Fredag 1. mai kl 22:00
Beatles & Stones
cc: 150,-/200,-
Arild Rønsen oversatte i høst “Beatles vs. Stones – hva skjedde EGENTLIG? ”. I anledning lansering av boka, satte han sammen et band under navnet Beatles & Stones. Nå er det blitt et band på alvor og en liten rekke konserter er booket rundt om!
Repertoaret hentes i hovedsak fra perioden da disse bandene, som Paul McCartney uttrykte det, “regjerte verden” – seint 60-tall, med et nikk mot storhetsperiode til Stones tidlig på 70-tallet. Halvparten Beatles, halvparten Stones – med solid overvekt på det mest rocka materialet.
Vi lover en veldig trivelig aften her på Buckleys med mange, mange klassikere på løpende bånd, servert av en herlig gjeng med glimt i øyet og rein omtanke for opphavskarene!
Arild Rønsen (Rolling Thunder), vokal/piano
Bjørn Nilsen (Big Hand, Nilsen’s Southern Harmony), gitar
Bård Christiansen, gitar/vokal
Lasse Hafreager (Hellbillies, Åge Alexandersen & Sambandet), tangenter/vokal
Tore Kneppen (Rolling Thunder), bass
Thorstein Elvestad (Jetsurfers, Suicide Bombers), trommer
Repertoaret hentes i hovedsak fra perioden da disse bandene, som Paul McCartney uttrykte det, “regjerte verden” – seint 60-tall, med et nikk mot storhetsperiode til Stones tidlig på 70-tallet. Halvparten Beatles, halvparten Stones – med solid overvekt på det mest rocka materialet.
Vi lover en veldig trivelig aften her på Buckleys med mange, mange klassikere på løpende bånd, servert av en herlig gjeng med glimt i øyet og rein omtanke for opphavskarene!
Arild Rønsen (Rolling Thunder), vokal/piano
Bjørn Nilsen (Big Hand, Nilsen’s Southern Harmony), gitar
Bård Christiansen, gitar/vokal
Lasse Hafreager (Hellbillies, Åge Alexandersen & Sambandet), tangenter/vokal
Tore Kneppen (Rolling Thunder), bass
Thorstein Elvestad (Jetsurfers, Suicide Bombers), trommer
Lørdag 2. mai kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Jim's Combo (S)
cc: 200,-/250,-
Jim’s Combo er hjemmehørende i Gøteborg-traktene og består av fire av Sveriges aller fremste bluesmusikere. De er alle erfarne artister med bakgrunn fra grupper som Peps Blodsband, Mönsterås Blues Band, Sven Zetterberg, The Nightcats og The Instigators, og de har turnert med kjente navn som Carey Bell, Chuck Willis, Rusty Zinn, Louisiana Red, Eddie Taylor Jr og
Johnny Dyer.
Jim’s Combo gjorde sin første spilling sammen høsten 2008 og har etablert seg som et av de beste og mest populære svenske bluesbandene. De platedebuterte i 2010 med CDen ”Tune Up”.
Foruten en del eget materiale, består bandets repertoar hovedsakelig av Louisiana- og Chicagoblues ispedd en god porsjon deltagroove og svingende New Orleans-rytmer.
Stefan Dafgård, vokal/munnspill
Martin Abrahamsson, gitar/vokal
Mikael Fahleryd, bass
Jim Ingvarsson, trommer
Johnny Dyer.
Jim’s Combo gjorde sin første spilling sammen høsten 2008 og har etablert seg som et av de beste og mest populære svenske bluesbandene. De platedebuterte i 2010 med CDen ”Tune Up”.
Foruten en del eget materiale, består bandets repertoar hovedsakelig av Louisiana- og Chicagoblues ispedd en god porsjon deltagroove og svingende New Orleans-rytmer.
Stefan Dafgård, vokal/munnspill
Martin Abrahamsson, gitar/vokal
Mikael Fahleryd, bass
Jim Ingvarsson, trommer
Søndag 3. mai kl 21:00
Red Elvises (US)
cc: 150,-/200,-
Om ikke Igor og Red Elvises er midt i en turné, driver de garantert med å gjøre seg klare til den neste. Sanger, låtskriver, gitarist og showmann Igor Yuzov farter stadig verden rundt, og underveis har han funnet mange sprelske musikktalenter å rekruttere til sitt internasjonale partyband. Dette er en gruppe i stadig bevegelse og i konstant utvikling.
Red Elvises startet som en russisk gruppe og spilte det de selv kalte “Siberian Surf Rock”. Siden den gang har bandet hatt med musikere fra hele verden, bl.a. USA, Israel, Kazakhstan, Puerto Rico og Bulgaria. Alle som til enhver tid er med, tilfører noe nytt – både energimessig og musikalsk. I forskjellige perioder har bandet hatt med tangenter, trekkspill, saksofon, klarinett, trompet, fløyte, banjo, mandolin, tuba, ukulele og mer.
Gamle og nye tilhengere overraskes gang på gang, men røttene til Red Elvises forblir de samme – Igors unike form for humor, kombinert med gitarbasert rock’n’roll som har begeistret publikum Nord-America, Europe og Russland de siste 15 årene.
Tyskfødte Igor vokste opp i det tidligere Sovjetunionen, der folkemusikk var normen og rock’n’roll var ulovlig. Så snart det ble mulig, forlot Igor hjemlandet med sitt folkband Limpopo – i Amerika ble hans “Crazy Russian Folk’n’Roll”-gruppe personlig ønsket velkommen av Ronald Reagan og vant deretter Ed McMahon Star Search.
Red Elvises ble startet i 1995 etter at Elvis Presley kom til Igor i en drøm og befalte ham å begynne å spille rock’n’roll. Man sier selvfølgelig ikke nei til Kongen, og dermed begynte Igor og hans russiske venner å spille på Third Street Promenade i Santa Monica. Karrieren som gatermusikanter ble derimot kortvarig – de trakk så store folkemengder at byen stevnet dem for retten og beordret bandet vekk fra gatene. Siden har Red Elvises vært på turné, med sporadiske pauser fra veien for å spille inn et album eller ta del i film- og TV-prosjekter.
Red Elvises har avvist flere tilbud fra store plateselskap – de foretrekker å beholde sin uavhengige status og produsere alt selv. I september 2014 slapp de “Bacon” – det tolvte studioalbumet siden debuten i 1996 med “Grooving To The Moscow Beat”.
Red Elvises startet som en russisk gruppe og spilte det de selv kalte “Siberian Surf Rock”. Siden den gang har bandet hatt med musikere fra hele verden, bl.a. USA, Israel, Kazakhstan, Puerto Rico og Bulgaria. Alle som til enhver tid er med, tilfører noe nytt – både energimessig og musikalsk. I forskjellige perioder har bandet hatt med tangenter, trekkspill, saksofon, klarinett, trompet, fløyte, banjo, mandolin, tuba, ukulele og mer.
Gamle og nye tilhengere overraskes gang på gang, men røttene til Red Elvises forblir de samme – Igors unike form for humor, kombinert med gitarbasert rock’n’roll som har begeistret publikum Nord-America, Europe og Russland de siste 15 årene.
Tyskfødte Igor vokste opp i det tidligere Sovjetunionen, der folkemusikk var normen og rock’n’roll var ulovlig. Så snart det ble mulig, forlot Igor hjemlandet med sitt folkband Limpopo – i Amerika ble hans “Crazy Russian Folk’n’Roll”-gruppe personlig ønsket velkommen av Ronald Reagan og vant deretter Ed McMahon Star Search.
Red Elvises ble startet i 1995 etter at Elvis Presley kom til Igor i en drøm og befalte ham å begynne å spille rock’n’roll. Man sier selvfølgelig ikke nei til Kongen, og dermed begynte Igor og hans russiske venner å spille på Third Street Promenade i Santa Monica. Karrieren som gatermusikanter ble derimot kortvarig – de trakk så store folkemengder at byen stevnet dem for retten og beordret bandet vekk fra gatene. Siden har Red Elvises vært på turné, med sporadiske pauser fra veien for å spille inn et album eller ta del i film- og TV-prosjekter.
Red Elvises har avvist flere tilbud fra store plateselskap – de foretrekker å beholde sin uavhengige status og produsere alt selv. I september 2014 slapp de “Bacon” – det tolvte studioalbumet siden debuten i 1996 med “Grooving To The Moscow Beat”.
Onsdag 6. mai kl 21:00
Lydia Loveless (US)
Oppvarming: Ellen Sundberg (S) & Nik Lee (US)
cc: 180,-/230,-
Flere og flere oppdager ungjenta med de rettfram fandenivoldske tekstene om livets lyse bakfulle skyggesider, pakket inn i et perfekt balansert country/punk-uttrykk som freser/maler budskapet mot lytteren i rein skjære oppriktighet. Det hviler frustrasjon og sinne her, men ikke uten håp og besluttsomhet – det er pokker så mørkvakkert!
Lydia Loveless (f. 1990) er oppvokst på en gård utenfor den lille byen Coshocton i det østlige Ohio – et område som ligger helt inntil Appalachia-fjellene og dype country- og bluegrasstradisjoner. Hun kommer fra en musikalsk familie – både hun og søsteren spilte alltid ett eller annet instrument som var tilgjengelig. Faren hennes, som var prest, trommeslager og senere eier av en C&W bar for en periode, har også hatt en real innflytelse. Da hun som 12-åring plukket opp gitaren og som 15-åring knakk koden ved hjelp av låter av Hank Williams – var vips gitarspill både enkelt og morsomt. Allerede da - tidlig i tenåra - var tekstene der, med barnevernsflaggende snert og sting!
En dokumentar rundt hennes neste album, regissert av Gorman Bechard er under oppseiling. Dette blir hennes tredje utgivelse på Bloodshot Records – eierne Rob Miller og Nan Warshaw oppdaget henne under SXSW 2010: “We saw her at some shitty little Irish bar….where no one cared what she was doing, and even in that horrible environment it was pretty obvious there was a diamond in the rough,” says Miller, who was struck by her “powerhouse voice”. (Joel Oliphint, Columbus Monthly)
Dette blir fjerde gang Lydia Loveless tar turen innom Buckleys, med det strålende Rootsy Live som anker for Skandinavia-besøket nok en gang. Men det føles som en reell fare for at det blir den siste på en stund – større arenaer venter fort denne ikke helt ferdigslepne diamanten av en Artist!
Og det er i draget verdt å nevne gitaristen hennes – Todd May – verdt billettprisen alene – fly flate!
Max Harry Hanssen, 28. januar 2015
Lydia Loveless, vocal/gitar
Todd May, gitar
Jay Gasper, pedalsteel-gitar
Ben Lamb, bass
George Hondroulis, trommer
Ellen Sundberg fra Sverige er i likhet med Lydia i starten av 20 åra og en up and coming artist. Hennes skive nummer to "White Smokes & Pines" ble sluppet Mars i år og har allerede høstet svært bra omtaler i hjemlandet. Albumet ble spilt inn i studioet til Israel Nash hjemme på ranchen hans utenfor Austin, Texas. Denne kvelden har hun med seg gitarist Nik Lee, som til daglig er å finne i bandet til Israel Nash.
"Det er mulig de norske jentene slår de svenske i skisporet, men bak en kassegitar og en mikrofon er det rått parti den andre veien. Jeg håper hun får mulighet til å skinne fra noen norske scener denne våren, for det har hun fortjent. Vi snakker om et åpenbart talent i begynnelsen av 20-årene"
- Dust of Daylight
Lydia Loveless (f. 1990) er oppvokst på en gård utenfor den lille byen Coshocton i det østlige Ohio – et område som ligger helt inntil Appalachia-fjellene og dype country- og bluegrasstradisjoner. Hun kommer fra en musikalsk familie – både hun og søsteren spilte alltid ett eller annet instrument som var tilgjengelig. Faren hennes, som var prest, trommeslager og senere eier av en C&W bar for en periode, har også hatt en real innflytelse. Da hun som 12-åring plukket opp gitaren og som 15-åring knakk koden ved hjelp av låter av Hank Williams – var vips gitarspill både enkelt og morsomt. Allerede da - tidlig i tenåra - var tekstene der, med barnevernsflaggende snert og sting!
En dokumentar rundt hennes neste album, regissert av Gorman Bechard er under oppseiling. Dette blir hennes tredje utgivelse på Bloodshot Records – eierne Rob Miller og Nan Warshaw oppdaget henne under SXSW 2010: “We saw her at some shitty little Irish bar….where no one cared what she was doing, and even in that horrible environment it was pretty obvious there was a diamond in the rough,” says Miller, who was struck by her “powerhouse voice”. (Joel Oliphint, Columbus Monthly)
Dette blir fjerde gang Lydia Loveless tar turen innom Buckleys, med det strålende Rootsy Live som anker for Skandinavia-besøket nok en gang. Men det føles som en reell fare for at det blir den siste på en stund – større arenaer venter fort denne ikke helt ferdigslepne diamanten av en Artist!
Og det er i draget verdt å nevne gitaristen hennes – Todd May – verdt billettprisen alene – fly flate!
Max Harry Hanssen, 28. januar 2015
Lydia Loveless, vocal/gitar
Todd May, gitar
Jay Gasper, pedalsteel-gitar
Ben Lamb, bass
George Hondroulis, trommer
Ellen Sundberg fra Sverige er i likhet med Lydia i starten av 20 åra og en up and coming artist. Hennes skive nummer to "White Smokes & Pines" ble sluppet Mars i år og har allerede høstet svært bra omtaler i hjemlandet. Albumet ble spilt inn i studioet til Israel Nash hjemme på ranchen hans utenfor Austin, Texas. Denne kvelden har hun med seg gitarist Nik Lee, som til daglig er å finne i bandet til Israel Nash.
"Det er mulig de norske jentene slår de svenske i skisporet, men bak en kassegitar og en mikrofon er det rått parti den andre veien. Jeg håper hun får mulighet til å skinne fra noen norske scener denne våren, for det har hun fortjent. Vi snakker om et åpenbart talent i begynnelsen av 20-årene"
- Dust of Daylight
Én torsdagskveld i måneden står to bluegrassband på scenen her på Buckleys!
Følg med på facebooksiden “Bluegrassaften på Buckleys” for informasjon om konsertserien, samt bluegrassjam som også arrangeres jevnlig.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
Følg med på facebooksiden “Bluegrassaften på Buckleys” for informasjon om konsertserien, samt bluegrassjam som også arrangeres jevnlig.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
THE ORIGINAL FIVE (S)
Svensk bluegrass er inne i en gullalder. Det er flere band på et høyt internasjonalt nivå, og en av de fremste er The Original Five, som nå
slipper sitt andre album, “Across the Deep Blue Sea”.
Fjorårets debutalbum “Greetings From Möllevången” ble høyt verdsatt både i Sverige og i utlandet. Tolv av platens fjorten sanger er skrevet av
band-medlemmene selv, inkludert to instrumentaler av dobrovirtuosen Daniel Olsson. De originale låtene er supplert med Kruger Brothers
vakre “Carolina In The Fall” og Jimmy Webbs klassiker “Highwayman”. Albumet er på klassisk bluegrassvis spilt inn live i studio, med hele bandet
i samme rom. Dette er for å fange den energien og samspillet som bandet formidler på scenen. De eneste pålegg som er gjort er fele (dette skyldes
kun at Johan Malmberg dessverre kan ikke spille banjo og fele samtidig).
The Original Five ble dannet i 2010 i Malmö. Siden da har de spilt over 200 konserter i Sverige og Europa. Bandet har en klassisk bluegrass-instrumentering med banjo, mandolin, gitar, dobro, fiolin, kontrabass – og så klart vokalharmonier. Grunnlaget for musikken er den klassiske bluegrassen fra 40-tallet og fremover, men det er ingen retromusikk. Innenfor den tradisjonelle rammen er det rom for inspirasjon fra mange ulike hold, ikke minst i sin egen låtskriving.
Johan Bandling Melin, gitar/banjo/vokal
Dan Englund, bass/vokal
Johan Malmberg, fele/banjo/vokal
Daniel Olsson, dobro
Ola Persson, mandolin/vokal
Jonas Svahn, gitar/vokal
Svensk bluegrass er inne i en gullalder. Det er flere band på et høyt internasjonalt nivå, og en av de fremste er The Original Five, som nå
slipper sitt andre album, “Across the Deep Blue Sea”.
Fjorårets debutalbum “Greetings From Möllevången” ble høyt verdsatt både i Sverige og i utlandet. Tolv av platens fjorten sanger er skrevet av
band-medlemmene selv, inkludert to instrumentaler av dobrovirtuosen Daniel Olsson. De originale låtene er supplert med Kruger Brothers
vakre “Carolina In The Fall” og Jimmy Webbs klassiker “Highwayman”. Albumet er på klassisk bluegrassvis spilt inn live i studio, med hele bandet
i samme rom. Dette er for å fange den energien og samspillet som bandet formidler på scenen. De eneste pålegg som er gjort er fele (dette skyldes
kun at Johan Malmberg dessverre kan ikke spille banjo og fele samtidig).
The Original Five ble dannet i 2010 i Malmö. Siden da har de spilt over 200 konserter i Sverige og Europa. Bandet har en klassisk bluegrass-instrumentering med banjo, mandolin, gitar, dobro, fiolin, kontrabass – og så klart vokalharmonier. Grunnlaget for musikken er den klassiske bluegrassen fra 40-tallet og fremover, men det er ingen retromusikk. Innenfor den tradisjonelle rammen er det rom for inspirasjon fra mange ulike hold, ikke minst i sin egen låtskriving.
Johan Bandling Melin, gitar/banjo/vokal
Dan Englund, bass/vokal
Johan Malmberg, fele/banjo/vokal
Daniel Olsson, dobro
Ola Persson, mandolin/vokal
Jonas Svahn, gitar/vokal
SKARE
Da Karianne S. Amundsen og Kjell Inge Kamsvåg begynte å komponere
låter sammen i 2014, forsto de raskt at deres kjemi genererte et univers
som det var godt å befinne seg i. Men noe manglet, og det var først da
Tone Jordal Tollaas, Marte Røyeng og Rolf Mørck ble invitert inn at lyd-bildet endelig tok form.
Skare fremstår i dag som et forlokkende, multi-instrumentalistisk band
med dype røtter i både norsk vise- og amerikansk folktradisjon. I tillegg til
å være sterke instrumentalister, er også alle i bandet glade i å synge, noe
som gjør at lydbildet til tider grenser mot a capella-sjangeren.
Bandets uttrykksbredde spenner fra sarte ballader til hardtslående uptempolåter, og musikken fremføres alltid med intens tilstedeværelse
og musikalsk overskudd. Gi etter, og la deg lokke med inn i et forunderlig
og fortryllende tonelandskap sammen med Skares fem veivisere.
Karianne Sissener Amundsen, vokal/kontrabass
Kjell Inge Kamsvåg, gitar/vokal
Rolf Mørck, vokal/perkusjon
Marte Røyeng, banjo/mandolin/vokal
Tone Jordal Tollaas, fele/vokal
Da Karianne S. Amundsen og Kjell Inge Kamsvåg begynte å komponere
låter sammen i 2014, forsto de raskt at deres kjemi genererte et univers
som det var godt å befinne seg i. Men noe manglet, og det var først da
Tone Jordal Tollaas, Marte Røyeng og Rolf Mørck ble invitert inn at lyd-bildet endelig tok form.
Skare fremstår i dag som et forlokkende, multi-instrumentalistisk band
med dype røtter i både norsk vise- og amerikansk folktradisjon. I tillegg til
å være sterke instrumentalister, er også alle i bandet glade i å synge, noe
som gjør at lydbildet til tider grenser mot a capella-sjangeren.
Bandets uttrykksbredde spenner fra sarte ballader til hardtslående uptempolåter, og musikken fremføres alltid med intens tilstedeværelse
og musikalsk overskudd. Gi etter, og la deg lokke med inn i et forunderlig
og fortryllende tonelandskap sammen med Skares fem veivisere.
Karianne Sissener Amundsen, vokal/kontrabass
Kjell Inge Kamsvåg, gitar/vokal
Rolf Mørck, vokal/perkusjon
Marte Røyeng, banjo/mandolin/vokal
Tone Jordal Tollaas, fele/vokal
Fredag 8. mai kl 22:00
Sam Amidon (US)
Oppvarming: Tina Refsnes
cc: 180,-/230,-
Sam Amidon (f. 1981) er en London-basert folk/bluegrass-trubadur, opprinnelig fra Brattleboro i Vermont hvor han vokste opp i en musikerfamilie. Foreldrene, Peter and Mary Alice Amidon, er begge utøvende folkartister og musikklærere, og det gryende multitalentet ble foret opp på en jevn diett av tradisjonsmusikk fra Irland og Appalachian-fjellene.
Det musikalske vidunderbarnet begynte å spille fele allerede som treåring. 11 år gammel startet han bandet Popcorn Behavior sammen med barndomsvennen Thomas Bartlett og sin yngre bror Stefan for å spille New England felelåter. De turnerte internasjonalt og fikk oppmerksomhet fra bl.a. NPR og CNN. Det ble hele fem album i løpet av ungdomstiden, og Sams første soloalbum (2001) som inneholder en samling av tradisjonelle irske felemelodier, ble passende nok titulert “Solo Fiddle.”
Innen tenårene var tilbakelagt, behersket Sam også banjo og gitar, og hadde forelsket seg i fri-jazz, Miles Davis, tidlig indie-rock, “mountain ballads” og Buster Keaton filmer. Men det var ikke før han flyttet til New York City i 2002 at han selv begynte å spille og eksperimentere selv med disse uttrykksformene.
Sam Amidon anser ikke seg selv som en “singer-songwriter” i vanlig forstand – han resirkulerer og gjenskaper gamle folklåter, tradisjonelle sanger og hymner. På sjarmerende vis – lavmælt og stemningsfullt – gjør han disse sangene fra det amerikanske skattekammeret helt til sine egne.
“Lily-O” er hans sjette studioalbum og innspillingene har foregått på Island – “fully live in the studio, with no overdubs”– sammen med produsert Valgeir Sigurðsson (Björk, Bonnie “Prince” Billy, Feist). Sam hadde opprinnelig sett for seg et album basert på improvisasjonsmaterialet som han og den innovative jazz-gitaristen og komponisten Bill Frisell hadde utviklet mens de turnerte som en duo for et par år siden. Resultatet ble i stedet en samling distinkte sanger godt plantet i folkemusikken. Disse sangene er bygd opp rundt Sams egen musikk, med tekster som han har gravd frem fra obskure folkeviser – noen tradisjonelle, andre mere moderne.
Aftenpostens anmelder Arild R. Andersen rangerer “Lily-O” blant de beste albumene utgitt i 2014 og skriver: “Ung, fingerrask ukulelemann som spiller gammel folk blanda opp med en og annen strengeversjon av en R&B-låt.”
“His guitar lines have the fancy fingerwork of a crack banjo player and his banjo lines have the tugging suspensions of a jazzer. He stands as still as a rock, crooning with implacable expression, and if you drew the contours of his vocal phrases you’d find a line as straight as the open road.”
– The Guardian
“Amidon creates songs with familiar traditional tones and structures and bends them in all sorts of unusual directions, from subtly jazzy to quietly psychedelic.” – Burlington Free Press
Sam Amidon, vokal/gitar/banjo
Chris Vatalaro, trommer/bass
Tina Refsnes er basert i Oslo, men har bodd flere år i England hvor hun bl.a. har spilt en haug med konserter, kjørt langt med tog, bedrevet dank og drukket mye te. Låtene, som befinner seg innen klassisk singer/songwriter-tradisjon, kan plasseres et sted mellom engelsk new-folk og akustisk americana og kjennetegnes ofte av noe pussige, ironiske tekster.
Mange har sammenlignet Tina med Neil Young og Kate og Anna McGarrigle, og det er heller ikke uvanlig å dra kjensel på inspirasjonen fra Sufjan Stevens og Bright Eyes sin historiefortelling i låtene hennes. Snart kommer debutalbumet som nylig ble spilt inn i Toronto sammen med produsent Robbie Lackritz (Bahamas, Feist). Med seg denne kvelden har hun Eirik Stordrange på lapsteel/el-gitar.
Det musikalske vidunderbarnet begynte å spille fele allerede som treåring. 11 år gammel startet han bandet Popcorn Behavior sammen med barndomsvennen Thomas Bartlett og sin yngre bror Stefan for å spille New England felelåter. De turnerte internasjonalt og fikk oppmerksomhet fra bl.a. NPR og CNN. Det ble hele fem album i løpet av ungdomstiden, og Sams første soloalbum (2001) som inneholder en samling av tradisjonelle irske felemelodier, ble passende nok titulert “Solo Fiddle.”
Innen tenårene var tilbakelagt, behersket Sam også banjo og gitar, og hadde forelsket seg i fri-jazz, Miles Davis, tidlig indie-rock, “mountain ballads” og Buster Keaton filmer. Men det var ikke før han flyttet til New York City i 2002 at han selv begynte å spille og eksperimentere selv med disse uttrykksformene.
Sam Amidon anser ikke seg selv som en “singer-songwriter” i vanlig forstand – han resirkulerer og gjenskaper gamle folklåter, tradisjonelle sanger og hymner. På sjarmerende vis – lavmælt og stemningsfullt – gjør han disse sangene fra det amerikanske skattekammeret helt til sine egne.
“Lily-O” er hans sjette studioalbum og innspillingene har foregått på Island – “fully live in the studio, with no overdubs”– sammen med produsert Valgeir Sigurðsson (Björk, Bonnie “Prince” Billy, Feist). Sam hadde opprinnelig sett for seg et album basert på improvisasjonsmaterialet som han og den innovative jazz-gitaristen og komponisten Bill Frisell hadde utviklet mens de turnerte som en duo for et par år siden. Resultatet ble i stedet en samling distinkte sanger godt plantet i folkemusikken. Disse sangene er bygd opp rundt Sams egen musikk, med tekster som han har gravd frem fra obskure folkeviser – noen tradisjonelle, andre mere moderne.
Aftenpostens anmelder Arild R. Andersen rangerer “Lily-O” blant de beste albumene utgitt i 2014 og skriver: “Ung, fingerrask ukulelemann som spiller gammel folk blanda opp med en og annen strengeversjon av en R&B-låt.”
“His guitar lines have the fancy fingerwork of a crack banjo player and his banjo lines have the tugging suspensions of a jazzer. He stands as still as a rock, crooning with implacable expression, and if you drew the contours of his vocal phrases you’d find a line as straight as the open road.”
– The Guardian
“Amidon creates songs with familiar traditional tones and structures and bends them in all sorts of unusual directions, from subtly jazzy to quietly psychedelic.” – Burlington Free Press
Sam Amidon, vokal/gitar/banjo
Chris Vatalaro, trommer/bass
Tina Refsnes er basert i Oslo, men har bodd flere år i England hvor hun bl.a. har spilt en haug med konserter, kjørt langt med tog, bedrevet dank og drukket mye te. Låtene, som befinner seg innen klassisk singer/songwriter-tradisjon, kan plasseres et sted mellom engelsk new-folk og akustisk americana og kjennetegnes ofte av noe pussige, ironiske tekster.
Mange har sammenlignet Tina med Neil Young og Kate og Anna McGarrigle, og det er heller ikke uvanlig å dra kjensel på inspirasjonen fra Sufjan Stevens og Bright Eyes sin historiefortelling i låtene hennes. Snart kommer debutalbumet som nylig ble spilt inn i Toronto sammen med produsent Robbie Lackritz (Bahamas, Feist). Med seg denne kvelden har hun Eirik Stordrange på lapsteel/el-gitar.
Lørdag 9. mai kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: MK's Marvellous Medicine
cc: 150,-/200,-
Marie Kristin Dale etablerte trioen MK’S Marvellous Medicine høsten 2013. Siden den gangen har hun og trioen kapret stadig nye tilhengere med sin bluesete og groovy gitarrock. I fjor sommer var bandet å finne på programmene til Notodden Bluesfestival, Fjellparkfestivalen, Bergen Tall Ship Races, Øya-Festivalens Klubbdag og på Havfestivalen utenfor Bergen. Skånevik Bluesfestival og Utkantfestivalen har allerede sikret seg MK’s Marvellous Medicine for 2015.
Det er selvsagt solisten selv, Marie Kristin Dale, som er midtpunktet i MK’s Marvellous Medicine. Hennes ferdigheter som gitarist er alene gode nok til å skape en karriere. Legg til hennes soul-inspirerte sang samt øre for komposisjon og arrangement, så har du supertalentet fra Bergen som allerede har blitt omtalt som en kommende stjerne.
MK er imidlertid ikke alene. Fast makker på trommer er “lokomotivet” fra Haugesund, Felix N Rudi. På bass finner vi ålesunderen Stian Brungot, en av de unge talentene som har markert seg i musikkbyen Bergen. Sammen er Felix og Stian mer enn et bunnsolid komp – forvent solopartier fra alle i dette bandet!
Til høsten slipper den norske trioen sitt første album. I likhet med singelen “Into The Sunset” fra i fjor sommer, er platen produsert av maestro
Yngve L. Sætre.
Marie Kristin Dale, vokal/gitar
Stian Brungot, bass
Felix N. Rudi, trommer
Det er selvsagt solisten selv, Marie Kristin Dale, som er midtpunktet i MK’s Marvellous Medicine. Hennes ferdigheter som gitarist er alene gode nok til å skape en karriere. Legg til hennes soul-inspirerte sang samt øre for komposisjon og arrangement, så har du supertalentet fra Bergen som allerede har blitt omtalt som en kommende stjerne.
MK er imidlertid ikke alene. Fast makker på trommer er “lokomotivet” fra Haugesund, Felix N Rudi. På bass finner vi ålesunderen Stian Brungot, en av de unge talentene som har markert seg i musikkbyen Bergen. Sammen er Felix og Stian mer enn et bunnsolid komp – forvent solopartier fra alle i dette bandet!
Til høsten slipper den norske trioen sitt første album. I likhet med singelen “Into The Sunset” fra i fjor sommer, er platen produsert av maestro
Yngve L. Sætre.
Marie Kristin Dale, vokal/gitar
Stian Brungot, bass
Felix N. Rudi, trommer
Lørdag 9. mai kl 22:00
Bendik Bergestig
cc: 100,-
Bendik Bergestig har tross sin unge alder lenge vært en markant skikkelse i hovedstadens livemiljø. Både med og uten sitt faste band The Holy Spirits, har han hatt opptredener på mange av byens tradisjonelle bluesscener, samt John Dee, Rockefeller og Sentrum Scene. Allerede som 17-åring ble han kåret til beste gitarist i Union Blues Cup på Notodden Blues Festival i 2010.
Gitarstilen hans er en original miks inspirert av mestere som B.B. King, Stevie Ray Vaughan, Jeff Beck, Roy Buchanan, og ikke minst vår egen Vidar Busk. 22-åringen har likevel utviklet sin egen signatur.
Med finurlige krumspring, nærmest umulige bends og rike melodilinjer, spenner han over hele registeret fra det blå og sarte til det kompromissløs aggressive.
Som de gamle deltablues-gitaristene, spiller han uten plekter – noe som åpner for en nyansert touch som er sjelden å høre nå for tiden. Hans valg av svært tykke gitarstrenger og barytonstemming gjør også sounden helt unik. Oppsynet av en norsk ungdom som låter som en tilårskommen gitarist har fått mang en lytter til å spisse ørene.
Denne lørdagskvelden dukker han opp med powertrio versjonen av The Holy Spirits:
Bendik Bergestig, gitar
Sander Eriksen Nordahl, bass
Ivar Myrset Asheim, trommer
Japee Jacob Ustvedt Ihasee, sax
Gitarstilen hans er en original miks inspirert av mestere som B.B. King, Stevie Ray Vaughan, Jeff Beck, Roy Buchanan, og ikke minst vår egen Vidar Busk. 22-åringen har likevel utviklet sin egen signatur.
Med finurlige krumspring, nærmest umulige bends og rike melodilinjer, spenner han over hele registeret fra det blå og sarte til det kompromissløs aggressive.
Som de gamle deltablues-gitaristene, spiller han uten plekter – noe som åpner for en nyansert touch som er sjelden å høre nå for tiden. Hans valg av svært tykke gitarstrenger og barytonstemming gjør også sounden helt unik. Oppsynet av en norsk ungdom som låter som en tilårskommen gitarist har fått mang en lytter til å spisse ørene.
Denne lørdagskvelden dukker han opp med powertrio versjonen av The Holy Spirits:
Bendik Bergestig, gitar
Sander Eriksen Nordahl, bass
Ivar Myrset Asheim, trommer
Japee Jacob Ustvedt Ihasee, sax
Onsdag 13. mai kl 21:00
Rampelys presenterer: Viktor Lindblom + Hestekrefter
Fri entré
Svensken VIKTOR LINDBLOM er født i Falun i 1993, men har vært bosatt i Oslo siden 2012.
Han har spilt gitar siden 8-årsalderen og komponerer egne låter med influenser fra tidlig 70-talls rock og blues, samtidig som han lykkes med å skape en moderne atmosfære.
De siste to årene har Viktor akkumulert en samling låter som i løpet av året vil bli utgitt på et par EPer.
Han har spilt gitar siden 8-årsalderen og komponerer egne låter med influenser fra tidlig 70-talls rock og blues, samtidig som han lykkes med å skape en moderne atmosfære.
De siste to årene har Viktor akkumulert en samling låter som i løpet av året vil bli utgitt på et par EPer.
Oslo-baserte HESTEKREFTER har hentet navnet sitt fra den glimrende romanen til Lars Mytting fra 2006. Lyden av bandet går fint sammen med den Hemmingwayske tonen i boka, og litt som Blue Öyster Cult og DumDum Boys er musikken til Hestekrefter både hard, melodiøs og undrene på samme tid.
Etableringen av bandet har vært planlagt lenge, men trioen så først dagens lys en vinterkveld i 2014. EPen “Småprat” ble spilt inn i studioet til Kjartan Kristiansen (DumDum Boys), Amper Tone Studio i Oslo påfølgende sommer med Død Snø-komponist og Animal Alpha-general Christian Wibe bak spakene.
Sjur Vidje, vokal/gitar
Imre Bidtnes, bass
Mads Kildal, trommer
Etableringen av bandet har vært planlagt lenge, men trioen så først dagens lys en vinterkveld i 2014. EPen “Småprat” ble spilt inn i studioet til Kjartan Kristiansen (DumDum Boys), Amper Tone Studio i Oslo påfølgende sommer med Død Snø-komponist og Animal Alpha-general Christian Wibe bak spakene.
Sjur Vidje, vokal/gitar
Imre Bidtnes, bass
Mads Kildal, trommer
Torsdag 14. mai kl 21:00
Viktor Wilhelmsen - Plateslipp
Oppvarming: Dingus
cc: 100,-/150,-
Den 30 år gamle eksilfinnmarkingen Viktor Wilhelmsen har hatt asyl i Trondheim de siste ti årene. Etter en bachelorgrad fra jazzlinja ved NTNU har han gitt ut kritikerroste plater og turnert landet rundt med forskjellige band. Han ble av Notodden Bluesfestival kåret til beste gitarist i 2009, og Dagens Næringsliv fremhevet hans innovative gitarspill og kalte han en “kommende gitarhelt” i 2014.
Etter at han kom over en sliten kassegitar til 150kr på Fretex, kjøpte Viktor en brukt vinylspiller og alle Ry Cooder- og Dylanplatene han kunne finne. Han begynte så å skrive sanger – noe som resulterte i debut-EPen “Miles To Go Before I Sleep” som ble sluppet oktober 2014. BluesAsylet på NRK P1 tok varmt i mot utgivelsen, og Viktor pakket Fretexgitaren og spilte seg nordover fra Kristiansand til Alta.
Sammen med vintage groovemaskineriet fra The South, Stian Lundberg og Pål Brekkås, er Viktor nå klar med sin første fullengder. Her nærmest bobler det av framdrift og spilleglede, og på låter som “Ice And Steel” og “Voices From A Farther Room” vil de referanseglade kunne lukte en herlig gryte av Dylansk låtskriverkunst og Ry Coodersk slidegroove krydret med et hint av The Band. De mer nedpå låtene kan fort minne om nyere fortolkere av den amerikanske tradisjonen. “Where Are You Right Now?” bærer preg av Valerie June og M. Ward, mens ”Subtlety May Win Me” tar deg med tilbake til Dylans mesterverk “Blood On The Tracks”.
Hele albumet er gjort på gamle måten – spilt inn live, på tape og med all sjela som legendariske Brygga Studio i Trondheim har å by på. “Riddles And Rhymes'”slippes 8. mai på Just For The Records.
Etter at han kom over en sliten kassegitar til 150kr på Fretex, kjøpte Viktor en brukt vinylspiller og alle Ry Cooder- og Dylanplatene han kunne finne. Han begynte så å skrive sanger – noe som resulterte i debut-EPen “Miles To Go Before I Sleep” som ble sluppet oktober 2014. BluesAsylet på NRK P1 tok varmt i mot utgivelsen, og Viktor pakket Fretexgitaren og spilte seg nordover fra Kristiansand til Alta.
Sammen med vintage groovemaskineriet fra The South, Stian Lundberg og Pål Brekkås, er Viktor nå klar med sin første fullengder. Her nærmest bobler det av framdrift og spilleglede, og på låter som “Ice And Steel” og “Voices From A Farther Room” vil de referanseglade kunne lukte en herlig gryte av Dylansk låtskriverkunst og Ry Coodersk slidegroove krydret med et hint av The Band. De mer nedpå låtene kan fort minne om nyere fortolkere av den amerikanske tradisjonen. “Where Are You Right Now?” bærer preg av Valerie June og M. Ward, mens ”Subtlety May Win Me” tar deg med tilbake til Dylans mesterverk “Blood On The Tracks”.
Hele albumet er gjort på gamle måten – spilt inn live, på tape og med all sjela som legendariske Brygga Studio i Trondheim har å by på. “Riddles And Rhymes'”slippes 8. mai på Just For The Records.
Dingus er også et ungt alt.country-band fra Drammen. Med inspirason fra storheter som Steve Earle, Jason Molina, Townes Van Zandt og Wilco, plasserer Dingus seg i et mørkt countrylandskap, men klarer samtidig å bevare sin sympatiske framtoning.
Bandet slapp debutsingelen, “Time To Lose” på Safe & Sound Recordings
i november 2014, og fulgte raskt opp med låtene “Wanderer” og “Die Young”. I mars fikk de med seg multitalentet Alexander Lindbäck (Seven Doors Hotel) på en helt egen alt.country-utgave av boybandet One Directions låt ”Fireproof”.
I løpet av året går Dingus nok en gang i studio for å spille inn sitt debutalbum.
Bandet slapp debutsingelen, “Time To Lose” på Safe & Sound Recordings
i november 2014, og fulgte raskt opp med låtene “Wanderer” og “Die Young”. I mars fikk de med seg multitalentet Alexander Lindbäck (Seven Doors Hotel) på en helt egen alt.country-utgave av boybandet One Directions låt ”Fireproof”.
I løpet av året går Dingus nok en gang i studio for å spille inn sitt debutalbum.
Fredag 15. mai kl 22:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Soul Nite
Bergo’s Berme - Soul Train - Billy T Band
cc: 200,-/250,-
Oslo Bluesklubb ønsker velkommen til en helaften med klassisk soulmusikk med tre forskjellige band og 20 musikere på scenen.
Kl. 21:00 BERGO’S BERME
Bergo’s Berme er et band av garva musikere med Magnar Bergo som primus motor. Repertoaret består av klassisk soul og rhythm’n’blues. Magnar har samlet et utvalg av musikere han har spilt med siden 1960-tallet og opp til i dag. Medlemmene har medvirket i band som West Avenue Orchestra, Band of the Sixties m.fl.
Magnar Bergo, trommer
Jon Richard Fjerdingstad, vokal/perkusjon
Snorre Opsahl, vokal/tangenter
Tor Eilev Almankås, vokal/bass
Jon Egil Brekke, vokal/gitar
Håkon Høye, vokal/gitar
Ove Helset, trompet
Oda Hveem, tenorsaksofon/fløyte
Sarah Nordal Strand, saksofoner/fløyte/vokal
Niklas Joelsen, trombone
Kl. 22:30 SOUL TRAIN
Soul Train er en gjeng musikere kjent fra mange bandkonstellasjoner i blueskretser. Bandet frontes av sangeren Tom Erik Holmlund fra Brumunddal som ble kjent for folk utenfor Mjøsområdet gjennom bandet Greasy Gravy. Soul Train har tatt med seg flere av medlemmene derfra, bl.a. gitaristen Espen Liland fra Tønsberg, som har en lang merittliste. I tillegg til å være fast med Linda Kvam Band blir han gjerne headhuntet når utenlandske soul/blues-sangere trenger en gitarist når de er på besøk her i landet.
Bandets to svært dyktige blåsere er Kasper Værnes (tenorsaksofon/fløyte) og Tom Erik Antonsen (trompet). Veteranen Rune Endal spiller bass. Mange kjenner ham igjen fra Totenbandet Vazelina Bilopphøggers og som nåværende bassist i Vidar Busk & His True Believers. Vidar Busks faste trommeslager Alexander Pettersen håndterer groovet også i Soul Train.
Tom Erik Holmlund, vokal
Espen Liland, gitar
Kasper Værnes, saksofon/fløyte
Tom Erik Antonsen, trompet
Rune Endal, bass
Alexander Pettersen, trommer
Kl. 24:00 BILLY T BAND
De som kjenner det norske bluesmiljøet vet at dette bandet har bakgrunn fra husbandet på nå nedlagte Muddy Waters i Oslo. Med amerikaneren William “Bill” Troiani i front på vokal og bass er dette bandet noe av det beste du får servert i denne sjangeren her i landet. Bandet har mottatt to Spellemannpriser for sine plateutgivelser. Bandmedlemmene er mye brukt som backingmusikere og er også å finne i en rekke andre bandkonstellasjoner i forskjellige sjangre.
William “Bill” Troiani, bass/vokal
Håkon Høye, gitar/vokal
Ian F. Johannessen, gitar
Alexander Pettersen, trommer
med 2 blåsere
Kl. 21:00 BERGO’S BERME
Bergo’s Berme er et band av garva musikere med Magnar Bergo som primus motor. Repertoaret består av klassisk soul og rhythm’n’blues. Magnar har samlet et utvalg av musikere han har spilt med siden 1960-tallet og opp til i dag. Medlemmene har medvirket i band som West Avenue Orchestra, Band of the Sixties m.fl.
Magnar Bergo, trommer
Jon Richard Fjerdingstad, vokal/perkusjon
Snorre Opsahl, vokal/tangenter
Tor Eilev Almankås, vokal/bass
Jon Egil Brekke, vokal/gitar
Håkon Høye, vokal/gitar
Ove Helset, trompet
Oda Hveem, tenorsaksofon/fløyte
Sarah Nordal Strand, saksofoner/fløyte/vokal
Niklas Joelsen, trombone
Kl. 22:30 SOUL TRAIN
Soul Train er en gjeng musikere kjent fra mange bandkonstellasjoner i blueskretser. Bandet frontes av sangeren Tom Erik Holmlund fra Brumunddal som ble kjent for folk utenfor Mjøsområdet gjennom bandet Greasy Gravy. Soul Train har tatt med seg flere av medlemmene derfra, bl.a. gitaristen Espen Liland fra Tønsberg, som har en lang merittliste. I tillegg til å være fast med Linda Kvam Band blir han gjerne headhuntet når utenlandske soul/blues-sangere trenger en gitarist når de er på besøk her i landet.
Bandets to svært dyktige blåsere er Kasper Værnes (tenorsaksofon/fløyte) og Tom Erik Antonsen (trompet). Veteranen Rune Endal spiller bass. Mange kjenner ham igjen fra Totenbandet Vazelina Bilopphøggers og som nåværende bassist i Vidar Busk & His True Believers. Vidar Busks faste trommeslager Alexander Pettersen håndterer groovet også i Soul Train.
Tom Erik Holmlund, vokal
Espen Liland, gitar
Kasper Værnes, saksofon/fløyte
Tom Erik Antonsen, trompet
Rune Endal, bass
Alexander Pettersen, trommer
Kl. 24:00 BILLY T BAND
De som kjenner det norske bluesmiljøet vet at dette bandet har bakgrunn fra husbandet på nå nedlagte Muddy Waters i Oslo. Med amerikaneren William “Bill” Troiani i front på vokal og bass er dette bandet noe av det beste du får servert i denne sjangeren her i landet. Bandet har mottatt to Spellemannpriser for sine plateutgivelser. Bandmedlemmene er mye brukt som backingmusikere og er også å finne i en rekke andre bandkonstellasjoner i forskjellige sjangre.
William “Bill” Troiani, bass/vokal
Håkon Høye, gitar/vokal
Ian F. Johannessen, gitar
Alexander Pettersen, trommer
med 2 blåsere
Lørdag 16. mai kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Bargoo
cc: 150,-/200,-
Veteranene i Bargoo har vært med på å forme norsk musikkliv siden begynnelsen av 70-tallet. De har vært bruksmusikanter med alle former for musikkoppdrag som nedslagsfelt: studiomusikere, TV, revyer, teater, backingmusikere for kjente artister m.m.
Bandet var i både Bugges Room og Eastlake Studio og spilte inn til sammen tolv egenkomponerte låter. Dette resulterte i CDen ”Bargoo” som ble utgitt i 2009.
Kjell B. Larsen var gitarist i Ruphus på 70-tallet. Han var en av bandets hovedkomponister og var med på samtlige plateutgivelser.
Han har vært medlem av soulbandet Chipahua med bl.a. Inger Lise Rypdal i alle år og spilte også en viktig rolle i Moms, husbandet på Smuget. Larsen startet Pigalle Bluesband (nå Pigalle Kvartetten) på slutten av 90-tallet og spiller fortiden også i The Greens.
Sveinung Hovensjø er kjent som en av landets mest brukte studiomusikere. Han startet sin karriere på Toten hvor han bl.a. spilte med Geir Wentzels soulband. Han flyttet etter hvert til Oslo hvor han ble med i Club7-miljøet. Hovensjø var et nøkkelmedlem i bandet til Terje Rypdal på 70- og 80-tallet. Han spiller i Trio de Janeiro hvor han har cavaquinho som hovedinstrument.
Martin Hystad er en ung og lovende trommeslager, født og oppvokst på Stord. De siste ti årene har han bodd i Oslo og jobbet som freelance-musiker. Han har opparbeidet seg et godt rykte innen musikkmiljøet og spiller stadig med bl.a. Penthouse Playboys, Alexander Rybak, Finn Kalvik og Knut Bjørnar Asphol.
Kjell B. Larsen, gitar/vokal
Sveinung Hovensjø, bass
Martin Hystad, trommer
Bandet var i både Bugges Room og Eastlake Studio og spilte inn til sammen tolv egenkomponerte låter. Dette resulterte i CDen ”Bargoo” som ble utgitt i 2009.
Kjell B. Larsen var gitarist i Ruphus på 70-tallet. Han var en av bandets hovedkomponister og var med på samtlige plateutgivelser.
Han har vært medlem av soulbandet Chipahua med bl.a. Inger Lise Rypdal i alle år og spilte også en viktig rolle i Moms, husbandet på Smuget. Larsen startet Pigalle Bluesband (nå Pigalle Kvartetten) på slutten av 90-tallet og spiller fortiden også i The Greens.
Sveinung Hovensjø er kjent som en av landets mest brukte studiomusikere. Han startet sin karriere på Toten hvor han bl.a. spilte med Geir Wentzels soulband. Han flyttet etter hvert til Oslo hvor han ble med i Club7-miljøet. Hovensjø var et nøkkelmedlem i bandet til Terje Rypdal på 70- og 80-tallet. Han spiller i Trio de Janeiro hvor han har cavaquinho som hovedinstrument.
Martin Hystad er en ung og lovende trommeslager, født og oppvokst på Stord. De siste ti årene har han bodd i Oslo og jobbet som freelance-musiker. Han har opparbeidet seg et godt rykte innen musikkmiljøet og spiller stadig med bl.a. Penthouse Playboys, Alexander Rybak, Finn Kalvik og Knut Bjørnar Asphol.
Kjell B. Larsen, gitar/vokal
Sveinung Hovensjø, bass
Martin Hystad, trommer
Lørdag 16. mai kl 22:00
J.P. Harris & The Tough Choices (US)
Oppvarming: Country Heroes (kl 21:30)
cc: 220,-
J.P. Harris og hans band The Tough Choices spiller Country. God, gammeldags countrymusikk fra en tid da rotekte, hardcore honky tonk strømmet ut av eteren inn i de amerikanske hjem – mens Nashville-pop fremdeles var et ukjent kommersielt fenomen, og før sjangeretiketter som alt- country, No Depression, roots og americana var blitt oppfunnet.
Disse rufsete puritanerne trekker inspirasjon fra gamle kilder som tidlig Western Swing og hardbarkede trailersjåførballader, og opererer etter to gylne regler: “Keep it Country and keep it simple.”
Født i Alabamas hovedstad Montgomery i 1983, har J.P. vært sin egen herre siden han som 14-åring forlot hjemmets fire vegger med lite annet enn ryggsekken, sovepose og en presenning. Gitaren var alltid for hånden, og den unge omstreiferen tok til å synge gamle countryklassikere blant sauegjetere i sørvesten.
I flere år levde han hoboens tilværelse, til fots langs landeveien og som blindpassasjer på godstog. Underveis brødfødte han seg gjennom en mengde strøjobber som snekker, skogsarbeider, gatesanger, gitarmaker, epleplukker og annet forefallent.
J.P. Harris har levd sangene han fremfører. Debutalbumet “I’ll Keep Calling” ble til i løpet av tre varme, klamme dager nede i det sørlige Louisiana og inneholder et solid knippe av disse egenkomponerte countrylåtene. Platen fikk stor oppmerksomhet og ble utropt til “Best Country Album of 2012″ av Nashville Scene.
Albumet “Home Is Where The Hurt Is” ble utgitt høsten 2014 og er innspilt i Nashville, hvor J.P. Harris har bodd de siste par årene. Oppfølgeren er nok en sterk samling original tradisjonscountry og figurerte på svært mange ”best of”-lister i fjor – og det med skjellig grunn.
Country Heroes er et relativt nytt countryband fra Oslo. De er i hovedsak influert av 50/60-tallets honky tonk og The Bakersfield Sound, men det kan også trekkes referanser til dagens countrymusikk. Karene spiller egne komposisjoner og er i utgangspunktet en kvartett, men denne kvelden fremføres låtene deres av bandets vokalist og gitarist Jørund Vålandsmyr og strengemester Daniel Vidarson Gullien.
Disse rufsete puritanerne trekker inspirasjon fra gamle kilder som tidlig Western Swing og hardbarkede trailersjåførballader, og opererer etter to gylne regler: “Keep it Country and keep it simple.”
Født i Alabamas hovedstad Montgomery i 1983, har J.P. vært sin egen herre siden han som 14-åring forlot hjemmets fire vegger med lite annet enn ryggsekken, sovepose og en presenning. Gitaren var alltid for hånden, og den unge omstreiferen tok til å synge gamle countryklassikere blant sauegjetere i sørvesten.
I flere år levde han hoboens tilværelse, til fots langs landeveien og som blindpassasjer på godstog. Underveis brødfødte han seg gjennom en mengde strøjobber som snekker, skogsarbeider, gatesanger, gitarmaker, epleplukker og annet forefallent.
J.P. Harris har levd sangene han fremfører. Debutalbumet “I’ll Keep Calling” ble til i løpet av tre varme, klamme dager nede i det sørlige Louisiana og inneholder et solid knippe av disse egenkomponerte countrylåtene. Platen fikk stor oppmerksomhet og ble utropt til “Best Country Album of 2012″ av Nashville Scene.
Albumet “Home Is Where The Hurt Is” ble utgitt høsten 2014 og er innspilt i Nashville, hvor J.P. Harris har bodd de siste par årene. Oppfølgeren er nok en sterk samling original tradisjonscountry og figurerte på svært mange ”best of”-lister i fjor – og det med skjellig grunn.
Country Heroes er et relativt nytt countryband fra Oslo. De er i hovedsak influert av 50/60-tallets honky tonk og The Bakersfield Sound, men det kan også trekkes referanser til dagens countrymusikk. Karene spiller egne komposisjoner og er i utgangspunktet en kvartett, men denne kvelden fremføres låtene deres av bandets vokalist og gitarist Jørund Vålandsmyr og strengemester Daniel Vidarson Gullien.
Torsdag 21. mai kl 21:00
Il Brutto + Electric Woodland
cc: 150,-
Il Brutto + Electric Woodland
cc: 150,-
Il Brutto og Electric Woodland inviterer deg til en forrykende reise gjennom Buckleys sumper.
Du vil høre ørkenvinden blåse over prærien, du vil høre bølgeskvulp fra Hawaiis strender, og du vil høre skitten blues fra hjertet av Mississippi.
Møt opp på eget ansvar!
(Alle billettholdere er automatisk med i trekningen om en gratiskonsert med Il Brutto og Electric Woodland. Trekningen vil bli foretatt i løpet av konserten, og vinneren velger selv tid og sted.)
Du vil høre ørkenvinden blåse over prærien, du vil høre bølgeskvulp fra Hawaiis strender, og du vil høre skitten blues fra hjertet av Mississippi.
Møt opp på eget ansvar!
(Alle billettholdere er automatisk med i trekningen om en gratiskonsert med Il Brutto og Electric Woodland. Trekningen vil bli foretatt i løpet av konserten, og vinneren velger selv tid og sted.)
Fredag 22. mai kl 22:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Nikki Hill (US)
cc: 250,-/300,-
Det er med stor glede vi kan ønske Nikki Hill velkommen tilbake til Buckleys. Alle som opplevde kruttønna med den flotte stemmen på scenen vår sist høst, vet vi har en forrykende maikveld i vente!
Nikki Hill er influert av rhythm & blues- og soullegender som LaVern Baker, Etta James Ruth Brown, Otis Redding og Solomon Burke – men kan likevel ikke stemples som en ren retro-artist. Hennes tøffe stil låter moderne, selv om den er solid forankret i 50- og 60-tallets svarte R&B og rock’n’roll. I kjølvannet av suksessen til lignende artister som Amy Winehouse og Imelda May, er Nikki nå i ferd med å stake ut sin egen sti mot stjernestatus.
Som mange andre som har tråkket sine barnesko i de amerikanske sørstatene, ble grunnmuren for hennes musikkinteresse lagt i kirken. Født og oppvokst i Durham i North Carolina, begynte hun å synge i gospelkoret syv år gammel. Etter hvert ble tenåringsjenta stadig mer opptatt av rock’n’roll, i både eldre og nyere varianter – Little Richard, Nick Curran og AC/DC oppgis blant viktige inspirasjonskilder.
Hun begynte å opptre sporadisk i 2011, da hun som nygift flyttet til St Louis med sin gitarspillende ektefelle, Matt Hill. YouTube-videoer tatt opp av ivrige tilhengere ble sett av mange, og dermed var ballen i gang. Den selvtitulerte debut-EPen ble sluppet sommeren 2012 og inneholdt fire egenkomponerte låter. En entusiastisk “undergrunns”-menighet var vekket og turnevirksomhet på begge sider av dammen fulgte. Hennes første full-lengdeplate, “Here’s Nikki Hill”, kom ut våren 2013, og det meldes at en ny plate slippes i løpet av året.
“The fast-rising, hard-charging, 20-something, North Carolina born-and-bred singer Nikki Hill has more than earned her evocative ‘Southern Fireball’ moniker. This African-American rock & roll sister trades in resolutely old-school soul and R&B, and she does so with stunning measures of heat, grace and impressively flawless vocal technique.” – Jonny Whiteside, LA Weekly
“Turning heads with her vintage dresses, head scarves, and full-sleeve tattoo, just as Etta James did with her signature bleach blonde hair, the St. Louis-transplant brings new life to a classic sound.” – Portland Monthly
“Hill is a petite powerhouse, with a booming that is as sweet and luscious as it is gritty and raw.” – Portland Monthly
Nikki Hill, vokal
Matt Hill, gitar/vokal
Ed Strohsahl, bass/vokal
Joe Meyer, trommer/vokal
Nikki Hill er influert av rhythm & blues- og soullegender som LaVern Baker, Etta James Ruth Brown, Otis Redding og Solomon Burke – men kan likevel ikke stemples som en ren retro-artist. Hennes tøffe stil låter moderne, selv om den er solid forankret i 50- og 60-tallets svarte R&B og rock’n’roll. I kjølvannet av suksessen til lignende artister som Amy Winehouse og Imelda May, er Nikki nå i ferd med å stake ut sin egen sti mot stjernestatus.
Som mange andre som har tråkket sine barnesko i de amerikanske sørstatene, ble grunnmuren for hennes musikkinteresse lagt i kirken. Født og oppvokst i Durham i North Carolina, begynte hun å synge i gospelkoret syv år gammel. Etter hvert ble tenåringsjenta stadig mer opptatt av rock’n’roll, i både eldre og nyere varianter – Little Richard, Nick Curran og AC/DC oppgis blant viktige inspirasjonskilder.
Hun begynte å opptre sporadisk i 2011, da hun som nygift flyttet til St Louis med sin gitarspillende ektefelle, Matt Hill. YouTube-videoer tatt opp av ivrige tilhengere ble sett av mange, og dermed var ballen i gang. Den selvtitulerte debut-EPen ble sluppet sommeren 2012 og inneholdt fire egenkomponerte låter. En entusiastisk “undergrunns”-menighet var vekket og turnevirksomhet på begge sider av dammen fulgte. Hennes første full-lengdeplate, “Here’s Nikki Hill”, kom ut våren 2013, og det meldes at en ny plate slippes i løpet av året.
“The fast-rising, hard-charging, 20-something, North Carolina born-and-bred singer Nikki Hill has more than earned her evocative ‘Southern Fireball’ moniker. This African-American rock & roll sister trades in resolutely old-school soul and R&B, and she does so with stunning measures of heat, grace and impressively flawless vocal technique.” – Jonny Whiteside, LA Weekly
“Turning heads with her vintage dresses, head scarves, and full-sleeve tattoo, just as Etta James did with her signature bleach blonde hair, the St. Louis-transplant brings new life to a classic sound.” – Portland Monthly
“Hill is a petite powerhouse, with a booming that is as sweet and luscious as it is gritty and raw.” – Portland Monthly
Nikki Hill, vokal
Matt Hill, gitar/vokal
Ed Strohsahl, bass/vokal
Joe Meyer, trommer/vokal
Lørdag 23. mai kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Brooke Develin Band
cc: 150,-/200,-
Brooke Develin Band spiller tøff blues med trøkk. Dette er et liveband med attityde, sjarm og stor spilleglede som har fått mange gode tilbakemeldinger fra publikum.
Medlemmene har lang fartstid innen blues- og rocksjangeren. Vidar Torbjørnsen (trompet) og Tron Taalesen (saksofon) var begge med å danne The Norwegian Horns. Bandet har også blitt tatt opp i Blues Nation FM i Los Angeles som sendes i USA, Europa og Storbritannia. Nå er de i gang med et nytt album.
Bandet ble satt sammen som et spilleprosjekt for noen år siden etter en oppvarmingsjobb. Det låt så tøft at Brooke Develin jobbet videre med prosjektet og fikk etter hvert samlet sammen dagens gjeng med dyktige og erfarne musikere.
Brooke Develin, vokal/gitar
Tom Nalum, orgel
Vidar Torbjørnsen, trompet
Tron Taalesen, saksofon
Espen Finmark, bass
Per C Pedersen, trommer
Medlemmene har lang fartstid innen blues- og rocksjangeren. Vidar Torbjørnsen (trompet) og Tron Taalesen (saksofon) var begge med å danne The Norwegian Horns. Bandet har også blitt tatt opp i Blues Nation FM i Los Angeles som sendes i USA, Europa og Storbritannia. Nå er de i gang med et nytt album.
Bandet ble satt sammen som et spilleprosjekt for noen år siden etter en oppvarmingsjobb. Det låt så tøft at Brooke Develin jobbet videre med prosjektet og fikk etter hvert samlet sammen dagens gjeng med dyktige og erfarne musikere.
Brooke Develin, vokal/gitar
Tom Nalum, orgel
Vidar Torbjørnsen, trompet
Tron Taalesen, saksofon
Espen Finmark, bass
Per C Pedersen, trommer
Lørdag 23. mai kl 22:00
Mandala (UK)
cc: 150,-
Den britiske power-trioen Mandala har ikke spilt konserter sammen siden 2006, men nå er de samlet for en mindre turne for å promotere det etterlengtede debutalbumet.
Mandala ble dannet i London i 1997. Ni år senere gikk medlemmene hver til sitt etter å ha spilt hundrevis av konserter i Europa og Nord-Amerika. Den planlagte plateinnspillinga ble det aldri noe av.
Nå er de endelig klare til å presentere debutskiva “Midnight Twilight” – innspilt hovedsakelig live i det norske studioet til Rhys Marsh sommeren 2014. Det har blitt en samling låter skrevet i bandets tidligste dager, men med dagens erfaringer løftet inn i lydbildet – som en frisk blanding av “western & eastern folk music”, ispedd litt progrock og pakket inn i en tidlig 70-talls glød. Dette låter mildt sagt Stort og Fett!
Dette blir også deres første Oslo-besøk – og vi på Buckleys er stolte for at de valgte oss som scene!
“Knife-edge atmospheres and Eastern-tinged melodies” – The Independent
“As if Jeff Buckley met Radiohead in a subterranean cellar” – Musician Magazine
Rhys Marsh, vokal/gitar
Francis Booth, bass
Will Spurling, trommer
Mandala ble dannet i London i 1997. Ni år senere gikk medlemmene hver til sitt etter å ha spilt hundrevis av konserter i Europa og Nord-Amerika. Den planlagte plateinnspillinga ble det aldri noe av.
Nå er de endelig klare til å presentere debutskiva “Midnight Twilight” – innspilt hovedsakelig live i det norske studioet til Rhys Marsh sommeren 2014. Det har blitt en samling låter skrevet i bandets tidligste dager, men med dagens erfaringer løftet inn i lydbildet – som en frisk blanding av “western & eastern folk music”, ispedd litt progrock og pakket inn i en tidlig 70-talls glød. Dette låter mildt sagt Stort og Fett!
Dette blir også deres første Oslo-besøk – og vi på Buckleys er stolte for at de valgte oss som scene!
“Knife-edge atmospheres and Eastern-tinged melodies” – The Independent
“As if Jeff Buckley met Radiohead in a subterranean cellar” – Musician Magazine
Rhys Marsh, vokal/gitar
Francis Booth, bass
Will Spurling, trommer
Tirsdag 26. mai kl 21:00
Unni Wilhelmsen - Solveig Heilo - Hanne Mari Karlsen
cc: 250,-/300,-
Unni Wilhelmsen fra Oslo har gitt ut åtte skiver med egne låter, spilt 1700 konserter i inn- og utland og vunnet to Spellemannpriser. Solveig Heilo fra Bærum er en av Katzenjammerjentene, og de selger ut 7000 billetter i Tyskland på et blunk en helt ordinær ukedag. Hanne Mari Karlsen er en ingeniør utenom det vanlige fra Nøtterøy. De er tre bestevenninner med spesielle talenter i flere retninger, og nå har de slått seg sammen på scenen for å spille nydelig musikk for folk. Til sammen trakterer de et tosifret antall instrumenter, og stemmene deres passer like godt sammen som humoren og det estetiske.
Dette er visuelle damer med trøkk - som leverer unike, håndplukkede og framfor alt håndskrevne låter. Unni sørger for velkjente sanger fra en rikholdig karriere - på gitar, piano, på norsk og på engelsk. Solveig leverer helt nye låter for anledningen, og de har også noen fete coverhitlåter på lur i repertoaret.
Da jentene debuterte på Gamle Ormelet på Tjøme sommeren 2013, var det utsolgt og applausen ville ingen ende ta. Liker du Simon & Garfunkel? First Aid Kit? Emmylou Harris & Linda Ronstadt? Nick Drake eller Bon Iver? Da bør du sjekke ut Solveig, Hanne og Unni live. Enn så lenge er dette samarbeidet en relativt godt bevart hemmelighet, men ryktene sier at om ikke lenge må du kanskje stå i kø og ha med noe å stå på for å se jentenes blide fjes og travle fingre. Vel møtt til en stemningsfull og vakker konsert av de sjeldne!
Dette er visuelle damer med trøkk - som leverer unike, håndplukkede og framfor alt håndskrevne låter. Unni sørger for velkjente sanger fra en rikholdig karriere - på gitar, piano, på norsk og på engelsk. Solveig leverer helt nye låter for anledningen, og de har også noen fete coverhitlåter på lur i repertoaret.
Da jentene debuterte på Gamle Ormelet på Tjøme sommeren 2013, var det utsolgt og applausen ville ingen ende ta. Liker du Simon & Garfunkel? First Aid Kit? Emmylou Harris & Linda Ronstadt? Nick Drake eller Bon Iver? Da bør du sjekke ut Solveig, Hanne og Unni live. Enn så lenge er dette samarbeidet en relativt godt bevart hemmelighet, men ryktene sier at om ikke lenge må du kanskje stå i kø og ha med noe å stå på for å se jentenes blide fjes og travle fingre. Vel møtt til en stemningsfull og vakker konsert av de sjeldne!
Denne maikvelden får Oslo Opry besøk fra Moss. Rockabillybandet Hot Rod Double består av Terje Kinn på Gretsch gitar og vokal med heftig slapkontrabass og koring fra Alexander Ormvold og Bjørn Haglund på stående trommer og høy tenorvokal.
Med Elvis, Reverend Horton Heat, Stray Cats, Cash og Cochran i bagasjen spiller de også eget materiale og bidrar med betraktninger om både “guys and dolls, freeways and heartaches”, såvel som tolkninger av hillbilly, western-swing og smektende gitarinstrumentaler.
Terje Kinn har i en årrekke bidratt på innspillinger og i egne prosjekter med banjo – han er fast medlem av Øystein Sundes “Meget i Sløyd”.
Alexander Ormvold ble sist sett i “Johnny Cash Machine” og står for den urokkelige 50-talls beaten gjennom sin heftige traktering av kontrabass.
Bjørn Haglund er trommeslager og gitarist bosatt i Oslo og opererer som freelancer i haugetall av surf-, rockabilly- og countryband.
Kveldens verter er Tore Andersen og Ottar “Big Hand” Johansen.
Med Elvis, Reverend Horton Heat, Stray Cats, Cash og Cochran i bagasjen spiller de også eget materiale og bidrar med betraktninger om både “guys and dolls, freeways and heartaches”, såvel som tolkninger av hillbilly, western-swing og smektende gitarinstrumentaler.
Terje Kinn har i en årrekke bidratt på innspillinger og i egne prosjekter med banjo – han er fast medlem av Øystein Sundes “Meget i Sløyd”.
Alexander Ormvold ble sist sett i “Johnny Cash Machine” og står for den urokkelige 50-talls beaten gjennom sin heftige traktering av kontrabass.
Bjørn Haglund er trommeslager og gitarist bosatt i Oslo og opererer som freelancer i haugetall av surf-, rockabilly- og countryband.
Kveldens verter er Tore Andersen og Ottar “Big Hand” Johansen.
Torsdag 28. mai kl 21:00
The Session
cc: 150,-
The Session er et spennende band med soulrøtter, satt sammen av 12 håndplukkede musikere fra Nittedal og Oslo.
Soul, rock og funk er nøkkelord når the Session kjører på med 3 leadvokalister, 5 blåsere og et solid komp på 4. Denne gjengen øser ut godlåter fra band og artister som Stevie Wonder, Blues Brothers, Prince, Otis Redding, Commitments, Aretha Franklin, James Brown, Joe Cocker m.fl. Dette er musikk som det er vanskelig å sitte stille til!
The Session har vært innom oss en håndfull ganger nå og det er en glede hver gang de kommer på besøk og stimler seg sammen på den lille scenen vår – “good people”!
The Session består av:
Vokal: Egil Hjorteset, Bente Hansen og Marit Vierli
Blåsere: Sindre Sandvik (tenor/alt-saksofon), Harald Opheim (barytonsaksofon), Bjørn Tveøy (trombone), Kim Koffeld og Yngve Bjørge (trompet)
Komp: Stein Kulseth (keys), Øystein Halvorsen (gitar), Svein Johnsen (bass) og Stefan Spång (trommer)
Soul, rock og funk er nøkkelord når the Session kjører på med 3 leadvokalister, 5 blåsere og et solid komp på 4. Denne gjengen øser ut godlåter fra band og artister som Stevie Wonder, Blues Brothers, Prince, Otis Redding, Commitments, Aretha Franklin, James Brown, Joe Cocker m.fl. Dette er musikk som det er vanskelig å sitte stille til!
The Session har vært innom oss en håndfull ganger nå og det er en glede hver gang de kommer på besøk og stimler seg sammen på den lille scenen vår – “good people”!
The Session består av:
Vokal: Egil Hjorteset, Bente Hansen og Marit Vierli
Blåsere: Sindre Sandvik (tenor/alt-saksofon), Harald Opheim (barytonsaksofon), Bjørn Tveøy (trombone), Kim Koffeld og Yngve Bjørge (trompet)
Komp: Stein Kulseth (keys), Øystein Halvorsen (gitar), Svein Johnsen (bass) og Stefan Spång (trommer)
Fredag 29. mai kl 22:00
Bård Christiansen Band
cc: 150,-
Bård Christiansen har vært aktiv som låtskriver og rockemusiker i en årrekke og var i sin tid med på å starte The Carburetors og Nittedals rockehelter Rabbagastene.
Bård har funnet et eget uttrykk og klart særpreg i musikken sin. Han lar seg inspirere av stilarter som country, americana og 60-talls rock’n’roll med artister som Steve Earle, Johnny Cash, Jason Ringenberg, Bob Dylan og The Rolling Stones.
Låten “You Will Fit” klatret til førsteplass på NRK URØRT i 2012 og er dessuten med på soundtracket til den norske filmen “The Rocka”.
Den senere tiden har Tyskland blitt et voksende marked. Han har blant annet besøkt festivalen “Stadtfest Oldenburg” med bandet sitt og blitt listet på tysk radio med sin første single “You & I”.
Bård er for tiden aktuell med singlen “I Wanna Know Ya”.
Bård Christiansen, vokal/gitar
Thor Lønning Aarrestad, gitar
Terje Kjørlaug, gitar
Håkon Andreas Møller, tangenter
Monica Rennan Hjelle, kor
Siv Marit Egseth, kor
Tore Kneppen, bass
Tommy Hjelvin, trommer
Bård har funnet et eget uttrykk og klart særpreg i musikken sin. Han lar seg inspirere av stilarter som country, americana og 60-talls rock’n’roll med artister som Steve Earle, Johnny Cash, Jason Ringenberg, Bob Dylan og The Rolling Stones.
Låten “You Will Fit” klatret til førsteplass på NRK URØRT i 2012 og er dessuten med på soundtracket til den norske filmen “The Rocka”.
Den senere tiden har Tyskland blitt et voksende marked. Han har blant annet besøkt festivalen “Stadtfest Oldenburg” med bandet sitt og blitt listet på tysk radio med sin første single “You & I”.
Bård er for tiden aktuell med singlen “I Wanna Know Ya”.
Bård Christiansen, vokal/gitar
Thor Lønning Aarrestad, gitar
Terje Kjørlaug, gitar
Håkon Andreas Møller, tangenter
Monica Rennan Hjelle, kor
Siv Marit Egseth, kor
Tore Kneppen, bass
Tommy Hjelvin, trommer
Lørdag 30. mai kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Hawker Blues & Boogie Band
cc: 150,-/200,-
Hawker Blues & Boogie Band har sin base på Austmarka i Kongsvinger kommune. Pianisten, gitaristen og vokalisten Gjermund “Hawker” Haakerud er mannen bak ensemblet. Han har jobbet med musikk i 25 år og stiller med et rutinert mannskap på scenen.
Hedmarksbandet kombinerer klassisk blues med funky rytmer og svingende boogie-woogie. Med drivende solo-spill, tett “groove” og stor spilleglede har Hawker Blues & Boogie Band gjort suksess på flere av Østlandets klubbscener.
Gjermund “Hawker” Haakerud, piano/gitar/vokal
Erik “E-Flat” Bentsen, saksofoner
Stefan Seger, munnspill/saksofon
Tom Viggo Sletmoen, bass
Håkon Aasheim, trommer
Hedmarksbandet kombinerer klassisk blues med funky rytmer og svingende boogie-woogie. Med drivende solo-spill, tett “groove” og stor spilleglede har Hawker Blues & Boogie Band gjort suksess på flere av Østlandets klubbscener.
Gjermund “Hawker” Haakerud, piano/gitar/vokal
Erik “E-Flat” Bentsen, saksofoner
Stefan Seger, munnspill/saksofon
Tom Viggo Sletmoen, bass
Håkon Aasheim, trommer
Lørdag 30. mai kl 22:00
Johanna Demker - Oslo Plateslipp: "Allt Och Ingenting"
cc: 200,-
For et par år siden satte Johanna seg ned med sitt, etterhvert, store repertoire av franske låter, lagd i samarbeid med franske tekstforfattere opp gjennom årene. Hun begynte å leke med sitt gamle morsmål og fant fort ut at det var en perfekt match med noe som kan kalles 'vemod' i noen av de franske melodiene og det svenske språket. Etter 20 år i Norge tenkte hun først at hun ikke kunne skrive på svensk, men det var interessant å oppdage at låtskriverhåndverket som hun er godt bevandret i, kunne appliseres over på svensk. Hun beskriver det som å
tenke i bilder, men at hun bruker andre farger - og de er mye sterkere!
Etter albumene “From An Outlined Silhouette“ i 2009 og “Madness“ i 2011, som
begge fokuserte på Americana-sjangeren, ble produksjonen denne gangen mer pop, som følge av samarbeidet med Arve Furset.
Johannas "neste prosjekt" blir alltid en naturlig kontrast til det hun driver med akkurat nå. Da blir det aldri kjedelig. Johanna Demker er født og oppvokst i Sverige, men flyttet til Norge etter gymnaset for å studere musikk og har siden det blitt boende her. Hun er preget av tidlig musikalsk nysjerrighet og sjangere som jazz, soul, pop/rock og singer-songwriter countrytradisjonen har gitt henne et solid musikalsk ståsted. Hun er likevel ikke så opptatt av sjangerdefinisjoner, men vurderer hver låt for det den er. Det er harmoniene, melodilinjene, akkordvendingene og tekstene som opptar henne, og hun liker selv å mikse og bruke forskjellige ingredienser i låtene.
Hennes første album “Things We Do” inneholdt singelen "True Love" som ble sluppet sommeren 2000. Dette var en av de mest spilte låtene på norsk radio dette året, noe som førte til en Hit Awards-nominasjon i 2001. Året etter ble "True Love" innspilt på fransk av artisten Jenifer som hennes første singel. Denne versjonen solgte 2 millioner eksemplarer i Frankrike, Belgia, Sveits og Canada. Dette åpnet mange nye dører, og Johanna jobbet nå flere år som låtskriver på heltid og pendlet mellom Oslo, Stockholm, London og Paris for å samarbeide med andre låtskrivere og platebransje.
I 2006 kom Johanna Demker med et nytt album. “Pictures Of Me” og det var det første prosjektet hun lagde med seg selv i front på flere år.
Johanna beskriver det i ettertid som om hun hadde gått seg litt på villstrå i popindustrien. Hun følte etter hvert behov for å vende tilbake for å finne igjen sin egen form og musikalske stil. Dette krevde at ”hit-låt industriskrivingen” måtte legges på hylla for en periode for at hun skulle kunne konsentrere seg om å skrive låter som hun selv ville framføre, uavhengig av krav til form, innhold og tid. Albumet “From An Outlined Silhouette”, som kom ut i 2009, er resultatet av nettopp det. Låtene har blitt til gradvis uten at det har vært noe krav om at det skulle resultere i et album, og Johanna har tatt seg god tid og hentet inspirasjon fra hverdagen.
Med seg denne kvelden har hun en perlerekke av norske musikere med seg og vi ser med frydefull forventning an plateslippet for Oslo!
Johanna Demker, vokal
Egil Stemkens, bass
Amund Maarud, gitar
Andre Viervoll, orgel/piano
Palle Kruger, trommer
tenke i bilder, men at hun bruker andre farger - og de er mye sterkere!
Etter albumene “From An Outlined Silhouette“ i 2009 og “Madness“ i 2011, som
begge fokuserte på Americana-sjangeren, ble produksjonen denne gangen mer pop, som følge av samarbeidet med Arve Furset.
Johannas "neste prosjekt" blir alltid en naturlig kontrast til det hun driver med akkurat nå. Da blir det aldri kjedelig. Johanna Demker er født og oppvokst i Sverige, men flyttet til Norge etter gymnaset for å studere musikk og har siden det blitt boende her. Hun er preget av tidlig musikalsk nysjerrighet og sjangere som jazz, soul, pop/rock og singer-songwriter countrytradisjonen har gitt henne et solid musikalsk ståsted. Hun er likevel ikke så opptatt av sjangerdefinisjoner, men vurderer hver låt for det den er. Det er harmoniene, melodilinjene, akkordvendingene og tekstene som opptar henne, og hun liker selv å mikse og bruke forskjellige ingredienser i låtene.
Hennes første album “Things We Do” inneholdt singelen "True Love" som ble sluppet sommeren 2000. Dette var en av de mest spilte låtene på norsk radio dette året, noe som førte til en Hit Awards-nominasjon i 2001. Året etter ble "True Love" innspilt på fransk av artisten Jenifer som hennes første singel. Denne versjonen solgte 2 millioner eksemplarer i Frankrike, Belgia, Sveits og Canada. Dette åpnet mange nye dører, og Johanna jobbet nå flere år som låtskriver på heltid og pendlet mellom Oslo, Stockholm, London og Paris for å samarbeide med andre låtskrivere og platebransje.
I 2006 kom Johanna Demker med et nytt album. “Pictures Of Me” og det var det første prosjektet hun lagde med seg selv i front på flere år.
Johanna beskriver det i ettertid som om hun hadde gått seg litt på villstrå i popindustrien. Hun følte etter hvert behov for å vende tilbake for å finne igjen sin egen form og musikalske stil. Dette krevde at ”hit-låt industriskrivingen” måtte legges på hylla for en periode for at hun skulle kunne konsentrere seg om å skrive låter som hun selv ville framføre, uavhengig av krav til form, innhold og tid. Albumet “From An Outlined Silhouette”, som kom ut i 2009, er resultatet av nettopp det. Låtene har blitt til gradvis uten at det har vært noe krav om at det skulle resultere i et album, og Johanna har tatt seg god tid og hentet inspirasjon fra hverdagen.
Med seg denne kvelden har hun en perlerekke av norske musikere med seg og vi ser med frydefull forventning an plateslippet for Oslo!
Johanna Demker, vokal
Egil Stemkens, bass
Amund Maarud, gitar
Andre Viervoll, orgel/piano
Palle Kruger, trommer