Onsdag 4. mai kl 21:00
David Ramirez (US)
cc: 200,- (inkl. avgift) Billettservice
Livet som omreisende sanger og låtskriver er gjerne lett å romantisere, men etter å ha tilbakelagt over 40.000 mil i sin Kia Rio fra 2006, var turnetilværelsens opprinnelige sjarm begynt å falme for Austin-artisten David Ramirez. “Jeg har lært mye av å være for meg selv og isolert”, sier Ramirez som inntil nylig har vært på veien mutters alene – uten band, manager eller noen andres selskap. Han oppdaget at den konstante ensomheten var rimelig tøft for både hodet og hjertet – og dessuten, direkte skadelig for personlige relasjoner på hjemmefronten.
Det er gått tre år siden denne erkjennelsen, og med sitt nyeste album “Fables”, har Ramirez vokst både musikalsk og personlig. I begynnelsen av prosjektet opplevde han en kreativblokk og la det hele på is i nesten to år. Inspirasjon og fokus på musikken kom omsider tilbake og en nyervervet modenhet og selvinnsikt sporet ham inn på en fersk tilnærming til studioprosessen. Ramirez reiste opp til Seattle for å jobbe med sin venn Noah Gundersen som produsent, og resultatet er blitt en meget personlig plate med brutalt ærlige og nesten skremmende detaljerike tekster.
Barytonstemmen til David Ramirez, som The New York Times har beskrevet som full av “haggard loneliness”, akkompagneres av blant annet Noah Gundersens gitarspill samt steelgitarene til Greg Leisz og Brian Douglas Phillips. Atmosfæren som skapes av disse glimrende musikerne, kler de ti låtene perfekt.
Det er en særegen artist som norgesdebuterer denne kvelden – hans ærlighet som låtskriver, formidlet gjennom gitaren og den malmfylte røsten gir en god pekepinn på at David Ramirez blir et navn å følge på den internasjonale americana-scenen – vi er i alle fall overbevist, og det i en god stund nå.
Det er gått tre år siden denne erkjennelsen, og med sitt nyeste album “Fables”, har Ramirez vokst både musikalsk og personlig. I begynnelsen av prosjektet opplevde han en kreativblokk og la det hele på is i nesten to år. Inspirasjon og fokus på musikken kom omsider tilbake og en nyervervet modenhet og selvinnsikt sporet ham inn på en fersk tilnærming til studioprosessen. Ramirez reiste opp til Seattle for å jobbe med sin venn Noah Gundersen som produsent, og resultatet er blitt en meget personlig plate med brutalt ærlige og nesten skremmende detaljerike tekster.
Barytonstemmen til David Ramirez, som The New York Times har beskrevet som full av “haggard loneliness”, akkompagneres av blant annet Noah Gundersens gitarspill samt steelgitarene til Greg Leisz og Brian Douglas Phillips. Atmosfæren som skapes av disse glimrende musikerne, kler de ti låtene perfekt.
Det er en særegen artist som norgesdebuterer denne kvelden – hans ærlighet som låtskriver, formidlet gjennom gitaren og den malmfylte røsten gir en god pekepinn på at David Ramirez blir et navn å følge på den internasjonale americana-scenen – vi er i alle fall overbevist, og det i en god stund nå.
Fredag 6. mai kl 22:00
Captain Gone
cc: 150,-
Captain Gones album, “A Hundred Nights Like This”, fra 2012 var en samling nattlige nestenballader som innimellom tok en uventet venstresving inn i episke instrumentale partier med utbrudd av kor og marsjerende musikanter. Singelen “Romeo” ble listet på NRK P1 i ukevis, og flere av de andre låtene ble og blir fortsatt spilt på rikskanalen.
På deres nye album, “The Fortress”, girer Captain Gone opp et hakk og fremstår med et sterkere, større lydbilde som beholder den lengtende sårbarheten fra den første utgivelsen. Bandets nye tilskudd på gitar, Ronny Yttrehus, bringer gutta ut av stua og opp på en større scene, med rå riff og impresjonistisk lasur. Jon Arne Bjørnstads vokal har fortsatt den samme Chet Baker/bortkommen-guttaktige kvaliteten, men nå med en ny og tøffere selvfølgelighet som også reflekteres i låtene.
Jon Arne Bjørnstad, vokal/gitar
Lyndon Riley, piano/trompet/vokal
Ronny Yttrehus, gitar/effekter
Olav Senstad, bass/vokal
Eirik Skaar, trommer/perkusjon
På deres nye album, “The Fortress”, girer Captain Gone opp et hakk og fremstår med et sterkere, større lydbilde som beholder den lengtende sårbarheten fra den første utgivelsen. Bandets nye tilskudd på gitar, Ronny Yttrehus, bringer gutta ut av stua og opp på en større scene, med rå riff og impresjonistisk lasur. Jon Arne Bjørnstads vokal har fortsatt den samme Chet Baker/bortkommen-guttaktige kvaliteten, men nå med en ny og tøffere selvfølgelighet som også reflekteres i låtene.
Jon Arne Bjørnstad, vokal/gitar
Lyndon Riley, piano/trompet/vokal
Ronny Yttrehus, gitar/effekter
Olav Senstad, bass/vokal
Eirik Skaar, trommer/perkusjon
Lørdag 7. mai kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Bedrock m/ Palle Wagnberg
cc: 150,-/200,-
I ti år har Bedrock turnert landets klubber og festivaler med sin hemningsløse spilleglede. Tingene begynte å rulle i 2006 da bandet vant Union Bluescup på Notodden Bluesfestival. Sommeren 2007 ga de ut sin debutplate, “Rock This Joint”, og høstet gode kritikker i blant annet Dagbladet og Aftenposten. Det svenske nettstedet blueswebben.se kåret utgivelsen til Skandinavias tredje beste bluesalbum det året.
Bedrock har siden den gang unnagjort over 200 konserter, en erfaring deres konserter bærer et energisk preg av – disse gutta er ikke mette! Musikerne er fast inventar i en rekke forskjellige band, blant annet i Stina Stenerud & Her Soul Replacement, Thom Hell og Baker Hansen. Det er likevel i Bedrock at gutta har frie tøyler – med eminente gitarsoli og ville trommestunts blir det garantert liv i leiren!
I 2015 ga Bedrock ut singelen “Mean Monkey Man” i forbindelse med sitt 10-årsjubileum. Ensemblet startet som et bluesband med innslag av rock, funk og jazz. I disse dager heller bandet kanskje mer mot rocken enn noen
gang tidligere.
Paul Wagnberg (f. 1961), også kalt “Palle groove” flyttet fra Sverige til Norge i 1985. Han er mest kjent som organist, bassist, sanger og komponist i souljazz-gruppa The Real Thing. De har laget sju plater og turnert i Skandinavia og Europa i over tolv år.
Stian Borgen, gitar/vokal
Stian Haslie, gitar/kor
Per Tobro, bass
Gunnar Sæter, trommer
Palle Wagnberg, Hammond B3
Bedrock har siden den gang unnagjort over 200 konserter, en erfaring deres konserter bærer et energisk preg av – disse gutta er ikke mette! Musikerne er fast inventar i en rekke forskjellige band, blant annet i Stina Stenerud & Her Soul Replacement, Thom Hell og Baker Hansen. Det er likevel i Bedrock at gutta har frie tøyler – med eminente gitarsoli og ville trommestunts blir det garantert liv i leiren!
I 2015 ga Bedrock ut singelen “Mean Monkey Man” i forbindelse med sitt 10-årsjubileum. Ensemblet startet som et bluesband med innslag av rock, funk og jazz. I disse dager heller bandet kanskje mer mot rocken enn noen
gang tidligere.
Paul Wagnberg (f. 1961), også kalt “Palle groove” flyttet fra Sverige til Norge i 1985. Han er mest kjent som organist, bassist, sanger og komponist i souljazz-gruppa The Real Thing. De har laget sju plater og turnert i Skandinavia og Europa i over tolv år.
Stian Borgen, gitar/vokal
Stian Haslie, gitar/kor
Per Tobro, bass
Gunnar Sæter, trommer
Palle Wagnberg, Hammond B3
Lørdag 7. mai kl 22:00
Måndag
cc: 150,-
Måndag er et nytt norsk rockeband som musikalsk plasserer seg med en fot solid plantet i americanarocken. Debutsingelen “Angrepsklar” medførte raust med oppmerksomhet for gutta, og nå har de nettopp sluppet en ny singel, “Ein Gong Te”.
Med ærlige og rett på sak tekster har de fem guttene fra Valdres tatt solid grep om sitt voksende publikum. På klingende Valdresdialekt belyser de til dels alvorlige temaer på utilslørt vis. Bandet har store ambisjoner, og forkjærligheten for norske tekster og solide rockelåter er det som driver dem fremover.
Til tross for at Måndag er et relativt ferskt prosjekt, har medlemmene seg imellom lang fartstid i norsk musikk. Lars Jemterud og Erik Haugen kjenner vi fra bandet Tinnsoldat, mens Torgeir Bolstad til vanlig er fast medlem i Staut. I tiden fremover er det uansett Måndag som gjelder, og i oktober slipper gjengen sitt aller første album.
Som inspirasjonskilder oppis norske artister som Hellbillies, Dumdum Boys, Stein Torleif Bjella og Daniel Kvammen. Amerikanske grupper som Wilco, The Bottle Rockers, Son Volt og Drive By Truckers er også gode referanser på hva som har vært med å forme bandet Måndag.
Lars Endre Strand, vokal
Lars Isachsen Jemterud, gitar/vokal
Vemund Strand Aspeggen, gitar
Torgeir Bolstad, bass
Erik Haugen, trommer
Med ærlige og rett på sak tekster har de fem guttene fra Valdres tatt solid grep om sitt voksende publikum. På klingende Valdresdialekt belyser de til dels alvorlige temaer på utilslørt vis. Bandet har store ambisjoner, og forkjærligheten for norske tekster og solide rockelåter er det som driver dem fremover.
Til tross for at Måndag er et relativt ferskt prosjekt, har medlemmene seg imellom lang fartstid i norsk musikk. Lars Jemterud og Erik Haugen kjenner vi fra bandet Tinnsoldat, mens Torgeir Bolstad til vanlig er fast medlem i Staut. I tiden fremover er det uansett Måndag som gjelder, og i oktober slipper gjengen sitt aller første album.
Som inspirasjonskilder oppis norske artister som Hellbillies, Dumdum Boys, Stein Torleif Bjella og Daniel Kvammen. Amerikanske grupper som Wilco, The Bottle Rockers, Son Volt og Drive By Truckers er også gode referanser på hva som har vært med å forme bandet Måndag.
Lars Endre Strand, vokal
Lars Isachsen Jemterud, gitar/vokal
Vemund Strand Aspeggen, gitar
Torgeir Bolstad, bass
Erik Haugen, trommer
Onsdag 11. mai kl 21:00
Blåregn
cc: 150,-
Blåregn ble etablert i 2015 og er en kvintett bestående av godt voksne musikere med lang fartstid fra en rekke andre band og orkestre. Repertoaret spenner seg over et ganske vidt spekter av bluesmusikkens uttrykksformer. Klassikere av bluespionerer som Robert Johnson og Muddy Waters er med, så vel som nyere låter av blant andre John Mayer og Robben Ford.
En kveld med Blåregn byr på alt fra rolige og stemningsfulle ballader til heftig bluesrock.
Kjetil Dahlgren, vokal/gitar
Bjarne Storeng, gitarer/munnspill
Helge Rolfsmann, tangenter
Bjørn Tandberg, bass
Arne Forsgren, trommer
En kveld med Blåregn byr på alt fra rolige og stemningsfulle ballader til heftig bluesrock.
Kjetil Dahlgren, vokal/gitar
Bjarne Storeng, gitarer/munnspill
Helge Rolfsmann, tangenter
Bjørn Tandberg, bass
Arne Forsgren, trommer
Torsdag 12. mai kl 21:00
|
|
Én torsdagskveld i måneden står to bluegrassband på scenen her på Buckleys!
Følg med på facebooksiden “Bluegrassaften på Buckleys” for informasjon om konsertserien, samt bluegrassjam som også arrangeres jevnlig.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
Følg med på facebooksiden “Bluegrassaften på Buckleys” for informasjon om konsertserien, samt bluegrassjam som også arrangeres jevnlig.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
AMUND MAARUD & THE EASTSIDE FLATPICKERS
Amund Maarud er for de fleste kjent som en Spellemannprisvinnende bluesartist, med flere kritikerroste album å vise til.
Han er en energisk liveartist, tidligere frontmann i rockebandet The Grand og sist hørt på plate
på norsk med selveste Toralf Maurstad. I tillegg er han Prøysentolker med KORK og Blå
Prøysen og opptrådte på Øyafestivalen 2014 med duoen Morudes.
Han slutter aldri å overraske, og denne konserten føyer seg inn i rekken av herlige overraskelser!
Vi får høre Amund Maarud akkompagnert av akustiske strengeinstrumenter, et bluegrassband
satt sammen for anledningen. Bandet består av musikere fra flere av de største bluegrass-
bandene i Norge, deriblant Ila Auto og Lucky Lips.
Amund Maarud, vokal/gitar
Stian Sveen, gitar
Paul Oddvang, dobro
Per Waagø, fele
Kay-Arne Sulutvedt, manjo
Øyvind Fredriksen, mandolin
Erlend Hølland, kontrabass
Amund Maarud er for de fleste kjent som en Spellemannprisvinnende bluesartist, med flere kritikerroste album å vise til.
Han er en energisk liveartist, tidligere frontmann i rockebandet The Grand og sist hørt på plate
på norsk med selveste Toralf Maurstad. I tillegg er han Prøysentolker med KORK og Blå
Prøysen og opptrådte på Øyafestivalen 2014 med duoen Morudes.
Han slutter aldri å overraske, og denne konserten føyer seg inn i rekken av herlige overraskelser!
Vi får høre Amund Maarud akkompagnert av akustiske strengeinstrumenter, et bluegrassband
satt sammen for anledningen. Bandet består av musikere fra flere av de største bluegrass-
bandene i Norge, deriblant Ila Auto og Lucky Lips.
Amund Maarud, vokal/gitar
Stian Sveen, gitar
Paul Oddvang, dobro
Per Waagø, fele
Kay-Arne Sulutvedt, manjo
Øyvind Fredriksen, mandolin
Erlend Hølland, kontrabass
WINDING ROAD
Winding Road er en ny bluegrass/country-duo, som lar seg inspirere av tette harmonier,
akustiske toner og melankolske tekster. De har tidligere spilt sammen i bandet Sweet Marie,
hvor de fikk utvikle seg på både instrument, vokal og som låtskrivere. Mellom seg trakterer
de gitar, mandolin og autoharpe, men det er vokalen som står i fokus i det nedstippede
lydbildet.
Nå er de klare for å ta steget videre som duo, og holder sin debutkonsert på Bluegrassaften
på Buckleys!
Trine Skullestad Hølland, vokal/gitar/autoharpe
Øyvind Fredriksen, vokal/gitar/mandolin
Winding Road er en ny bluegrass/country-duo, som lar seg inspirere av tette harmonier,
akustiske toner og melankolske tekster. De har tidligere spilt sammen i bandet Sweet Marie,
hvor de fikk utvikle seg på både instrument, vokal og som låtskrivere. Mellom seg trakterer
de gitar, mandolin og autoharpe, men det er vokalen som står i fokus i det nedstippede
lydbildet.
Nå er de klare for å ta steget videre som duo, og holder sin debutkonsert på Bluegrassaften
på Buckleys!
Trine Skullestad Hølland, vokal/gitar/autoharpe
Øyvind Fredriksen, vokal/gitar/mandolin
Fredag 13. mai kl 22:00
Ruby Red & The Moonshine Brothers - Plateslipp
cc: 100,-
Ruby Red & The Moonshine Brothers er klare for å gi ut sin andre plate. Denne gangen blir albumet delt i to – del en av “The Outlaws” blir sluppet mai 2016. Tekstene på andreplaten er mørkere og kretser rundt tema som ensomhet, svik og lovløshet. Disse skjebnehistoriene blir pakket inn av røffere og skitnere musikk, med flere referanser til 70-tallsidealene.
Hos Ruby Red & the Moonshine Brothers blir sørlandsk naivitet og blodig amerikansk alvor til en kruttsterk blanding som kresne cowboyer får fot av. Bandet tar deg med på mange reiser. Før du vet ordet av det, har de gått fra det dystre hjørnet med sanger om tragiske skjebner og katastrofale valg til mer lettbente låter om lystige småjenter og guttestreker på naboens gård. Hadde TV-serien Bonanza vært laget i dag, skal du ikke se bort ifra at Ruby Red & The Moonshine Brothers hadde stått for soundtracket.
Helt siden den aller første konserten har publikum vært begeistret for samspillet, den litt uvanlige instrumenteringen og de varierte låtene til bandet. Det gjør heller ingenting at vokalist Marte Herwells stemme kan minne om ei ung utgave av Dolly Parton.
I juni 2014 gav Ruby Red & The Moonshine Brothers ut det selvtitulerte debutalbumet sitt, en plate som høstet godord og fikk høye terningkast. Noen anmeldere mente en kunne risikere å bli skikkelig glad i sjangeren bandet representerer, selv om en bare likte den sånn passe fra før. Andre mente bandet låt som om medlemmene har bodd og spilt musikk i Appalachane i årevis.
Marte Vaaje Herwell, vokal
Nicolai Herwell, akustisk gitar/vokal
Mats William Wennerberg, elektrisk gitar/vokal
Johanne Flottorp, hardingfele/fele
Tobias Flottorp Heltzer, bass
Mats Jakob Jebe Nesmann, trommer
Hos Ruby Red & the Moonshine Brothers blir sørlandsk naivitet og blodig amerikansk alvor til en kruttsterk blanding som kresne cowboyer får fot av. Bandet tar deg med på mange reiser. Før du vet ordet av det, har de gått fra det dystre hjørnet med sanger om tragiske skjebner og katastrofale valg til mer lettbente låter om lystige småjenter og guttestreker på naboens gård. Hadde TV-serien Bonanza vært laget i dag, skal du ikke se bort ifra at Ruby Red & The Moonshine Brothers hadde stått for soundtracket.
Helt siden den aller første konserten har publikum vært begeistret for samspillet, den litt uvanlige instrumenteringen og de varierte låtene til bandet. Det gjør heller ingenting at vokalist Marte Herwells stemme kan minne om ei ung utgave av Dolly Parton.
I juni 2014 gav Ruby Red & The Moonshine Brothers ut det selvtitulerte debutalbumet sitt, en plate som høstet godord og fikk høye terningkast. Noen anmeldere mente en kunne risikere å bli skikkelig glad i sjangeren bandet representerer, selv om en bare likte den sånn passe fra før. Andre mente bandet låt som om medlemmene har bodd og spilt musikk i Appalachane i årevis.
Marte Vaaje Herwell, vokal
Nicolai Herwell, akustisk gitar/vokal
Mats William Wennerberg, elektrisk gitar/vokal
Johanne Flottorp, hardingfele/fele
Tobias Flottorp Heltzer, bass
Mats Jakob Jebe Nesmann, trommer
Lørdag 14. mai kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Hawker Blues & Boogie Band
cc: 150,-/200,-
Hawker Blues & Boogie Band har sin base på Austmarka i Kongsvinger kommune. De kombinerer klassisk blues med funky rytmer og svingende boogie-woogie. Med drivende solospill, tett “groove” og stor spilleglede har dette rutinerte mannskapet gjort suksess på flere av Østlandets klubbscener.
Pianisten, gitaristen og vokalisten Gjermund “Hawker” Haakerud er mannen bak ensemblet. Han har jobbet med musikk i 25 år, og hedmarkingene feirer jubileet med spillinger rundt om på bluesklubber, puber og festivaler.
Hawker Blues & Boogie Band kommer også med en liveplate i løpet av året.
Gjermund “Hawker” Haakerud, piano/gitar/vokal
Erik Bentsen, saksofoner
Stefan Seger, munnspill
Tom Viggo Sletmoen, bass
Håkon Aasheim, trommer
Pianisten, gitaristen og vokalisten Gjermund “Hawker” Haakerud er mannen bak ensemblet. Han har jobbet med musikk i 25 år, og hedmarkingene feirer jubileet med spillinger rundt om på bluesklubber, puber og festivaler.
Hawker Blues & Boogie Band kommer også med en liveplate i løpet av året.
Gjermund “Hawker” Haakerud, piano/gitar/vokal
Erik Bentsen, saksofoner
Stefan Seger, munnspill
Tom Viggo Sletmoen, bass
Håkon Aasheim, trommer
Lørdag 14. mai kl 22:00
Mighty Magnolias - Plateslipp
cc: 200,- (inkl. avgift) Billettservice
Etter langt og møysommelig spilling, flikking og ratting i Amund og Henrik Maaruds retroinspirerte Snaxville Studios nærmer det seg albumslipp for de energiske osøyringer Mighty Magnolias. Bandet er delvis tuftet på det nå oppløste (ORBO &) The Longshots, som kjent rakk både å vinne en Spellemannpris, internasjonal platekontrakt, turnere heftig i USA og spille inn ei låt med selveste Delbert McClinton.
Helt konkret er det søskenparet Ine (vokal, perkusjon) og Stian Tumyr (trommer) som har fortid i The Longshots. Mighty Magnolias stiller med sin grunnlegger Emil Nordtveit i front, som vokalist og gitarist. Videre finner vi Erik Rolland som bandets leadgitarist, og hans bror William på bass. På det selvtitulerte debutalbumet kan vi i tillegg høre både produsent Henrik Maarud og hans bror Amund på flere ulike instrumenter. Se ikke bort fra at disse to også dukker opp på scenen lørdag 14. mai!
Bandet har fått begge sine singler spilt på NRK og allerede mottatt panegyriske tilbakemeldinger fra det store utland. Responsen fra publikum var også god da bandet spilte fem låter under Snaxville Revue på Pokalen i vinter. Og nå er altså gjengen klar for sin “ordentlige”, helt egne debutkonsert, da selvsagt på hovedstadens viktigste og ekte roots- og americanaetablissement Buckleys. Det er begge parter like stolte av.
Mighty Magnolias grunnuttrykk henter hovedsaklig inspirasjon fra klassisk amerikansk country, men også sekstitallets Merseyside rock. Krydret med et og annet Marc Bolan-riff blir det hele en helt unik miks, som gjør Mighty Magnolias til noe helt eget på den norske rockescenen. Og bandets flerstemte, balanserte vokal med Ine og Emil er det heller ikke mange av samtidens utøvere som helt er i stand til å tangere. Undertegnede føler seg usedvanlig sikker på at Mighty Magnolias kommer til å få mye oppmerksomhet og radiospilling utover sommeren og høsten. Dersom dette ikke kulminerer i en Spellemannsnominasjon i januar, skal det jaggu gis ut mye flott musikk i Norge det neste halvåret. Vel møtt!
Müregubben, 7. april 2016
Helt konkret er det søskenparet Ine (vokal, perkusjon) og Stian Tumyr (trommer) som har fortid i The Longshots. Mighty Magnolias stiller med sin grunnlegger Emil Nordtveit i front, som vokalist og gitarist. Videre finner vi Erik Rolland som bandets leadgitarist, og hans bror William på bass. På det selvtitulerte debutalbumet kan vi i tillegg høre både produsent Henrik Maarud og hans bror Amund på flere ulike instrumenter. Se ikke bort fra at disse to også dukker opp på scenen lørdag 14. mai!
Bandet har fått begge sine singler spilt på NRK og allerede mottatt panegyriske tilbakemeldinger fra det store utland. Responsen fra publikum var også god da bandet spilte fem låter under Snaxville Revue på Pokalen i vinter. Og nå er altså gjengen klar for sin “ordentlige”, helt egne debutkonsert, da selvsagt på hovedstadens viktigste og ekte roots- og americanaetablissement Buckleys. Det er begge parter like stolte av.
Mighty Magnolias grunnuttrykk henter hovedsaklig inspirasjon fra klassisk amerikansk country, men også sekstitallets Merseyside rock. Krydret med et og annet Marc Bolan-riff blir det hele en helt unik miks, som gjør Mighty Magnolias til noe helt eget på den norske rockescenen. Og bandets flerstemte, balanserte vokal med Ine og Emil er det heller ikke mange av samtidens utøvere som helt er i stand til å tangere. Undertegnede føler seg usedvanlig sikker på at Mighty Magnolias kommer til å få mye oppmerksomhet og radiospilling utover sommeren og høsten. Dersom dette ikke kulminerer i en Spellemannsnominasjon i januar, skal det jaggu gis ut mye flott musikk i Norge det neste halvåret. Vel møtt!
Müregubben, 7. april 2016
Søndag 15. mai kl 20:00
YPTA + Kjetil med ballonger og sjampanje
cc: 100,- (18-års aldersgrense denne kvelden)
YPTA er en instrumentaltrio som har spilt sammen siden høsten 2015. De fant hverandre gjennom en felles interesse for jazzete, progressiv og hardtslående rock. Dette ble utgangspunktet for deres egen musikk – her blir det tungt og melodiøst med transcendentale vibber.
Trioen er også i gang med innspilling av materiale som sannsynligvis blir gitt ut i løpet av høsten.
Adrian Einestor Sandberg, gitar
Per Tore Løberg Monstad, bass
Ylva Brandtsegg, trommer
Trioen er også i gang med innspilling av materiale som sannsynligvis blir gitt ut i løpet av høsten.
Adrian Einestor Sandberg, gitar
Per Tore Løberg Monstad, bass
Ylva Brandtsegg, trommer
KJETIL MED BALLONGER OG SJAMPANJE er et firemanns vise/indierock-prosjekt med Kjetil Hansen Rynning i spissen. Prosjektet ble startet høsten 2013 og var i utgangspunktet et en-mannsforetak, men siden våren 2015 har det utviklet seg til å bli et helt band.
Kjetil med ballonger og sjampanje lager melankolsk visepopmusikk. Tekstmessig tar Kjetil utgangspunkt i seg selv og skriver direkte tekster som omhandler hans eget liv og erfaringer –
alt fra hjembyen, Kristiansand, til mer alvorlige temaer. Det musikalske utrykk består i enkelt gitarspill, drivende dynamikk, en særegen stemme og selvfølgelig, litt ballonger og litt sjampanje.
Kjetil Hansen Rynning, gitar/vokal
Adrian Einestor Sandberg, gitar/tangenter
Kristian Stålesen Åfløy, bass
Sivert Stensø, trommer
Kjetil med ballonger og sjampanje lager melankolsk visepopmusikk. Tekstmessig tar Kjetil utgangspunkt i seg selv og skriver direkte tekster som omhandler hans eget liv og erfaringer –
alt fra hjembyen, Kristiansand, til mer alvorlige temaer. Det musikalske utrykk består i enkelt gitarspill, drivende dynamikk, en særegen stemme og selvfølgelig, litt ballonger og litt sjampanje.
Kjetil Hansen Rynning, gitar/vokal
Adrian Einestor Sandberg, gitar/tangenter
Kristian Stålesen Åfløy, bass
Sivert Stensø, trommer
Torsdag 19. mai kl 21:00
Ghost Community (UK) + Pymlico
cc: 100,-
Dette blir en kveld i den melodiøse progrockens tegn!
Vi starter kvelden med britiske GHOST COMMUNITY, et nytt og spennende prosjekt bestående av bassist Matthew Cohen og trommis Jake Bradford-Sharp fra velkjente The Reasoning, gitarist Simon Rogers fra Also Eden, tangentmann Moray McDonald og vokalist John Paul Vaughn.
Ghost Community gir ut sitt debutalbum i løpet av våren og har allerede fått mye god omtale i hjemlandet.
Vi starter kvelden med britiske GHOST COMMUNITY, et nytt og spennende prosjekt bestående av bassist Matthew Cohen og trommis Jake Bradford-Sharp fra velkjente The Reasoning, gitarist Simon Rogers fra Also Eden, tangentmann Moray McDonald og vokalist John Paul Vaughn.
Ghost Community gir ut sitt debutalbum i løpet av våren og har allerede fått mye god omtale i hjemlandet.
Kvelden avsluttes med et velkjent navn for oss, PYMLICO.
De har gjestet scenen vår flere ganger tidligere og leverer instrumental progrock i særklasse.
Arild Brøter, trommer
Axel Toreg Reite, bass
Stephan Hvinden, gitar
Øyvind Brøter, tangenter
Marie Færevaag, saksofon/tangenter
De har gjestet scenen vår flere ganger tidligere og leverer instrumental progrock i særklasse.
Arild Brøter, trommer
Axel Toreg Reite, bass
Stephan Hvinden, gitar
Øyvind Brøter, tangenter
Marie Færevaag, saksofon/tangenter
Fredag 20. mai kl 22:00
Grenseland - Begynnelsen
cc: 200,- (inkl. avgift) Billettservice
GRENSELAND (Thomas Nessheim og Roy Botten) holder i disse dager hus i Farm Studio i Høland og er godt i gang med sitt aller første album på norsk. Platen består av en samling fengslende låter som befinner seg i grenseland mellom lys og mørke. Mellom virkelighet og drømmer...
Denne fredagskvelden får vi en sniklytt på disse nye låtene. Bli med på en reise inn i Grenseland; et land som rommer glitrende poplåter, melankolske ballader og heftig rock – alt med historiefortelling som den grunnleggende plattformen – og med et særpreget lydbilde som vanskelig lar seg sette i bås.
Med seg på scenen har Thomas og Roy noen av Norges beste musikere.
Velkommen til GRENSELAND!
Denne fredagskvelden får vi en sniklytt på disse nye låtene. Bli med på en reise inn i Grenseland; et land som rommer glitrende poplåter, melankolske ballader og heftig rock – alt med historiefortelling som den grunnleggende plattformen – og med et særpreget lydbilde som vanskelig lar seg sette i bås.
Med seg på scenen har Thomas og Roy noen av Norges beste musikere.
Velkommen til GRENSELAND!
Lørdag 21. mai kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Tiger City Jukes
cc: 150,-/200,-
Tiger City Jukes ble startet av sanger og gitarist Knut Eide og gitarist Harald Stokke. Med historie tilbake til 1995, utallige konserter og turneer, samt fire kritikerroste CD-utgivelser i bagasjen, er det nå mulig for nye og gamle tilhengere å få en mektig porsjon av Tiger City Jukes igjen. Dette er et bluesband med et særegent uttrykk og sterke originallåter.
Etter å ha jobbet med “Moonlight Crying”-prosjektet, hvor de utforsket nye klangbilder, er bandet nå kjørt inn på det opprinnelige sporet med sin energiske, hardtsvingende musikk.
Tiger City Jukes er:
Knut Eide, sang/gitar
Harald Stokke, gitar
Atle Rakvåg, bass
Espen Moen, trommer
Etter å ha jobbet med “Moonlight Crying”-prosjektet, hvor de utforsket nye klangbilder, er bandet nå kjørt inn på det opprinnelige sporet med sin energiske, hardtsvingende musikk.
Tiger City Jukes er:
Knut Eide, sang/gitar
Harald Stokke, gitar
Atle Rakvåg, bass
Espen Moen, trommer
Lørdag 21. mai kl 22:00
Nadia Reid (NZ)
cc: 200,- (inkl. avgift) Billettservice
Fjorårets plateutgivelser innen folk- og americanasjangeren bød på mange fine overraskelser, flere av dem fra “down under” i Australasia. En av de aller fineste blant disse, kom fra Nadia Reid – et ungt låtskrivertalent fra New Zealand med en særledes vakker og uttrykksfull stemme.
Nadia Reid er født i Auckland, men vokste opp i Port Chalmers – en liten “havneforstad” til byen Dunedin på sørvestsiden av Sørøya. Etter high school flyttet hun lenger nord til Christchurch hvor hun spilte på folk-klubber og lot seg inspirere av stedets aktive americana/folk/indie-miljø. Nadia hadde begynt å klimpre på gitaren som femtenåring, men det var først da hun nærmet seg 20 at låtskrivingen virkelig ble tatt på alvor.
Debutalbumet, “Listen To Formation, Look For The Signs”, har høstet mange lovord og overveldende fine anmeldelser – fra hjemlige lokalpresse til New York Times og britiske magaziner som MOJO og Uncut. Mange sammenligner henne med artister som Laura Marling og Gillian Welch. Produsent og lydtekniker Ben Edwards hos Lyttelton Records har betydd mye for 24-åringens kunstneriske utvikling, og platen er blitt til i hans hjemmestudio, The Sitting Room.
Nadia Reid henter inspirasjon overalt – fra dagliglivets hendelser, emosjonelle gleder og traumer, til landskapene og havet som omgir henne. Låtene er velkomponerte, og debutanten Nadia Reid viser seg frem som en imponerende moden, selvsikker og reflektert artist.
Dette blir en konsert det vil gå gjetord om lenge – hjertelig velkommen!
“Nadia Reid, Otherworldly Voice of New Zealand, Is Saving Folk Music.” – Andrew Flanagan, Billboard
“Few debuts sound so fully formed, but this one shows an emergent talent whose work possesses a quiet intensity that moves you gently, but surely just as the moon tugs the tide.” – James MacKinnon, folkradio.co.uk
“When I hear a young artist making an album as soulful and rich and self-possessed as ‘Listen To Formation, Look For The Signs’, I feel so thrilled not only for the existence of that record but for all the music they will make over all the years to come”. – The Guardian (UK)
Nadia Reid er født i Auckland, men vokste opp i Port Chalmers – en liten “havneforstad” til byen Dunedin på sørvestsiden av Sørøya. Etter high school flyttet hun lenger nord til Christchurch hvor hun spilte på folk-klubber og lot seg inspirere av stedets aktive americana/folk/indie-miljø. Nadia hadde begynt å klimpre på gitaren som femtenåring, men det var først da hun nærmet seg 20 at låtskrivingen virkelig ble tatt på alvor.
Debutalbumet, “Listen To Formation, Look For The Signs”, har høstet mange lovord og overveldende fine anmeldelser – fra hjemlige lokalpresse til New York Times og britiske magaziner som MOJO og Uncut. Mange sammenligner henne med artister som Laura Marling og Gillian Welch. Produsent og lydtekniker Ben Edwards hos Lyttelton Records har betydd mye for 24-åringens kunstneriske utvikling, og platen er blitt til i hans hjemmestudio, The Sitting Room.
Nadia Reid henter inspirasjon overalt – fra dagliglivets hendelser, emosjonelle gleder og traumer, til landskapene og havet som omgir henne. Låtene er velkomponerte, og debutanten Nadia Reid viser seg frem som en imponerende moden, selvsikker og reflektert artist.
Dette blir en konsert det vil gå gjetord om lenge – hjertelig velkommen!
“Nadia Reid, Otherworldly Voice of New Zealand, Is Saving Folk Music.” – Andrew Flanagan, Billboard
“Few debuts sound so fully formed, but this one shows an emergent talent whose work possesses a quiet intensity that moves you gently, but surely just as the moon tugs the tide.” – James MacKinnon, folkradio.co.uk
“When I hear a young artist making an album as soulful and rich and self-possessed as ‘Listen To Formation, Look For The Signs’, I feel so thrilled not only for the existence of that record but for all the music they will make over all the years to come”. – The Guardian (UK)
Onsdag 25. mai kl 21:00
Malcolm Holcombe (US)
Oppvarming: Johanna Demker & Nikolai Grasaasen
cc: 250,- (inkl. avgift) Billetter
Det er selvsagt med like deler glede og stolthet Müregubben og Buckleys tar imot den unike artisten Malcolm Holcombe for tredje gang. Som sist har Holcombe med seg sin mangeårige sidemann Jared Tyler, dobroist et al par excellence.
Nytt av året er det i skrivende stund rykende ferske album “Another Black Hole”, som vanlig produsert av en annen Nashville-legende, Ray Kennedy. Som denne gang har hentet ingen ringere enn selveste Tony Joe White til å ta seg av det elektriske aspektet. Som ved forrige anledning – “The RCA Sessions” – finner vi Ken Coomer bak trommesettet (som de fleste vet, originaltrommis i Wilco), Dave Roe på ulike typer bass, nevnte Jared Tyler på dobro og diverse andre stålstrenger. I tillegg hører vi Drea Merritt med sin hypnotiserende, voodoo-inspirerte bakgrunnvokal. I sannhet et formidabelt stjernelag. Det er jo ingen – uansett rang og status – som takker nei når Ray Kennedy ringer for å samle lag til Malcolms prosjekter. Vi husker jo både Emmylou Harris og Steve Earle fra “Down The River”.
Holcombe regnes av stadig flere som vår tids mest markante låtskriver innenfor sin tradisjon og sjanger, og omtales i samme åndedrag og med samme respekt som Townes Van Zandt, Johnny Cash, Guy Clark, John Prine og Merle Haggard. Uten at hans uttrykk ligner voldsomt på noen av dem. Holcolmbe har sitt helt eget unike uttrykk, som ligger i skjæringspunktet mellom hva som vanligvis omtales som folk, country og blues. På “Another Black Hole” blir vi servert et noe mørkere, suggererende groove enn hva vi husker fra hans eminente tidligere katalog. Ikke minst takket være nevnte Tony Joe Whites bidrag.
Malcolm Holcombe er vel i det store og hele selv en tidløs klassiker, i form av sine uhyre presise og skarpe observasjoner av verden rundt oss, hele veien skuet nedenfra og oppover. Holcombe har jo aldri glemt hvor han kommer fra. Han er også hele tiden veldig bevisst hvor han er på vei. Det er ingen hemmelighet at Holcombe i mange år levde et så beinhardt, kontrastfylt og konfliktmettet liv det vel er mulig å komme som utøvende artist. Som så mange før ham, grovtygget og spyttet ut igjen av en kynisk bransje. Noe som har satt sitt preg på flere måter. At han i det hele tatt fortsatt er i live og med stø frekvens gir ut knallsterke album, ville gitt skyhøye odds hos bookmakerne for mindre enn 15 år siden. Vi har å gjøre med en mann som i sannhet har vært gjennom alle klisjeene musikkbransjen har å by på.
Holcombe har nå for lengst sluttet fred med alle sine demoner, og har de siste 13 årene levd en ganske tilbaketrukket og helnykter tilværelse sammen med sin lille familie oppe i “the Appalachians”, i nærheten av der han opprinnelig kom fra. Herfra styrer Malcolm og kona Cyndi med total kontroll over Malcolms karriere og forlagsrettigheter. Her dyrker han også sine egne grønnsaker. For røtter – det også være seg av familiære eller musikkhistorisk art – det har Holcombe alltid hatt kontroll på.
Så alle som er glad i upolert og filterløs amerikansk folklore har en ny merkedag i vente på Buckleys denne onsdagen i slutten av mai. Vel møtt!
Müregubben, 11. februar 2016
Nytt av året er det i skrivende stund rykende ferske album “Another Black Hole”, som vanlig produsert av en annen Nashville-legende, Ray Kennedy. Som denne gang har hentet ingen ringere enn selveste Tony Joe White til å ta seg av det elektriske aspektet. Som ved forrige anledning – “The RCA Sessions” – finner vi Ken Coomer bak trommesettet (som de fleste vet, originaltrommis i Wilco), Dave Roe på ulike typer bass, nevnte Jared Tyler på dobro og diverse andre stålstrenger. I tillegg hører vi Drea Merritt med sin hypnotiserende, voodoo-inspirerte bakgrunnvokal. I sannhet et formidabelt stjernelag. Det er jo ingen – uansett rang og status – som takker nei når Ray Kennedy ringer for å samle lag til Malcolms prosjekter. Vi husker jo både Emmylou Harris og Steve Earle fra “Down The River”.
Holcombe regnes av stadig flere som vår tids mest markante låtskriver innenfor sin tradisjon og sjanger, og omtales i samme åndedrag og med samme respekt som Townes Van Zandt, Johnny Cash, Guy Clark, John Prine og Merle Haggard. Uten at hans uttrykk ligner voldsomt på noen av dem. Holcolmbe har sitt helt eget unike uttrykk, som ligger i skjæringspunktet mellom hva som vanligvis omtales som folk, country og blues. På “Another Black Hole” blir vi servert et noe mørkere, suggererende groove enn hva vi husker fra hans eminente tidligere katalog. Ikke minst takket være nevnte Tony Joe Whites bidrag.
Malcolm Holcombe er vel i det store og hele selv en tidløs klassiker, i form av sine uhyre presise og skarpe observasjoner av verden rundt oss, hele veien skuet nedenfra og oppover. Holcombe har jo aldri glemt hvor han kommer fra. Han er også hele tiden veldig bevisst hvor han er på vei. Det er ingen hemmelighet at Holcombe i mange år levde et så beinhardt, kontrastfylt og konfliktmettet liv det vel er mulig å komme som utøvende artist. Som så mange før ham, grovtygget og spyttet ut igjen av en kynisk bransje. Noe som har satt sitt preg på flere måter. At han i det hele tatt fortsatt er i live og med stø frekvens gir ut knallsterke album, ville gitt skyhøye odds hos bookmakerne for mindre enn 15 år siden. Vi har å gjøre med en mann som i sannhet har vært gjennom alle klisjeene musikkbransjen har å by på.
Holcombe har nå for lengst sluttet fred med alle sine demoner, og har de siste 13 årene levd en ganske tilbaketrukket og helnykter tilværelse sammen med sin lille familie oppe i “the Appalachians”, i nærheten av der han opprinnelig kom fra. Herfra styrer Malcolm og kona Cyndi med total kontroll over Malcolms karriere og forlagsrettigheter. Her dyrker han også sine egne grønnsaker. For røtter – det også være seg av familiære eller musikkhistorisk art – det har Holcombe alltid hatt kontroll på.
Så alle som er glad i upolert og filterløs amerikansk folklore har en ny merkedag i vente på Buckleys denne onsdagen i slutten av mai. Vel møtt!
Müregubben, 11. februar 2016
Torsdag 26. mai kl 21:00
Askeladden
cc: 150,- (inkl. avgift) Billettservice
Vestlandsbandet Askeladden begynte å lage musikk sammen i 2011 og har siden reist land og strand for å glede publikum med sine nære og hverdagslige sanger om livets opp- og nedturer. De spiller folkelig visepop og har siden debuten i 2012 med singelen “Sjå Fram”, blitt spilt jevnlig på NRK P1. I februar 2015 slapp de albumet “På God Veg”, og introduserte da sangene ”Huldra”, ”Fin Og Fjong” og “Den Som Forstår” for det radiolyttende Norge.
Frontfigur, vokalist og pianist Johannes Aadland fra Fitjar i Sunnhordaland, har med sin bakgrunn fra Bårdarakademiet, Complete Vocal Institute i København og utallige musikaloppsetninger, en energi og formidlingsevne på scenen som gir gåsehud nedover ryggen. Bassist Torstein Mongstad gjør seg bemerket med sine kreative veier inn til grooven, og når Simon Kleppe Røskeland bidrar med sine folkelige impulser og en drivkraft på trommene utenom det vanlige, blir trioen komplett.
Nå holder Askeladden på med ny musikk, og forhåpentligvis får vi høre en smakebit fra neste utgivelse som kommer høsten 2016.
Johannes Aadland, vokal/piano
Torstein Mongstad, bass/kor
Simon Kleppe Røskeland, trommer/kor
Frontfigur, vokalist og pianist Johannes Aadland fra Fitjar i Sunnhordaland, har med sin bakgrunn fra Bårdarakademiet, Complete Vocal Institute i København og utallige musikaloppsetninger, en energi og formidlingsevne på scenen som gir gåsehud nedover ryggen. Bassist Torstein Mongstad gjør seg bemerket med sine kreative veier inn til grooven, og når Simon Kleppe Røskeland bidrar med sine folkelige impulser og en drivkraft på trommene utenom det vanlige, blir trioen komplett.
Nå holder Askeladden på med ny musikk, og forhåpentligvis får vi høre en smakebit fra neste utgivelse som kommer høsten 2016.
Johannes Aadland, vokal/piano
Torstein Mongstad, bass/kor
Simon Kleppe Røskeland, trommer/kor
Fredag 27. mai kl 22:00
Kill City Bandits + Oppvarming: Stragglers
cc: 150,-
For gutta i KILL CITY BANDITS handler det om å gjøre sin egen greie. De er sprunget ut fra klassiske rockerøtter og tilber pop sensualitet tilført punkens og rock’n’rollens ærlighet. Resultatet er fengende og solide låter man ønsker å høre igjen.
Kvintetten har opparbeidet seg et rykte som et solid liveband – de legger sin stolthet i å levere en like god visuell som musikalsk opplevelse. Metal Hammer Norway har tidligere gitt bandet gode konsertskussmål og spådd Kill City Bandits som et av hovedstadens mest spennende nykomlinger å følge med på. Med fem år bak seg har de sluppet to EPer, tre single og spilt på en rekke festivaler og klubbscener.
Etter en liten pause fra konserter for å øve inn ny bassist og spille inn debutalbumet som slippes i løpet av året, er gutta endelig klare for å rocke Oslo igjen. Bandet vil også slippe en ny singel nå i mai.
Ulrik Løsch Danneborg, vokal
Marius Andreassen, gitar
Birger Furulund, gitar
Christoffer Haugerud, bass
Paul E Vercouteren, trommer
STRAGGLERS er et nytt oslo-basert rockeband som gjør sin debutopptreden denne fredagskvelden. Med inspirasjon fra Backyard Babies, Hellacopters, DAD og Stones spiller Stragglers ny musikk du garantert har hørt før.
Sverre Nielsen, vokal/gitar
Henrik Børselien, gitar
Håkon Jansvik, bass
Even Steinfinsbø, trommer
Kvintetten har opparbeidet seg et rykte som et solid liveband – de legger sin stolthet i å levere en like god visuell som musikalsk opplevelse. Metal Hammer Norway har tidligere gitt bandet gode konsertskussmål og spådd Kill City Bandits som et av hovedstadens mest spennende nykomlinger å følge med på. Med fem år bak seg har de sluppet to EPer, tre single og spilt på en rekke festivaler og klubbscener.
Etter en liten pause fra konserter for å øve inn ny bassist og spille inn debutalbumet som slippes i løpet av året, er gutta endelig klare for å rocke Oslo igjen. Bandet vil også slippe en ny singel nå i mai.
Ulrik Løsch Danneborg, vokal
Marius Andreassen, gitar
Birger Furulund, gitar
Christoffer Haugerud, bass
Paul E Vercouteren, trommer
STRAGGLERS er et nytt oslo-basert rockeband som gjør sin debutopptreden denne fredagskvelden. Med inspirasjon fra Backyard Babies, Hellacopters, DAD og Stones spiller Stragglers ny musikk du garantert har hørt før.
Sverre Nielsen, vokal/gitar
Henrik Børselien, gitar
Håkon Jansvik, bass
Even Steinfinsbø, trommer
Lørdag 28. mai kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Knut Nordhagen & Jaguars
cc: 150,-/200,-
Sandefjordingen Knut Nordhagen er en veteran i norsk blues – i nærmere 30 år han slitt kongerikets landeveier og spilt på de fleste klubbscener og festivaler. Han har utgitt fire bluesrelaterte plater på Blue Mood Records, mens albumet “Vinterblod” (2008) inneholdt norske tekster og var stilmessig mer frigjort fra bluesformatet.
Knut Nordhagen & Jaguars er hans nyeste prosjekt, og de siste to årene har kvartetten blitt et slags husband på Thaulows. Disse herrene utgjør et velspillende og sammensveiset lag som har spilt sammen vekselvis de siste 20 år. De fremfører låter hentet ut av Knuts stadig voksende katalog, samt materiale fra blant andre T-Bone Walker, Howlin’ Wolf, B.B. King, Albert King og Ray Charles.
Knut Nordhagens bluesorientering har alltid vært mer West Coast enn Chicago, og samtidig liker han å krydre repertoaret med passende doser soul og funk. Velkommen til en ettermiddag med svingende rå og blå musikk, fremført med stor dyktighet og masse spilleglede.
Knut Nordhagen, vokal/gitar
Hans Pedersen, tangenter
Dag Almar Hansen, vokal/bass
Per Eriksen, trommer
Knut Nordhagen & Jaguars er hans nyeste prosjekt, og de siste to årene har kvartetten blitt et slags husband på Thaulows. Disse herrene utgjør et velspillende og sammensveiset lag som har spilt sammen vekselvis de siste 20 år. De fremfører låter hentet ut av Knuts stadig voksende katalog, samt materiale fra blant andre T-Bone Walker, Howlin’ Wolf, B.B. King, Albert King og Ray Charles.
Knut Nordhagens bluesorientering har alltid vært mer West Coast enn Chicago, og samtidig liker han å krydre repertoaret med passende doser soul og funk. Velkommen til en ettermiddag med svingende rå og blå musikk, fremført med stor dyktighet og masse spilleglede.
Knut Nordhagen, vokal/gitar
Hans Pedersen, tangenter
Dag Almar Hansen, vokal/bass
Per Eriksen, trommer
Lørdag 28. mai kl 22:00
Spain (US)
cc: 300,- (inkl. avgift) Billettservice
Det er med en solid porsjon fornøydhet vi for andre gang kan introdusere Spain på vår lille scene. Sist Los Angeles-bandet gjestet oss i fjor vår, leverte gutta til fulle – vi forventer nok en magisk oppsvingning!
Da bassist og vokalist Josh Haden dannet Spain i 1993, hadde han en visjon om å skape et
spesielt lydbilde – inspirert av pop, blues, country og jazz, men uten å ty til forvrengning, klisjéfylte gitarsoli og massive trommeoppsett. Haden skriver forførende, melankolske sanger som tekstmessig kretser rundt temaer som opptar ham: Kjærlighet og hengivenhet, livet, døden og religion.
Det sterke debutalbumet “The Blue Moods Of Spain” kom i 1995 og har befestet seg som en klassiker. Bandet opparbeidet seg en hengiven tilhengerskare og turnerte i USA, Europa og Australia. Etter ytterligere to plater, gikk medlemmene hvert til sitt i 2001. Haden revitalisert bandet i 2007 med helt nye musikere fra sine soloprosjekter: Randy Kirk på tangenter og trommeslager Matt Mayhall, samt gitarist Daniel Brummel som har vært med siden 2010.
Fra 2012 har produktiviteten vært høy. Med den nye besetningen ble “The Soul Of Spain” utgitt på Glitterhouse Records, bandets første studioalbum med nytt materiale på mer enn ti år. I 2013 kom “Spain – The Morning Becomes Eclectic Session”, en liveplate tatt opp hos radiostasjonen KCRW i
Santa Monica.
November 2014 kom Spains femte studioalbum ut på det kanadiske selskapet Dine Alone Records. “Sargent Place” er produsert av Gus Seyffert (Black Keys, Beck, Norah Jones) og mikset av Darrell Thorp (Radiohead, Paul McCartney). Albumet inneholder låten “You And I”, en bass/vocal-duett med Josh og sin avdøde far, Charlie Haden (1937-2014). Dette sporet er jazzlegendens aller siste studio-innspilling, og for øvrig bare den andre gangen far og sønn la ned lydspor sammen.
Det nyeste albumet “Carolina” blir sluppet i Europa på Glitterhouse Records på forsommeren. Vi lar Josh Haden selv fortelle om denne utgivelsen – hans første siden farens bortgang:
“The album has a decided Americana/Alt-Country feel and includes songs I wrote for my dad [late jazz bassist Charlie Haden], for my childhood, for you, homesteading time-travel, the Great Depression, Timothy Leary, a historic U.S. Revolutionary War battle, couples breaking apart and getting back together, a mining disaster, and Mother Earth. The front cover also features an image of me. In otherwords, a little different from past Spain albums.”
Josh Haden, vokal/bass
Kenny Lion, gitar
Joel Virgel, trommer
Da bassist og vokalist Josh Haden dannet Spain i 1993, hadde han en visjon om å skape et
spesielt lydbilde – inspirert av pop, blues, country og jazz, men uten å ty til forvrengning, klisjéfylte gitarsoli og massive trommeoppsett. Haden skriver forførende, melankolske sanger som tekstmessig kretser rundt temaer som opptar ham: Kjærlighet og hengivenhet, livet, døden og religion.
Det sterke debutalbumet “The Blue Moods Of Spain” kom i 1995 og har befestet seg som en klassiker. Bandet opparbeidet seg en hengiven tilhengerskare og turnerte i USA, Europa og Australia. Etter ytterligere to plater, gikk medlemmene hvert til sitt i 2001. Haden revitalisert bandet i 2007 med helt nye musikere fra sine soloprosjekter: Randy Kirk på tangenter og trommeslager Matt Mayhall, samt gitarist Daniel Brummel som har vært med siden 2010.
Fra 2012 har produktiviteten vært høy. Med den nye besetningen ble “The Soul Of Spain” utgitt på Glitterhouse Records, bandets første studioalbum med nytt materiale på mer enn ti år. I 2013 kom “Spain – The Morning Becomes Eclectic Session”, en liveplate tatt opp hos radiostasjonen KCRW i
Santa Monica.
November 2014 kom Spains femte studioalbum ut på det kanadiske selskapet Dine Alone Records. “Sargent Place” er produsert av Gus Seyffert (Black Keys, Beck, Norah Jones) og mikset av Darrell Thorp (Radiohead, Paul McCartney). Albumet inneholder låten “You And I”, en bass/vocal-duett med Josh og sin avdøde far, Charlie Haden (1937-2014). Dette sporet er jazzlegendens aller siste studio-innspilling, og for øvrig bare den andre gangen far og sønn la ned lydspor sammen.
Det nyeste albumet “Carolina” blir sluppet i Europa på Glitterhouse Records på forsommeren. Vi lar Josh Haden selv fortelle om denne utgivelsen – hans første siden farens bortgang:
“The album has a decided Americana/Alt-Country feel and includes songs I wrote for my dad [late jazz bassist Charlie Haden], for my childhood, for you, homesteading time-travel, the Great Depression, Timothy Leary, a historic U.S. Revolutionary War battle, couples breaking apart and getting back together, a mining disaster, and Mother Earth. The front cover also features an image of me. In otherwords, a little different from past Spain albums.”
Josh Haden, vokal/bass
Kenny Lion, gitar
Joel Virgel, trommer
Søndag 29. mai kl 17:00
SøndagsRock!
cc: 100,-
Siste søndagen i måneden inviterer vi til en ettermiddag med klassisk rock’n’roll, country & western, rockabilly og surf. Toini Knudtsen leder an et band med folk fra Toini & The Tomcats, Big Truck, og Beat Tornados – dette er en musikalsk venners venners fest der både etablerte og nye fjes kan dukke opp som gjester.
Hver gang skjer det noe nytt, for det finnes ingen settliste. Disse musikerne har erfaring og rutine som kommer godt med, men bandet har ingenting imot å strekke seg i nye, overraskende retninger og ta ting på strak arm.
Velkommen innom til noen søndagstimer som byr på ren musikkglede for både band og publikum!
Hver gang skjer det noe nytt, for det finnes ingen settliste. Disse musikerne har erfaring og rutine som kommer godt med, men bandet har ingenting imot å strekke seg i nye, overraskende retninger og ta ting på strak arm.
Velkommen innom til noen søndagstimer som byr på ren musikkglede for både band og publikum!
Mandag 30. mai kl 21:00
Bobby Bare Jr. (US) - Solo
cc: 150,- Billetter
Avlyst Tirsdag 24/5 kl 14:45 - Vi er lei for det folkens - Mvh Team Buckleys.
På meget kort varsel og ganske så uventet, fikk vi gladmeldingen at americana-favoritten Bobby Bare Jr. avlegger scenen vår et besøk denne forsommerkvelden. Den Nashville-baserte sangeren og låtskriveren er en jovial og humørfylt bamse av en mann – i stand til å rocke fundamentet løs på et hvilket som helst klubblokale, samtidig som han evner å engasjere og stilne et publikum med gitaren, røsten sin og noen godt snekrede låter.
Han er sønn av en countrylegenden Bobby Bare som ble innlemmet i Country Music Hall Of Fame i 2013. Født i Nashville i 1966, vokste Bobby Jr. opp i Hendersonville med George Jones og Tammy Wynette som naboer. Åtte år gammel sto han på Grand Ole Opry-scenen med sin far og fremførte den Grammy-nominerte duetten “Daddy What If”. Låten var skrevet av familievennen Shel Silverstein – en mann som har har hatt stor innflytelse på ham som låtskriver
Bobby Bare Jr. kunne med letthet ha utnyttet sitt opphav for å fremme karrieren, men har resolutt valgt å stake ut sin egen sti i musikklandskapet. Han var faktisk rukket å bli 30 år, før han begynte å fremføre originale låter offentlig. Det er kommet åtte album siden debuten i 1998, inkludert soloarbeid og bandprosjektene Bare Jr. og Young Criminals’ Starvation League. Han har stadig mange jern i ilden – store deler av dette året kommer han til å være på turné med indierockbandet Guided By Voices som rytmegitarist, mens fridagene går med til å jobbe med et nytt soloalbum.
Han har funnet et hjem hos Bloodshot Records, hvor de vet å sørge for gode utviklingvilkår for sine artister innenfor rootsrock/americana/country-tradisjonen. Godfolka i Chicago-selskapet innrømmer gjerne at de føler seg rimelig maktesløse i sine forsøk på å finne passende beskrivelser av Bobby Bare Jr. sine mange musikalske prosjekter. Vi skal heller ikke prøve oss på sjangerbenevnelser – stikk bare innom denne mandagskvelden og få deg en dose god musikk.
“The only real curiosity about Bare’s career to date is that he hasn’t yet become a big name in modern rock--the kind of artist whose every album is awaited with the eager anticipation that greets the latest from Spoon or the Shins.” – Noel Murray, Nashville Scene
“Bobby Bare Jr., the offspring and namesake of one of the greatest country crooners of all time, has forged an intriguing and consistently unpredictable career of his own since the late '90s, exploring rootsy rock, alt-country, and singer-songwriter styles with witty verve.” – Jon Young, Mother Jones
På meget kort varsel og ganske så uventet, fikk vi gladmeldingen at americana-favoritten Bobby Bare Jr. avlegger scenen vår et besøk denne forsommerkvelden. Den Nashville-baserte sangeren og låtskriveren er en jovial og humørfylt bamse av en mann – i stand til å rocke fundamentet løs på et hvilket som helst klubblokale, samtidig som han evner å engasjere og stilne et publikum med gitaren, røsten sin og noen godt snekrede låter.
Han er sønn av en countrylegenden Bobby Bare som ble innlemmet i Country Music Hall Of Fame i 2013. Født i Nashville i 1966, vokste Bobby Jr. opp i Hendersonville med George Jones og Tammy Wynette som naboer. Åtte år gammel sto han på Grand Ole Opry-scenen med sin far og fremførte den Grammy-nominerte duetten “Daddy What If”. Låten var skrevet av familievennen Shel Silverstein – en mann som har har hatt stor innflytelse på ham som låtskriver
Bobby Bare Jr. kunne med letthet ha utnyttet sitt opphav for å fremme karrieren, men har resolutt valgt å stake ut sin egen sti i musikklandskapet. Han var faktisk rukket å bli 30 år, før han begynte å fremføre originale låter offentlig. Det er kommet åtte album siden debuten i 1998, inkludert soloarbeid og bandprosjektene Bare Jr. og Young Criminals’ Starvation League. Han har stadig mange jern i ilden – store deler av dette året kommer han til å være på turné med indierockbandet Guided By Voices som rytmegitarist, mens fridagene går med til å jobbe med et nytt soloalbum.
Han har funnet et hjem hos Bloodshot Records, hvor de vet å sørge for gode utviklingvilkår for sine artister innenfor rootsrock/americana/country-tradisjonen. Godfolka i Chicago-selskapet innrømmer gjerne at de føler seg rimelig maktesløse i sine forsøk på å finne passende beskrivelser av Bobby Bare Jr. sine mange musikalske prosjekter. Vi skal heller ikke prøve oss på sjangerbenevnelser – stikk bare innom denne mandagskvelden og få deg en dose god musikk.
“The only real curiosity about Bare’s career to date is that he hasn’t yet become a big name in modern rock--the kind of artist whose every album is awaited with the eager anticipation that greets the latest from Spoon or the Shins.” – Noel Murray, Nashville Scene
“Bobby Bare Jr., the offspring and namesake of one of the greatest country crooners of all time, has forged an intriguing and consistently unpredictable career of his own since the late '90s, exploring rootsy rock, alt-country, and singer-songwriter styles with witty verve.” – Jon Young, Mother Jones
