kanskje oppsummeres deres uttrykk best som “Appalachian soul”, eller som de også er blitt beskrevet, “post-punk Carter Family”. Kompromissløse og motvillige til å følge reglene, sto de helt i bresjen for 90-tallets forfriskende gjenoppdagelse av musikalske røtter og tråkket dermed opp alternative roots-stier for en rekke band som fulgte i deres forspor.
Gjennom oppveksten i Kentucky var jentene omgitt av sørstatskultur og Appalachia-tradisjoner, men de også var opptatt av samtidens musikk – Catherine spilte i et punkband, og Janet dannet det ikoniske indierockbandet Eleventh Dream Day med sin daværende mann, Rick Rizzo. Freakwater ble startet i 1989, og duoen holdt sin første konsert på en strippeklubb/punkrock “open-mic”- kveld. Gruppen bestod foreløpig bare av de to – sammen begynte de å skrive låter inspirert av klassiske countryartister og tilbrakte timevis med plater av The Carter Family, The Louvin Brothers og Hank Williams på spilleren.
Freakwater har alltid fulgt sitt eget tidsskjema, turneer og plateutgivelser har vært sporadiske og uregelmessige. Mye av dette beror på at kjernemedlemmene stadig er opptatt med diverse andre prosjekter. Janet Bean har vært bosatt i Chicago i mange år og hennes kritikerroste band Eleventh Dream Day og The Horse's Ha gir jevnlig ut plater, mens Catherine Irwin er en respektert soloartist med celebre beundrere som Randy Newman, Neko Case og Steve Earle.
Samtlige av Freakwaters syv tidligere utgivelser har blitt til i Chicago. For innspillingene av det nyeste albumet “Scheherazade”, samlet de troppene på gamle trakter i Kentucky og rekrutterte intrumentalekspertise fra en rekke lokale musikere samt venner som gitarvirtuos Jim Elkington (Tweedy, Eleventh Dream Day, The Horse's Ha, Jon Langford’s Skull Orchard) og Warren Ellis (Nick Cave). “Scheherazade” er deres første plate på nærmere 11 år og har fått glimrende omtaler. Musikktidsskriftet UNCUT ga den status som månedens album i sin marsutgave i våres.
Resepten er stadig den samme, Freakwater handler hovedsakelig om tekst og vokal. Stemmene til Janet Bean og Catherine Irwin loser oss gjennom dystre, mørke fortellinger om urett og tragedier – rotfestet i bluegrass, “old-time”-country og Southern Gothic.
“With their deep-hollow darkness and punk flair for social critique, Freakwater helped bushwack a path to what became known as alternative country in the '90s. Far from fitting into the early bar-band aesthetic of that movement, though, their mountain murder and melancholy referred new fans back to the Harry Smith Anthology and opened ears for the harder, more twisted lives portrayed by The Handsome Family, Johnny Dowd and Gillian Welch.” – Linda Ray, Tucson Weekly
“The music and, above all, the voices of the two singers fight through the darkness. The voices complement, converse and contradict, like sisters finishing or amplifying each other's sentences. The Irwin-Bean interplay, built up over decades of friendship, has rarely been more acute or varied.” – Greg Kot, Chicago Tribune
“Dark storytelling married with soulful, rootsy arrangements they’ve been honing since they first formed in the late ‘80s.” – The Wall Street Journal
Janet Beveridge Bean, gitar/vokal
Catherine Irwin, gitar/banjo/vokal
Morgan Geer, gitar/vokal
Anna Louise Krippenstapel, fiolin/vokal
Fredag 21. oktober kl 22:00
ZappaTime
cc: 150,-/200,-
Frank Zappa anses av mange som en av den moderne musikkens kanskje største innovatør og brobygger. Han var en svært produktiv artist og mange av albumene betraktes som essensielle innen rock- og jazzhistorien.
Zappas over 30 år lange kreative karriere fra 60-tallet til begynnelsen av 90-tallet, inneholder over 60 utgivelser med musikkstiler som spenner over alt fra rock og jazz til klassisk og eksperimentell avantgarde.
ZappaTime har ikke satt som mål å forsøke å dekke hele Zappas katalog, men har valgt å fokusere på det de selv mener er den mest kreative og spennende perioden hans, nemlig 70-tallet.
Denne perioden inneholder klassiske album som ”Chungas’s Revenge” (1970), ”Just Another Band From LA” (1972), ”Over-Nite Sensation” (1973), ”Apostrophe (')” (1974), ”Roxy & Elsewhere” (1974), ”One Size Fits All” (1975) og ”Sheik Yerbouti” (1979). Her finnes klassiske låter som ”Montana”, ”Zombie Woof”, ”I’m The Slime” og ”Don’t Eat The Yellow Snow”, i tillegg til de mer allment kjente låtene ”Bobby Brown” og ”Dancin’ Fool”.
Jørn Skau Ellingsen, sang/perkusjon
Signe Åsgard, sang
Harald Hjelde, gitar/sang
Rune Andersen, tangenter
Tor Godal, saksofon/klarinett
Ellen Kathrine Trelease Eriksen, xylofon/perkusjon/sang
Terje Østhagen, bass
Hans Chr Gabrielsen, trommer
Zappas over 30 år lange kreative karriere fra 60-tallet til begynnelsen av 90-tallet, inneholder over 60 utgivelser med musikkstiler som spenner over alt fra rock og jazz til klassisk og eksperimentell avantgarde.
ZappaTime har ikke satt som mål å forsøke å dekke hele Zappas katalog, men har valgt å fokusere på det de selv mener er den mest kreative og spennende perioden hans, nemlig 70-tallet.
Denne perioden inneholder klassiske album som ”Chungas’s Revenge” (1970), ”Just Another Band From LA” (1972), ”Over-Nite Sensation” (1973), ”Apostrophe (')” (1974), ”Roxy & Elsewhere” (1974), ”One Size Fits All” (1975) og ”Sheik Yerbouti” (1979). Her finnes klassiske låter som ”Montana”, ”Zombie Woof”, ”I’m The Slime” og ”Don’t Eat The Yellow Snow”, i tillegg til de mer allment kjente låtene ”Bobby Brown” og ”Dancin’ Fool”.
Jørn Skau Ellingsen, sang/perkusjon
Signe Åsgard, sang
Harald Hjelde, gitar/sang
Rune Andersen, tangenter
Tor Godal, saksofon/klarinett
Ellen Kathrine Trelease Eriksen, xylofon/perkusjon/sang
Terje Østhagen, bass
Hans Chr Gabrielsen, trommer
Lørdag 22. oktober kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Sugaray Rayford (US) m/ The Buckshot Hunters
cc: 150,-/200,-
Caron Nimoy “Sugaray” Rayford (f.1969) er en stor mann med en stor stemme, og det er en sann fornøyelse å ha denne kraftpakka av en entertainer tilbake på scenen vår.
Oppvokst under fattige kår i Texas, begynte Sugaray sin musikalske karriere i syvårsalderen som sanger og trommeslager i den lokale kirken. Gospel-innflytelsen både høres og kjennes i musikken hans. R&B og funk har også vært en del av hans musikalske reise, men etter hvert ble det bluesen som stjal hans hjerte.
De senere årene har Sugaray Rayford vært bosatt i det sørlige California, hvor han dukket opp på radaren til Delta Groove Music-sjefen Randy Chortkoff som rekrutterte ham til The Mannish Boys. Sugaray er hovedvokalist på bandets album “Double Dynamite”, som vant prisen for “Traditional Blues Album of the Year” ved Blues Music Awards i 2013.
Han ga ut solodebutalbumet,“Blind Alley”, på egen hånd i 2010, mens oppfølgeren, “Dangerous”, kom ut i 2013 på Delta Groove-selskapet. Den nyeste utgivelsen, “Southside”, ble sluppet våren 2015 og har fått mange flotte omtaler. Ved 2016 Blues Music Awards i Memphis tidligere i år var han nominert i fire kategorier.
“Sugaray is a first-rate blues artist with a deep-running, church honed soulfulness.” – David Whiteis, Living Blues Magazine
“Not many singers can take us from the delta to the modern chitlin' circuit as easily as he does. A big man with a big voice and plenty of personality…” – Jazz & Blues Report
“Whether it's rompin' Chicago blues, Memphis Stax-powered soul, scorching Texas blues or New Orleans-tinged jazz, Sugaray fields whatever's his way with confident versatility.” – Colorado Blues Society
Sugaray Rayford, vokal
Jan Tore Lauritsen, vokal/trekkspill
Arnfinn Tørrisen, gitar
Ian Fredrick Johannessen, gitar
Atle Rakvåg, bass/vokal
Jon Grimsby, trommer
Oppvokst under fattige kår i Texas, begynte Sugaray sin musikalske karriere i syvårsalderen som sanger og trommeslager i den lokale kirken. Gospel-innflytelsen både høres og kjennes i musikken hans. R&B og funk har også vært en del av hans musikalske reise, men etter hvert ble det bluesen som stjal hans hjerte.
De senere årene har Sugaray Rayford vært bosatt i det sørlige California, hvor han dukket opp på radaren til Delta Groove Music-sjefen Randy Chortkoff som rekrutterte ham til The Mannish Boys. Sugaray er hovedvokalist på bandets album “Double Dynamite”, som vant prisen for “Traditional Blues Album of the Year” ved Blues Music Awards i 2013.
Han ga ut solodebutalbumet,“Blind Alley”, på egen hånd i 2010, mens oppfølgeren, “Dangerous”, kom ut i 2013 på Delta Groove-selskapet. Den nyeste utgivelsen, “Southside”, ble sluppet våren 2015 og har fått mange flotte omtaler. Ved 2016 Blues Music Awards i Memphis tidligere i år var han nominert i fire kategorier.
“Sugaray is a first-rate blues artist with a deep-running, church honed soulfulness.” – David Whiteis, Living Blues Magazine
“Not many singers can take us from the delta to the modern chitlin' circuit as easily as he does. A big man with a big voice and plenty of personality…” – Jazz & Blues Report
“Whether it's rompin' Chicago blues, Memphis Stax-powered soul, scorching Texas blues or New Orleans-tinged jazz, Sugaray fields whatever's his way with confident versatility.” – Colorado Blues Society
Sugaray Rayford, vokal
Jan Tore Lauritsen, vokal/trekkspill
Arnfinn Tørrisen, gitar
Ian Fredrick Johannessen, gitar
Atle Rakvåg, bass/vokal
Jon Grimsby, trommer
Lørdag 22. oktober kl 22:00
Tinnsoldat
cc: 150,-
Tinnsoldat er en Oslo-basert rocketrio med medlemmer fra Elverum, Skedsmokorset og Valdres. Gutta traff hverandre i 2010 på en studentfest i Levanger. De møttes et par dager senere, satte ei kasse pils i midten av øvingslokalet, som forøvrig var et bomberom i en kjeller, og spilte høyt!
Etter noen år med forskjellige konstellasjoner falt navnet på Tinnsoldat. Februar 2013 ga de ut singelen “Aske og Glør” for å sparke i gang det hele. Samme år gjorde bandet et knippe konserter og festivaler, før de gikk i studio med produsent Alf Magne Hillestad for å lage sin første studioplate.
Debutalbumet “Evig Skyggeliv” kom ut mai 2014 og fikk en fin mottagelse med gode kritikker og mye omtale, samt rotasjon både lokalt og nasjonalt i NRK P1 med låtene “Kalenderidyll” og “Stemmer I Det Fjerne”. Oppland Arbeiderblad rullet terningkast 5 og skrev:
“(...) i det store og hele er Tinnsoldat et spennende rockeband som til tross for mange kjente og trygge elementer har noe eget over seg. Og det er jo tross alt det det handler om.”
Bandet ble også valgt ut som én av sju Underwoodartister på Norwegian Wood 2014. Etter denne konserten skrev Dagbladet følgende:
“Sol, og norsk triorock på sitt beste ( ...) Årets overraskelse – Gramo Underwoodscenen har fått fram mange talenter. Lørdag spilte Tinnsoldat og fikk vist seg fram. Det er en Oslobasert trio vi garantert vi høre mer fra.”
Tinnsoldat har oppholdt seg i en studioboble i 2015 og 2016. Bandet har prøvd å føre musikken i en litt ny retning og føler de har lykkes med sin nye sound. Mye materiale er på vei, og innspilling som snart er på sitt tredje kalenderår nærmer seg slutten. Av “det nye” Tinnsoldat er singlene “Dypet” og “Barn Av Ei Gåte” allerede ute på verdensveven og har blitt godt tatt imot. Musikkvideoen til “Barn Av Ei Gåte” har blant annet blitt sett over 25 tusen ganger på Facebook.
Tinnsoldat kommer til å slippe mye ny musikk utover høsten 2016 og igjennom hele 2017. Neste singel ut er “Hel Igjen” og slippes på selskapet WingLyd nå i oktober.
Henrik Bergersen, gitar/vokal
Lars Jemterud, bass/vokal
Erik Haugen, trommer/ vokal
Etter noen år med forskjellige konstellasjoner falt navnet på Tinnsoldat. Februar 2013 ga de ut singelen “Aske og Glør” for å sparke i gang det hele. Samme år gjorde bandet et knippe konserter og festivaler, før de gikk i studio med produsent Alf Magne Hillestad for å lage sin første studioplate.
Debutalbumet “Evig Skyggeliv” kom ut mai 2014 og fikk en fin mottagelse med gode kritikker og mye omtale, samt rotasjon både lokalt og nasjonalt i NRK P1 med låtene “Kalenderidyll” og “Stemmer I Det Fjerne”. Oppland Arbeiderblad rullet terningkast 5 og skrev:
“(...) i det store og hele er Tinnsoldat et spennende rockeband som til tross for mange kjente og trygge elementer har noe eget over seg. Og det er jo tross alt det det handler om.”
Bandet ble også valgt ut som én av sju Underwoodartister på Norwegian Wood 2014. Etter denne konserten skrev Dagbladet følgende:
“Sol, og norsk triorock på sitt beste ( ...) Årets overraskelse – Gramo Underwoodscenen har fått fram mange talenter. Lørdag spilte Tinnsoldat og fikk vist seg fram. Det er en Oslobasert trio vi garantert vi høre mer fra.”
Tinnsoldat har oppholdt seg i en studioboble i 2015 og 2016. Bandet har prøvd å føre musikken i en litt ny retning og føler de har lykkes med sin nye sound. Mye materiale er på vei, og innspilling som snart er på sitt tredje kalenderår nærmer seg slutten. Av “det nye” Tinnsoldat er singlene “Dypet” og “Barn Av Ei Gåte” allerede ute på verdensveven og har blitt godt tatt imot. Musikkvideoen til “Barn Av Ei Gåte” har blant annet blitt sett over 25 tusen ganger på Facebook.
Tinnsoldat kommer til å slippe mye ny musikk utover høsten 2016 og igjennom hele 2017. Neste singel ut er “Hel Igjen” og slippes på selskapet WingLyd nå i oktober.
Henrik Bergersen, gitar/vokal
Lars Jemterud, bass/vokal
Erik Haugen, trommer/ vokal
Onsdag 26. oktober kl 21:00
The Session
cc: 150,-
The Session er et spennende band med soulrøtter, satt sammen av 12 håndplukkede musikere fra Nittedal og Oslo.
Soul, rock og funk er nøkkelord når The Session kjører på med 3 leadvokalister, 5 blåsere og et solid komp på 4. Denne gjengen øser ut godlåter fra band og artister som Stevie Wonder, Blues Brothers, Prince, Otis Redding, Commitments, Aretha Franklin, James Brown, Joe Cocker m.fl. Dette er musikk som det er vanskelig å sitte stille til!
The Session har vært innom oss en håndfull ganger nå, og det er en glede hver gang de kommer på besøk og stimler seg sammen på den lille scenen vår – “good people”!
The Session består av:
Vokal: Egil Hjorteset, Susann Sundquist og Solveig Borgen
Blåsere: Sindre Sandvik (tenor/alt-saksofon), Harald Opheim (barytonsaksofon), Bjørn Tveøy (trombone), Kim Koffeld og Yngve Bjørge (trompet)
Komp: Stein Kulseth (keys), Øystein Halvorsen (gitar), Svein Johnsen (bass) og Stefan Spång (trommer)
Soul, rock og funk er nøkkelord når The Session kjører på med 3 leadvokalister, 5 blåsere og et solid komp på 4. Denne gjengen øser ut godlåter fra band og artister som Stevie Wonder, Blues Brothers, Prince, Otis Redding, Commitments, Aretha Franklin, James Brown, Joe Cocker m.fl. Dette er musikk som det er vanskelig å sitte stille til!
The Session har vært innom oss en håndfull ganger nå, og det er en glede hver gang de kommer på besøk og stimler seg sammen på den lille scenen vår – “good people”!
The Session består av:
Vokal: Egil Hjorteset, Susann Sundquist og Solveig Borgen
Blåsere: Sindre Sandvik (tenor/alt-saksofon), Harald Opheim (barytonsaksofon), Bjørn Tveøy (trombone), Kim Koffeld og Yngve Bjørge (trompet)
Komp: Stein Kulseth (keys), Øystein Halvorsen (gitar), Svein Johnsen (bass) og Stefan Spång (trommer)
Norsk Americana Forum presenterer månedlig kremen av våre Americana-relaterte artister. To artister – gjerne én etablert samt én ny og
lovende – spiller hvert sitt timelangt sett. Konsertene blir tatt opp, mikses og redigeres ned til 25-30 minutter pr artist, og sendes på Ordentlig Radio to-tre uker etter opptak.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
lovende – spiller hvert sitt timelangt sett. Konsertene blir tatt opp, mikses og redigeres ned til 25-30 minutter pr artist, og sendes på Ordentlig Radio to-tre uker etter opptak.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
KARIN WRIGHT
Karin Wright ga ut sitt første album “Full House” i 2004 med Geir Sundstøl som produsent.
Det skulle gå hele fem år før den neste plata så dagens lys. Produsent denne gangen var Espen Jørgensen, en av landets beste gitarister, som nå gjør stor suksess med duoen Jørgen &
Jørgensen. “Hunting A Dream” er et album i skjæringspunktet mellom rock’n’roll, country og americana. Det samme kan sies om den neste i rekken “Too Rock’n’Roll For Country (Too
Country For Rock’n’Roll )” fra 2011. Produsentlaget bestod av Bitten Forsudd og Martin
Caspersen. Albumet fikk god omtale og en femmer i Aftenposten.
I 2014 gikk ferden til Amerika for å spille inn “You Got The Silver” i Blackwater Studios, kort avstand fra Roanoke i sørvest-Virginia. Denne gangen ble det god gammeldags country og
bluegrass for alle penga! Sjefer for innspillingen var Daleog Don Wayne Reno, kjent fra rockgrassbandet Hayseed Dixie. Brødrenes nyeste prosjekt, Reno & Harrell, ble hyret inn som musikere. Magisk stemning oppsto i studio, og albumet har fått glimrende omtaler i både
Bluegrass Today og No Depression.
Denne kvelden har Karin ha med seg gitarist Dagfin Hjort Hovind.
Karin Wright ga ut sitt første album “Full House” i 2004 med Geir Sundstøl som produsent.
Det skulle gå hele fem år før den neste plata så dagens lys. Produsent denne gangen var Espen Jørgensen, en av landets beste gitarister, som nå gjør stor suksess med duoen Jørgen &
Jørgensen. “Hunting A Dream” er et album i skjæringspunktet mellom rock’n’roll, country og americana. Det samme kan sies om den neste i rekken “Too Rock’n’Roll For Country (Too
Country For Rock’n’Roll )” fra 2011. Produsentlaget bestod av Bitten Forsudd og Martin
Caspersen. Albumet fikk god omtale og en femmer i Aftenposten.
I 2014 gikk ferden til Amerika for å spille inn “You Got The Silver” i Blackwater Studios, kort avstand fra Roanoke i sørvest-Virginia. Denne gangen ble det god gammeldags country og
bluegrass for alle penga! Sjefer for innspillingen var Daleog Don Wayne Reno, kjent fra rockgrassbandet Hayseed Dixie. Brødrenes nyeste prosjekt, Reno & Harrell, ble hyret inn som musikere. Magisk stemning oppsto i studio, og albumet har fått glimrende omtaler i både
Bluegrass Today og No Depression.
Denne kvelden har Karin ha med seg gitarist Dagfin Hjort Hovind.
HEGE ØVERSVEEN
Hege Øversveen er en jordnær biring som holder på med musikk og artisteri
i “Nashvilleklasse”. Hun besøker stadig countryhovedstaden for å spille konserter, jobbe i studio og skrive med anerkjente låtskriver. Det siste
besøket i byen resulterte i hennes andre album, som nå er rett rundt hjørnet.
Musikken ligger i et melodiøst grenseland mellom pop, country/rock – hvor formidlingsevne, store refrenger og fengende låter treffer publikum. Hun omtaler scenen som sitt “happy place”.
I tillegg til gamle kjente låter, vil hun og gitarist Morten Hoelsveen denne kvelden gi publikum en eksklusiv smakebit av den kommende plata.
Hege Øversveen er en jordnær biring som holder på med musikk og artisteri
i “Nashvilleklasse”. Hun besøker stadig countryhovedstaden for å spille konserter, jobbe i studio og skrive med anerkjente låtskriver. Det siste
besøket i byen resulterte i hennes andre album, som nå er rett rundt hjørnet.
Musikken ligger i et melodiøst grenseland mellom pop, country/rock – hvor formidlingsevne, store refrenger og fengende låter treffer publikum. Hun omtaler scenen som sitt “happy place”.
I tillegg til gamle kjente låter, vil hun og gitarist Morten Hoelsveen denne kvelden gi publikum en eksklusiv smakebit av den kommende plata.
Fredag 28. oktober kl 22:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Wentus Blues Band (FI)
cc: 150,-/200,-
Lørdag 29. oktober kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Wentus Blues Band (FI)
cc: 150,-/200,-
Mens mange forbinder blues med dampende bayou-områder i Louisiana og bomullsfelt i Mississippi, kan elskere av bluesmusikk bli overrasket over å høre at det også er et blomstrende miljø i Finland. I hjertet av denne eksplosjonen finner man Wentus Blues Band, fra Kokkola i Vest-Finland.
Villmarken i deres hjemland er omtrent så langt unna som du kan være fra jukejoints i sørstatene i Amerika, men er det ingen tvil om deres musikalske kredibilitet. Etablert i 1986 har bandet opparbeidet seg et rykte som det mest hardtarbeidende bluesband i Skandinavia med 150 spillejobber i året.
Wentus Blues Band har turnert i 17 forskjellige land, gitt ut ti album, deltatt i flere fjernsynsprogram, headlinet festivaler og turnert med mange flotte utøverne. Forvent eksplosiv blues og energisk R&B – spilt med “laid back” og stilfull eleganse.
“These guys play the kind of Rhythm & Blues that would make America proud.” – Kim Wilson, The Fabulous Thunderbirds
Juho Kinaret, sang
Niko Riippa, gitar
Robban Hagnäs, bass
Daniel Hjerppe, trommer
Villmarken i deres hjemland er omtrent så langt unna som du kan være fra jukejoints i sørstatene i Amerika, men er det ingen tvil om deres musikalske kredibilitet. Etablert i 1986 har bandet opparbeidet seg et rykte som det mest hardtarbeidende bluesband i Skandinavia med 150 spillejobber i året.
Wentus Blues Band har turnert i 17 forskjellige land, gitt ut ti album, deltatt i flere fjernsynsprogram, headlinet festivaler og turnert med mange flotte utøverne. Forvent eksplosiv blues og energisk R&B – spilt med “laid back” og stilfull eleganse.
“These guys play the kind of Rhythm & Blues that would make America proud.” – Kim Wilson, The Fabulous Thunderbirds
Juho Kinaret, sang
Niko Riippa, gitar
Robban Hagnäs, bass
Daniel Hjerppe, trommer
Lørdag 29. oktober kl 22:00
MK's Marvellous Medicine
cc: 150,-/200,-
Marie Kristin Dale etablerte MK’s Marvellous Medicine høsten 2013, og siden har “power”-trioen skapt sitt gode rykte og publikum på veien. De har spilt på små og store scener fra Ålesund til Fredrikstad, og allerede før første singel sto de på festivalprogrammet til Notodden Blues Festival. Denne sommeren blir de å se på en lang rekke av landets største festivaler.
Det er selvsagt solisten selv, Marie Kristin Dale, som er midtpunktet i MK’s Marvellous Medicine. Hennes ferdigheter som gitarist er alene gode nok til å skape en karriere. Legg til hennes soul-inspirerte sang, låter og bandlederegenskaper, så har du supertalentet fra Bergen.
Marie Kristin lager ny og frisk gitarmusikk. Inspirasjonskilder er Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix, Susan Tedeschi, Amy Winehouse og The Beatles. I turnébussen høres også nye artister og sjangere –hip hop, elektronika og nyere gitarmusikk som The Black Keys, White Denim og Wolfmother. Trioen lever på ingen måte i fortiden.
MK’s Marvellous Medicine platedebuterte sommeren 2014 med singelen “Into The Sunset/Chasing Life”. Debutalbumet, med Dales egne låter, ble produsert av Yngve L. Sætre i Duper Studio i Bergen og kom ut januar 2016.
“Der MK’s Marvellous Medicine spiller, blir det snakket høyt om et uvanlig talent… Marie Kristin Dale spiller allerede som en mester” – Øyvind Rønning, Dagbladet
Marie Kristin Dale, vokal/gitar
Stian Brungot, bass
Felix N. Rudi, trommer
Det er selvsagt solisten selv, Marie Kristin Dale, som er midtpunktet i MK’s Marvellous Medicine. Hennes ferdigheter som gitarist er alene gode nok til å skape en karriere. Legg til hennes soul-inspirerte sang, låter og bandlederegenskaper, så har du supertalentet fra Bergen.
Marie Kristin lager ny og frisk gitarmusikk. Inspirasjonskilder er Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix, Susan Tedeschi, Amy Winehouse og The Beatles. I turnébussen høres også nye artister og sjangere –hip hop, elektronika og nyere gitarmusikk som The Black Keys, White Denim og Wolfmother. Trioen lever på ingen måte i fortiden.
MK’s Marvellous Medicine platedebuterte sommeren 2014 med singelen “Into The Sunset/Chasing Life”. Debutalbumet, med Dales egne låter, ble produsert av Yngve L. Sætre i Duper Studio i Bergen og kom ut januar 2016.
“Der MK’s Marvellous Medicine spiller, blir det snakket høyt om et uvanlig talent… Marie Kristin Dale spiller allerede som en mester” – Øyvind Rønning, Dagbladet
Marie Kristin Dale, vokal/gitar
Stian Brungot, bass
Felix N. Rudi, trommer