Torsdag 4. juni kl 21:00
Rikke Normann
Oppvarming: Brett Newski (US - Indie Rock)
cc: 200,-
Rikke Normann har lenge vært et ettertraktet navn blant navngjetne musikere og bransjefolk. Hun har vært forsøkt headhuntet i både USA og England (blant annet av vokal-coachen til Beyonce, Nik Cooper), og du har garantert hørt stemmen hennes bak artister som Jarle Bernhoft, Sivert Høyem, Noora Noor, Madcon, Paperboys og Kitchie Kitchie Ki Me O, for å nevne noen. I tillegg har hun jobbet med internasjonale artister som Omar (UK), Dwele (US), Alexandra Bruke (UK) og Nate James (UK).
Født i Bærum, oppvokst i London og Stockholm, og oppdratt på ulike tropehoteller, før hun til slutt bosatte seg i Oslo, er Rikke Normann en særegen gatemiks, både musikalsk og personlig. Hun startet sin solokarriere da hun studerte musikkproduksjon i England i 2006, og spilte på klubber i London og Leeds. “The beautiful voice of this traffic-stopping talent went on to pierce our heart with her self-penned mini-classics”, skrev BYT gig review etter en konsert i Leeds. I 2011 gjorde hun seg kjent for et norsk publikum da hun vant den første delfinalen i MGP sammen med Åste Hunnes Sem. Samme år ga hun ut sitt første soloalbum “Rikki’s Guns” - der singelen “Superstar” nådde 7. plass på VG-lista. “… det nærmeste vi har kommet en norsk Eyrkah Badu”, skrev Dagsavisens anmelder.
Oppfølgeren “Dig Deep” er som det første albumet også preget av gjør-det-selv-lekenhet og sjangerblanding. Men der debutplata var dominert av “neosoul” og R&B, beveger “Dig Deep” seg nærmere popmusikken. Albumet er mer låtorientert, men spenner likevel over et stort musikalsk landskap, fra basstung punkpop til korpsdrevet (tenk “beatlesk” orkestrering) indiepop - fra elektroballader til moderne soul og R&B. Det hele bundet sammen av Rikke Normanns sjelfulle og umiskjennelige stemme.
Rikke Normann er en sanger og låtskriver av beste merke, og en pop-auteur som ikke bare skriver og arrangerer selv. Hun spiller også store deler av synther og tangenter på albumet, og finner seg like godt til rette bak miksepulten. “Dig Deep” er produsert sammen med trommeslager og kollega Ole Morten Sommer, og resultatet er kort oppsummert et variert og smakfullt stykke indiepop, der du kan oppleve nye detaljer selv ved tiende gjennomlytting. Du vil i hvert fall ikke kjede deg. Best er det selvfølgelig live, der Rikke har med seg et forrykende band bestående av noen av landets beste musikere.
Rikke Normann, vokal
Magnus Rydland, gitar
Frode Mangen, tangenter
Lars Andreas Aspesæter, tangenter
David Fjelde, bass
Ole Morten Sommer, trommer
Født i Bærum, oppvokst i London og Stockholm, og oppdratt på ulike tropehoteller, før hun til slutt bosatte seg i Oslo, er Rikke Normann en særegen gatemiks, både musikalsk og personlig. Hun startet sin solokarriere da hun studerte musikkproduksjon i England i 2006, og spilte på klubber i London og Leeds. “The beautiful voice of this traffic-stopping talent went on to pierce our heart with her self-penned mini-classics”, skrev BYT gig review etter en konsert i Leeds. I 2011 gjorde hun seg kjent for et norsk publikum da hun vant den første delfinalen i MGP sammen med Åste Hunnes Sem. Samme år ga hun ut sitt første soloalbum “Rikki’s Guns” - der singelen “Superstar” nådde 7. plass på VG-lista. “… det nærmeste vi har kommet en norsk Eyrkah Badu”, skrev Dagsavisens anmelder.
Oppfølgeren “Dig Deep” er som det første albumet også preget av gjør-det-selv-lekenhet og sjangerblanding. Men der debutplata var dominert av “neosoul” og R&B, beveger “Dig Deep” seg nærmere popmusikken. Albumet er mer låtorientert, men spenner likevel over et stort musikalsk landskap, fra basstung punkpop til korpsdrevet (tenk “beatlesk” orkestrering) indiepop - fra elektroballader til moderne soul og R&B. Det hele bundet sammen av Rikke Normanns sjelfulle og umiskjennelige stemme.
Rikke Normann er en sanger og låtskriver av beste merke, og en pop-auteur som ikke bare skriver og arrangerer selv. Hun spiller også store deler av synther og tangenter på albumet, og finner seg like godt til rette bak miksepulten. “Dig Deep” er produsert sammen med trommeslager og kollega Ole Morten Sommer, og resultatet er kort oppsummert et variert og smakfullt stykke indiepop, der du kan oppleve nye detaljer selv ved tiende gjennomlytting. Du vil i hvert fall ikke kjede deg. Best er det selvfølgelig live, der Rikke har med seg et forrykende band bestående av noen av landets beste musikere.
Rikke Normann, vokal
Magnus Rydland, gitar
Frode Mangen, tangenter
Lars Andreas Aspesæter, tangenter
David Fjelde, bass
Ole Morten Sommer, trommer
Amerikaneren Brett Newski er en ung sanger, låtskriver og gitarist, opprinnelig fra Milwaukee. I 2011, da alt i livet synes å gå på tverke, kjøpte han enveisbillett til Asia og ble etter hvert boende i Ho Chi Minh City (Saigon, Vietnam). Her turnerte han, skrev mer enn 100 låter og spilte inn to plater.
Oppholdet i Vietnam varte i 18 måneder før Newski følte tiden moden for å vende hjemover til sørøst-Wisconsin. Hans fjerde album “American Folk Armageddon” er produsert av tidligere Violent Femmes-medlem Victor DeLorenzo. Det meste av materialet på platen er blitt til i Vietnam og under en turné i Sør-Afrika. Disse smittende ”power-folk”-låtene er preget av opplevelsene i Østen og tanker rundt vestlige konvensjoner angående status, lykke og økonomisk sikkerhet.
Dersom du har sansen for artister som Jack White, Bright Eyes og Elliott Murphy, er Brett Newski en artist vel verdt å få med seg. (Han er forøvrig booket inn i Drammen under “Working Class Hero” fredag 5. juni, for de som kvelden her ikke skulle passe for.) Velkommen innom!
“Brett Newski…is going the solo route with his latest, the superb acoustic punk album “American Folk Armageddon”. Part Frank Turner, part Billy Bragg, the ten songs that make up this record are often witty and always charming.” – John B. Moore, BLURT Magazine
“Newski’s solid Midwestern roots anchor songs with super catchy melodies and melancholy lyrics with subtle wit.” – Guitar World
“I like the sound and the way he is forcing the world to contend with him.” – Brian Ritchie, Violent Femmes
Oppholdet i Vietnam varte i 18 måneder før Newski følte tiden moden for å vende hjemover til sørøst-Wisconsin. Hans fjerde album “American Folk Armageddon” er produsert av tidligere Violent Femmes-medlem Victor DeLorenzo. Det meste av materialet på platen er blitt til i Vietnam og under en turné i Sør-Afrika. Disse smittende ”power-folk”-låtene er preget av opplevelsene i Østen og tanker rundt vestlige konvensjoner angående status, lykke og økonomisk sikkerhet.
Dersom du har sansen for artister som Jack White, Bright Eyes og Elliott Murphy, er Brett Newski en artist vel verdt å få med seg. (Han er forøvrig booket inn i Drammen under “Working Class Hero” fredag 5. juni, for de som kvelden her ikke skulle passe for.) Velkommen innom!
“Brett Newski…is going the solo route with his latest, the superb acoustic punk album “American Folk Armageddon”. Part Frank Turner, part Billy Bragg, the ten songs that make up this record are often witty and always charming.” – John B. Moore, BLURT Magazine
“Newski’s solid Midwestern roots anchor songs with super catchy melodies and melancholy lyrics with subtle wit.” – Guitar World
“I like the sound and the way he is forcing the world to contend with him.” – Brian Ritchie, Violent Femmes
Fredag 5. juni kl 22:00
Villgress
cc: 100,-/150,-
Villgress spiller fengende rock på norsk, med beina trygt plassert i god tradisjon. Musikalsk framstår kvintetten rifftunge og melodiøse med ettertenksomme og kule tekster som omhandler levd liv, kjærlighet, skuffelser, pinefulle situasjoner og den pureste glede.
Bandet slapp debutalbumet “EN” sommeren 2013 til gode omtaler og tung presentasjon i både presse og radio. Tidlig sommeren 2015 slippes det nye albumet “Himmel & Helvete”. Singelen “Elvis” er ute på det digitale markedet i disse dager.
Villgress ble dannet i 2011. Med heftige gitarer, brusende “oldschool” Hammondorgel, tung rytmeseksjon og vokal på norsk, har de blitt et populært liveband. Alle de fem medlemmene har lang og bred erfaring fra rockebransjen. Bandet framstår både selvsikkert og stilsikkert – med vissheten om at de er et saftig tilskudd til det norskspråklige musikkmiljøet.
Dennis Hemstad, vokal/gitar
Pål Erik Jensen, gitar/vokal
Dag Bergersen, bass/vokal
Tom Ove Dahl Trane, trommer
Roar Kværnsveen, Hammond C3
Bandet slapp debutalbumet “EN” sommeren 2013 til gode omtaler og tung presentasjon i både presse og radio. Tidlig sommeren 2015 slippes det nye albumet “Himmel & Helvete”. Singelen “Elvis” er ute på det digitale markedet i disse dager.
Villgress ble dannet i 2011. Med heftige gitarer, brusende “oldschool” Hammondorgel, tung rytmeseksjon og vokal på norsk, har de blitt et populært liveband. Alle de fem medlemmene har lang og bred erfaring fra rockebransjen. Bandet framstår både selvsikkert og stilsikkert – med vissheten om at de er et saftig tilskudd til det norskspråklige musikkmiljøet.
Dennis Hemstad, vokal/gitar
Pål Erik Jensen, gitar/vokal
Dag Bergersen, bass/vokal
Tom Ove Dahl Trane, trommer
Roar Kværnsveen, Hammond C3
Lørdag 6. juni kl 15:00
Union Blues Cup 2015 - Regional Finale
Fri entré
Talentkonkurransen Union Blues Cup blir arrangert hvert år av Norsk Bluesunion (NBU) i samarbeid med Notodden Blues Festival og en rekke andre samarbeids-partnere. Vinnerbandet får tittelen Union Bluesband og blir premiert med bl.a. en turné rundt i norske bluesklubber og festivaler, tilrettelagt av Norsk Bluesunion. Dette er et av Unionens viktigste satsningsfelt for å bidra til rekrutteringen av nye talenter til den norske bluesscenen.
Det inviteres uetablerte, ambisiøse band til regionalt uttak i bandkonkurransen, hvor vinneren kvalifiserer seg til finalen på Notodden Blues Festival 31. juli og 1. august.
Hos oss er arrangementet er et samarbeid mellom Oslo, Skedsmo og Østkanten Bluesklubb, som også vil utgjøre juryen og avgjøre hvem som blir sendt videre til Notodden.
Kriterier for deltakelse:
- Bandet skal være et seriøst og foreløpig uetablert ensemble
- Yngre deltakere blir prioritert
- Skal spille blues eller bluesrelatert musikk
- Anse deltagelse i Unions Blues Cup og gjennomføring av Union Blues Band-turne som en sjanse til etablering av videre karriere
- Følge Norsk Blues Unions kriterier for praktisk gjennomføring og honorarer
Deltakere blir vurdert etter følgende kriterier:
- Musikalske ferdigheter og uttrykk
- Scenemessige kvaliteter
- Egenart og egne komposisjoner
- Mulighet for utvikling og videre karriere
De unge og lovende deltagerne er i år:
Lost Rhythm
Tallest Band Alive
Heidi Andresen & Band
Old Man's Trio & The No Man Band
Vi er heldige denne lørdagen og får servert pause underholdningen av Notodden Allstars. De består av: Caravan Blues Band, supplert med selveste Trond Ytterbø og Jostein Forsberg.
Det inviteres uetablerte, ambisiøse band til regionalt uttak i bandkonkurransen, hvor vinneren kvalifiserer seg til finalen på Notodden Blues Festival 31. juli og 1. august.
Hos oss er arrangementet er et samarbeid mellom Oslo, Skedsmo og Østkanten Bluesklubb, som også vil utgjøre juryen og avgjøre hvem som blir sendt videre til Notodden.
Kriterier for deltakelse:
- Bandet skal være et seriøst og foreløpig uetablert ensemble
- Yngre deltakere blir prioritert
- Skal spille blues eller bluesrelatert musikk
- Anse deltagelse i Unions Blues Cup og gjennomføring av Union Blues Band-turne som en sjanse til etablering av videre karriere
- Følge Norsk Blues Unions kriterier for praktisk gjennomføring og honorarer
Deltakere blir vurdert etter følgende kriterier:
- Musikalske ferdigheter og uttrykk
- Scenemessige kvaliteter
- Egenart og egne komposisjoner
- Mulighet for utvikling og videre karriere
De unge og lovende deltagerne er i år:
Lost Rhythm
Tallest Band Alive
Heidi Andresen & Band
Old Man's Trio & The No Man Band
Vi er heldige denne lørdagen og får servert pause underholdningen av Notodden Allstars. De består av: Caravan Blues Band, supplert med selveste Trond Ytterbø og Jostein Forsberg.
Lørdag 6. juni kl 22:00
Oslo Bluesklubb presenterer: The Blues Overdrive (DK)
cc: 150,-/200,-
De siste årene har The Blues Overdrive vært et av Danmarks mest etterspurte bluesband. Deres selvtitulerte debutalbum fra 2012 høstet et hav av flotte anmeldelser, både i hjemlandet og internasjonalt, og fikk prisen for “Årets Debut Album” fra det anerkjente tyske musikkbladet “Wasser Prawda”. I år er bandet aktuell med sin andre utgivelse.
Allerede i 2003 gjorde The Blues Overdrive seg bemerket ved å vinne den prestigefylte jubileumskonkurransen på Mojo Blues Bar i København. Bandet turnerer flittig i Danmark og Europa og har opptrådt på flere store utenlandske festivaler. Musikken deres har hittil opnådd radiospillinger i over 30 land.
Med et allsidig repertoar av selvskrevne låter, byr danskene på en lørdagskveld bestående av noe for enhver blueselskers smak!
“Det er en ekstra charme ved bandet. Ingen forlorenhed eller omklamring af traditionen, men rendyrket kærlighed til genren, parret med en langt mere end gennemsnitlig teknisk kompetence, instinktiv forståelse for holdarbejdets ånd – og så Andreas Andersens righoldige guitar, der både kan det jordbundne og det disciplineret himmelflyvende.” - Torben Bille
“Denmark is now producing some excellent Blues artists, such as Thorbjørn Risager and Mike Andersen, to which one can now add Copenhagen’s The Blues Overdrive, whose eponymous album is excellent.” - Blues Matters Magazine
Martin Olsen, vokal/gitar
Andreas Andersen, gitar
Thomas Birck, bass
Lars Heiberg, trommer
Allerede i 2003 gjorde The Blues Overdrive seg bemerket ved å vinne den prestigefylte jubileumskonkurransen på Mojo Blues Bar i København. Bandet turnerer flittig i Danmark og Europa og har opptrådt på flere store utenlandske festivaler. Musikken deres har hittil opnådd radiospillinger i over 30 land.
Med et allsidig repertoar av selvskrevne låter, byr danskene på en lørdagskveld bestående av noe for enhver blueselskers smak!
“Det er en ekstra charme ved bandet. Ingen forlorenhed eller omklamring af traditionen, men rendyrket kærlighed til genren, parret med en langt mere end gennemsnitlig teknisk kompetence, instinktiv forståelse for holdarbejdets ånd – og så Andreas Andersens righoldige guitar, der både kan det jordbundne og det disciplineret himmelflyvende.” - Torben Bille
“Denmark is now producing some excellent Blues artists, such as Thorbjørn Risager and Mike Andersen, to which one can now add Copenhagen’s The Blues Overdrive, whose eponymous album is excellent.” - Blues Matters Magazine
Martin Olsen, vokal/gitar
Andreas Andersen, gitar
Thomas Birck, bass
Lars Heiberg, trommer
Søndag 7. juni kl 20:00
Eivør (FO) "Lyttekonsert"
cc: 250,-
Eivør Pálsdóttir (f. 1983) er ei færøysk sangerinne og komponist. Smått kjent i Norge er hun blitt etter å ha turnert med Vamp – og gjort en miniturne på kulturhus på vestlandet i 2014. Dette blir første gang hun besøker Oslo med egen forestilling og av alle steder vår lille klubb - det føles andektig og svært!
Hun har blitt kalt for ”den færøyske Björk”, og hennes røtter ligger i færøyske kvad – gamle ballader som synges til dans. Men hun har i tillegg et bredt musikalsk spekter som spenner fra jazz, folkemusikk, kristelig sang og klassisk musikk. Hennes sopranstemme er klar og var, med saft og natur, som brått kan bryte ut i dramatiske rop og primalskrik på scenen – i den aller fineste balanse og det hele med en svøpe av urnordisk kraft, trolsk mystikk og sensualitet.
Eivør stablet som 12-åring opp sitt første band, på øya som da telte omkring tusen sjeler. Rock’n’Roll var budskapet, med daglige øvinger både gry og sent. Hun ble tidlig lagt merke til. Hun platedebuterte med et selvtitulert album allerede som 17-åring og har vært flittig produktiv siden, med åtte utgivelser og en rekke prosjekter i inn- og utland.
Det er hverken hverdagskost eller uengasjerende å overvære en konsert med denne perlen av en Artist. Hun er allerede allemannseie på Island, Danmark og Færøyene og som en nasjonalskatt å regne hos alle tre – hun har høstet flere høythengende priser hos samtlige.
For tiden bor hun hjemme på Færøyene, den snaut 50.000 befolkede og isolerte skittværsøygruppa midt ute i Norskehavet – der virkelig ingen kunne tru, at nokon kunne bu!
Planlegg turen hit denne første søndagen i juni og la deg overbevise av naturkrefter i balanse – ta gjerne med en venn som skulle trenge realitetsorientering. Eivør føles nærme skaperverket!
Max Harry Hanssen, 15. februar 2015
Hun har blitt kalt for ”den færøyske Björk”, og hennes røtter ligger i færøyske kvad – gamle ballader som synges til dans. Men hun har i tillegg et bredt musikalsk spekter som spenner fra jazz, folkemusikk, kristelig sang og klassisk musikk. Hennes sopranstemme er klar og var, med saft og natur, som brått kan bryte ut i dramatiske rop og primalskrik på scenen – i den aller fineste balanse og det hele med en svøpe av urnordisk kraft, trolsk mystikk og sensualitet.
Eivør stablet som 12-åring opp sitt første band, på øya som da telte omkring tusen sjeler. Rock’n’Roll var budskapet, med daglige øvinger både gry og sent. Hun ble tidlig lagt merke til. Hun platedebuterte med et selvtitulert album allerede som 17-åring og har vært flittig produktiv siden, med åtte utgivelser og en rekke prosjekter i inn- og utland.
Det er hverken hverdagskost eller uengasjerende å overvære en konsert med denne perlen av en Artist. Hun er allerede allemannseie på Island, Danmark og Færøyene og som en nasjonalskatt å regne hos alle tre – hun har høstet flere høythengende priser hos samtlige.
For tiden bor hun hjemme på Færøyene, den snaut 50.000 befolkede og isolerte skittværsøygruppa midt ute i Norskehavet – der virkelig ingen kunne tru, at nokon kunne bu!
Planlegg turen hit denne første søndagen i juni og la deg overbevise av naturkrefter i balanse – ta gjerne med en venn som skulle trenge realitetsorientering. Eivør føles nærme skaperverket!
Max Harry Hanssen, 15. februar 2015
Tirsdag 9. juni kl 21:00
Scott H. Biram (US)
cc: 180,-/230,-
Austin-baserte Scott H. Biram er et selvoppnevnt-enmannsband som gjør et uslettelig inntrykk på publikum med sine live-opptredener. Han synger, jodler, grynter, gliser, preker og roper – akkompagnert av sin Gibson gitar og oppmikkede venstrefot. Musikken er en rå og intens heksegryte av blues, hillbilly, country, bluegrass, punk og metal.
Født i Lockhart og oppvokst i San Marcos, ikke langt fra Austin, spilte han i et punkrockband i tenårene. Under studiene utviklet han en nysgjerrighet for rootsmusikk og var med i et par bluegrassband. I 2003 frontkolliderte han med en semitrailer og holdt på å miste livet. Sengeliggende med to brukne bein, en brukket fot, en brukken arm og flere centimeters kortere tarm, spilte han inn EPen “Rehabilitation Blues”.
Bare en drøy måned etter ulykken innfant han seg på scenen på The Continental Club i rullestol med intravenøsslangen dinglende fra armen. Denne opptredenen definerte texanerens rebelske og fandenivoldske scenepersonlighet, og siden har han turnert og gitt ut plater jevnlig. Fjorårets “Nothin’ But Blood” er hans ellevte utgivelse siden debuten i 2000, og den femte på Chicago-selskapet Bloodshot Records. Innspillingene fant sted i hans eget hjemmestudio og Cacophony Studios i Austin.
Scott H. Biram besøkte scenen vår for aller første gang i mai i fjor. I løpet av våren og forsommeren blir han igjen å finne på våre breddegrader, og vi gleder oss til nok en heftig konsertopplevelse.
Gjør dere klare for et nytt møte med “The Dirty Old One Man Band” og hans sjelevrengende kakofoni av lyd og fortellerkunst!
“His barbarous exorcism of Depression-era blues--with a bedrock of frantic flatpicking, foot stomps into a floor mike, and gutteral growls through a distortion mike--has made Biram a rising star in Austin.” — Brian T. Atkinson, No Depression
“The perfect bluesman for the 21st century, Biram filters classic American roots music through metal, hardcore and plenty of whiskey, resulting in a sound as unique as it is awesome.” — Metromix Cincinnati
“Scott’s self described ‘dirty old one-man band’ had a captivating immediacy that big rock shows rarely reach. On stage Scott is a man possessed, spitting and snarling like a Mississippi juke-joint shouter on a moonshine bender.” — Eben Sterling, Thrasher
Født i Lockhart og oppvokst i San Marcos, ikke langt fra Austin, spilte han i et punkrockband i tenårene. Under studiene utviklet han en nysgjerrighet for rootsmusikk og var med i et par bluegrassband. I 2003 frontkolliderte han med en semitrailer og holdt på å miste livet. Sengeliggende med to brukne bein, en brukket fot, en brukken arm og flere centimeters kortere tarm, spilte han inn EPen “Rehabilitation Blues”.
Bare en drøy måned etter ulykken innfant han seg på scenen på The Continental Club i rullestol med intravenøsslangen dinglende fra armen. Denne opptredenen definerte texanerens rebelske og fandenivoldske scenepersonlighet, og siden har han turnert og gitt ut plater jevnlig. Fjorårets “Nothin’ But Blood” er hans ellevte utgivelse siden debuten i 2000, og den femte på Chicago-selskapet Bloodshot Records. Innspillingene fant sted i hans eget hjemmestudio og Cacophony Studios i Austin.
Scott H. Biram besøkte scenen vår for aller første gang i mai i fjor. I løpet av våren og forsommeren blir han igjen å finne på våre breddegrader, og vi gleder oss til nok en heftig konsertopplevelse.
Gjør dere klare for et nytt møte med “The Dirty Old One Man Band” og hans sjelevrengende kakofoni av lyd og fortellerkunst!
“His barbarous exorcism of Depression-era blues--with a bedrock of frantic flatpicking, foot stomps into a floor mike, and gutteral growls through a distortion mike--has made Biram a rising star in Austin.” — Brian T. Atkinson, No Depression
“The perfect bluesman for the 21st century, Biram filters classic American roots music through metal, hardcore and plenty of whiskey, resulting in a sound as unique as it is awesome.” — Metromix Cincinnati
“Scott’s self described ‘dirty old one-man band’ had a captivating immediacy that big rock shows rarely reach. On stage Scott is a man possessed, spitting and snarling like a Mississippi juke-joint shouter on a moonshine bender.” — Eben Sterling, Thrasher
Onsdag 10. juni kl 21:00
Rampelys presenterer: Silver Treat
Fri entré
Silver Treat startet som et rent Rory Gallagher-tributeband. Låtene til den irske legenden utgjør fremdeles brorparten av settlista, men andre artister som Chuck Berry og Tom Petty er også representert etter hvert. Bandet som sådan er nokså nytt, men medlemmene har erfaring fra andre band som har gjort oppvarmingsjobber for bl.a. Valentourettes og D.A.D. på Rockefeller – i tillegg til spilling rundt om i landet på klubber og ymse vannhull.
Silver Treat ser fram til å spille for Buckleys publikum denne junikvelden og garanterer svette skjorter og feit rock’n’roll i den aller herligste Rorys ånd.
Bjørn Mortensen, vokal/gitar
Marius Lien, bass/vokal
Håvard Lien, trommer
Silver Treat ser fram til å spille for Buckleys publikum denne junikvelden og garanterer svette skjorter og feit rock’n’roll i den aller herligste Rorys ånd.
Bjørn Mortensen, vokal/gitar
Marius Lien, bass/vokal
Håvard Lien, trommer
Torsdag 11. juni kl 21:00
Norsk Americana Forum & Buckleys presenterer:
Bluegrassaften m/ Ila Auto + Boxcar Rental
cc: 100,-/150,-
Én torsdagskveld i måneden står to bluegrassband på scenen her på Buckleys!
Følg med på facebooksiden “Bluegrassaften på Buckleys” for informasjon om konsertserien, samt bluegrassjam som også arrangeres jevnlig.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
Følg med på facebooksiden “Bluegrassaften på Buckleys” for informasjon om konsertserien, samt bluegrassjam som også arrangeres jevnlig.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
ILA AUTO
Forrige gang Ila Auto spilte hos oss var det fullt hus, topp stemning og hæla i taket!
De har blitt kalt lokomotivet i norsk bluegrass, og har holdt dampen
oppe i 10 år. Spellemannsvinnerne slapp plate nummer fire i fjor til
gode kritikker og stiller som vanlig med smittende humør, rotete
skjegg og banjo for hele slanten. En humørfylt festbombe, for å sitere
en anmelder.
Matias Hilmar Iversen, vokal/gitar
Stein Are Fevang, vokal/dobro
Kristoffer Iversen, kontrabass/vokal
Kay Arne Sulutvedt, banjo/vokal
Kai Henrik Ryen, mandolin/skarptromme/vaskebrett
Forrige gang Ila Auto spilte hos oss var det fullt hus, topp stemning og hæla i taket!
De har blitt kalt lokomotivet i norsk bluegrass, og har holdt dampen
oppe i 10 år. Spellemannsvinnerne slapp plate nummer fire i fjor til
gode kritikker og stiller som vanlig med smittende humør, rotete
skjegg og banjo for hele slanten. En humørfylt festbombe, for å sitere
en anmelder.
Matias Hilmar Iversen, vokal/gitar
Stein Are Fevang, vokal/dobro
Kristoffer Iversen, kontrabass/vokal
Kay Arne Sulutvedt, banjo/vokal
Kai Henrik Ryen, mandolin/skarptromme/vaskebrett
BOXCAR RENTAL
Kombinerer man bluegrass, newgrass, old-time fiddletunes og en god dose egenart, da får du Boxcar Rental. De siste årene har man sett fremveksten av en rekke unge dyktige bluegrassband i Norge.
Boxcar Rental er et tradisjonelt bluegrassband når det kommer til besetning, fra kontrabass til mandolin. Litt mindre tradisjonelt når
det kommer til repertoar. Bandet spiller akustisk musikk slik den skal
spilles, med inspirasjon fra den tida da hesten var det sterkeste på gården og musikken gikk i arv.
Espen Ulleberg, gitar/vokal
Gard Gulseth Berge, kontrabass
Ragnar Gulseth Berge, banjo
Simen Skyer, mandolin
Snorre Kopperud, fele/vokal
Kombinerer man bluegrass, newgrass, old-time fiddletunes og en god dose egenart, da får du Boxcar Rental. De siste årene har man sett fremveksten av en rekke unge dyktige bluegrassband i Norge.
Boxcar Rental er et tradisjonelt bluegrassband når det kommer til besetning, fra kontrabass til mandolin. Litt mindre tradisjonelt når
det kommer til repertoar. Bandet spiller akustisk musikk slik den skal
spilles, med inspirasjon fra den tida da hesten var det sterkeste på gården og musikken gikk i arv.
Espen Ulleberg, gitar/vokal
Gard Gulseth Berge, kontrabass
Ragnar Gulseth Berge, banjo
Simen Skyer, mandolin
Snorre Kopperud, fele/vokal
Fredag 12. juni kl 22:00
Susie & The Spuds
cc: 100,-/150,-
Susie & The Spuds ble unnfanget på et nachspiel i Lillesand en gang i slutten av 2011.
Siden oppstarten har de spilt mer enn 150 konserter over hele landet – fra Tromsø i nord til Lindesnes i sør har sørlendingene utviklet seg til å bli et utpreget liveband, krydret med humor, lidenskap og en god dose galskap.
Musikken kan best karakteriseres som en blanding av folk’n’roll, americana, indie og old time. Bandet har (for enkelhetens skyld) bestemt seg for å kalle musikken sin for spudgrass. Tekstene handler om alt fra brennevin, pistoler og utroskap – til slåsskamper, grunnløs eufori og ikke minst bacon. Samtidig utforsker også bandet mer alvorlige temaer i sanger som “Fall Of Man”, “Close Your Eyes”, “C’est la Vie”.
Debutskiva “Shindig” kom ut høsten 2014 og ligger lett tilgjengelig på verdensveven.
Susie & The Spuds er musikalsk i slekt med band som Old Crow Medicine Show, The Avett Brothers, Langhorne Slim, Matthew & the Atlas, Mumford & Sons og Pokey LaFarge.
Silje Fossli – sang, ukulele, trekkspill, melodica og andre ting med tangenter
Bjørnar Flaa – sang, gitarer, rytmer og ei resepsjonsbjelle
Jørund Flaa – sang, banjoer, resonator, kazoo og andre leker som lager lyd
Terje Ellefsen – bass, basstromme og bassang (men kun tidlig om morgenen)
Marin Stallemo Bakke – fele, nøkkelharpe og vel egentlig alt av strengeinstrumenter hun måtte få i fanget
Siden oppstarten har de spilt mer enn 150 konserter over hele landet – fra Tromsø i nord til Lindesnes i sør har sørlendingene utviklet seg til å bli et utpreget liveband, krydret med humor, lidenskap og en god dose galskap.
Musikken kan best karakteriseres som en blanding av folk’n’roll, americana, indie og old time. Bandet har (for enkelhetens skyld) bestemt seg for å kalle musikken sin for spudgrass. Tekstene handler om alt fra brennevin, pistoler og utroskap – til slåsskamper, grunnløs eufori og ikke minst bacon. Samtidig utforsker også bandet mer alvorlige temaer i sanger som “Fall Of Man”, “Close Your Eyes”, “C’est la Vie”.
Debutskiva “Shindig” kom ut høsten 2014 og ligger lett tilgjengelig på verdensveven.
Susie & The Spuds er musikalsk i slekt med band som Old Crow Medicine Show, The Avett Brothers, Langhorne Slim, Matthew & the Atlas, Mumford & Sons og Pokey LaFarge.
Silje Fossli – sang, ukulele, trekkspill, melodica og andre ting med tangenter
Bjørnar Flaa – sang, gitarer, rytmer og ei resepsjonsbjelle
Jørund Flaa – sang, banjoer, resonator, kazoo og andre leker som lager lyd
Terje Ellefsen – bass, basstromme og bassang (men kun tidlig om morgenen)
Marin Stallemo Bakke – fele, nøkkelharpe og vel egentlig alt av strengeinstrumenter hun måtte få i fanget
Lørdag 13. juni kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: The Rich Harper Band (US) AVLYST PGA SYKDOM
Erstatning: Brian Kramer
cc: 150,-/200,-
Brian Kramer fra Brooklyn, var så vidt ute av tenårene da han begynte å henge ut med legendariske bluesmenn og plukke opp tips og råd fra folk som Buddy Guy og Junior Wells, når de besøkte hjembyen New York City.
Junior Wells tok en spesiell forkjærlighet til Brian og viste ham de riktige trekkene og hvordan du spiller fra hjertet. I 1989 var Junior Wells med på Brians første plate, Brian Kramer and The Bluesmasters. På disse låtene var en samling av de fineste, mest respekterte musikerne i USA, samt tidligere medlem av The Rolling Stones, Mick Taylor.
Gjennom 90-tallet turnerte Brian og fortsatte å være et innslag i New Yorks klubbmiljø. Han spilte ofte med bluesmannen Larry Johnson, før han flyttet utenlands for å søke et bredere spekter av muligheter.
Basert i Sverige, begynte Brian å bli omtalt på sporene til flere etablerte artister som Cyndee Peters, Derrick "Big" Walker. Han produserte en rekke prosjekter, og gjorde innspillinger med flere unike og talentfulle bluesartister.
Brian Kramer stepper inn for Rich Harper som måtte reise hjem til USA på grunn av alvorlig sykdom i nær familie.
Brian Kramer, vokal/gitar
Danny Leoni, bass/vokal
Pete Gallagher, trommer
Junior Wells tok en spesiell forkjærlighet til Brian og viste ham de riktige trekkene og hvordan du spiller fra hjertet. I 1989 var Junior Wells med på Brians første plate, Brian Kramer and The Bluesmasters. På disse låtene var en samling av de fineste, mest respekterte musikerne i USA, samt tidligere medlem av The Rolling Stones, Mick Taylor.
Gjennom 90-tallet turnerte Brian og fortsatte å være et innslag i New Yorks klubbmiljø. Han spilte ofte med bluesmannen Larry Johnson, før han flyttet utenlands for å søke et bredere spekter av muligheter.
Basert i Sverige, begynte Brian å bli omtalt på sporene til flere etablerte artister som Cyndee Peters, Derrick "Big" Walker. Han produserte en rekke prosjekter, og gjorde innspillinger med flere unike og talentfulle bluesartister.
Brian Kramer stepper inn for Rich Harper som måtte reise hjem til USA på grunn av alvorlig sykdom i nær familie.
Brian Kramer, vokal/gitar
Danny Leoni, bass/vokal
Pete Gallagher, trommer
The Rich Harper Band er en blues/rock-trio av verdensklasse. Rich og hans “merry band of blues men” fra Los Angeles turnerer Norge for syvende gang. Mannen og bandet som tok Sverige med storm under Åmåls Blues Fest 2004 har siden da besøkt Skandinavia nesten hvert år og skaffet seg en lang rekke tilhengere i nord og sør.
Komplimentene har vært mange i årenes løp – som politimannenen i Arendal som kom opp til scenen etter Canal Streetkonserten i 2008, grep hånden til Rich og erklærte: “Mister Harper, this has been the best two hours of my LIFE!”
Siden det kritikerroste debutalbumet “Don’t Think Just Play” i 1997, har bandet gitt ut ni CDer og den tiende blir klar til forsommerens norgesturne.
“The evenings headliner – Rich Harper Band that closed the show – deserves a page of their own in the new book of blues/rock history. What a show and what a sound by a three piece band!” – John Morris, The Phuket Gazette (Seattle)
“Rich is not just a blues musician, but a blues craftsman…with quirky, intelligent lyrics weaving through familiar stylised riffs that are exceptionally well played.” – Jon Lane, The Blues Times (Sydney Blues Society)
Rich Harper, vokal/gitar
Danny Leoni, bass/vokal
Pete Gallagher, trommer
Komplimentene har vært mange i årenes løp – som politimannenen i Arendal som kom opp til scenen etter Canal Streetkonserten i 2008, grep hånden til Rich og erklærte: “Mister Harper, this has been the best two hours of my LIFE!”
Siden det kritikerroste debutalbumet “Don’t Think Just Play” i 1997, har bandet gitt ut ni CDer og den tiende blir klar til forsommerens norgesturne.
“The evenings headliner – Rich Harper Band that closed the show – deserves a page of their own in the new book of blues/rock history. What a show and what a sound by a three piece band!” – John Morris, The Phuket Gazette (Seattle)
“Rich is not just a blues musician, but a blues craftsman…with quirky, intelligent lyrics weaving through familiar stylised riffs that are exceptionally well played.” – Jon Lane, The Blues Times (Sydney Blues Society)
Rich Harper, vokal/gitar
Danny Leoni, bass/vokal
Pete Gallagher, trommer
Lørdag 13. juni kl 22:00
Lars Wagle
cc: 100,-/150,-
Gitarist og vokalist Lars Wagle har vært aktiv musiker siden 70-tallet, med ikoner som Bob Dylan, Eric Clapton og Neil Young blant sine toneangivende inspirasjonskilder.
Høsten 2010 ga han ut albumet ”Keep On Walking” som inneholder 11 selvskrevene låter. Innspillingen ble gjort i Irland sammen med gitarlegenden Henry McCullough og hans band. Henry McCullough er bl.a. kjent fra Paul McCartneys Wings og Joe Cockers Grease Band.
Her er et utdrag av omtalen fra Nordic Records i forbindelse med utgivelsen av debutplaten:
”Wagles musikalske uttrykk blir sammenlignet med og betegnet som en krysning av Mark Knopfler og Joe Cocker. I landskapet mellom rock og blues, trygt akkompagnert av Wagles stødige hånd på gitar, serveres elleve sterke sanger og en stilart som må sies å være en mangelvare i artist-Norge. ”Keep On Walking” er i hovedsak influert av amerikanske låtskrivertradisjoner og inneholder et friskt, modent lydbilde. Wagles karakteristiske stemme underbygger albumets jordnære og melodiøse grunntoner.”
Oppfølgeren til ”Keep On Walking” heter ”On The Track” – platen er innspilt i det samme studioet som forgjengeren og kom i april i fjor.
Høsten 2010 ga han ut albumet ”Keep On Walking” som inneholder 11 selvskrevene låter. Innspillingen ble gjort i Irland sammen med gitarlegenden Henry McCullough og hans band. Henry McCullough er bl.a. kjent fra Paul McCartneys Wings og Joe Cockers Grease Band.
Her er et utdrag av omtalen fra Nordic Records i forbindelse med utgivelsen av debutplaten:
”Wagles musikalske uttrykk blir sammenlignet med og betegnet som en krysning av Mark Knopfler og Joe Cocker. I landskapet mellom rock og blues, trygt akkompagnert av Wagles stødige hånd på gitar, serveres elleve sterke sanger og en stilart som må sies å være en mangelvare i artist-Norge. ”Keep On Walking” er i hovedsak influert av amerikanske låtskrivertradisjoner og inneholder et friskt, modent lydbilde. Wagles karakteristiske stemme underbygger albumets jordnære og melodiøse grunntoner.”
Oppfølgeren til ”Keep On Walking” heter ”On The Track” – platen er innspilt i det samme studioet som forgjengeren og kom i april i fjor.
Søndag 14. juni kl 21:00
The Goddamn Gallows (US)
cc: 250,-
The Goddamn Gallows har sitt utspring i Detroit, Michigan, i hjertet av det nordamerikanske rustbeltet - det postindustrielle landskapet som preger statene i nordøst. Bandets to første utgivelser (“Life Of Sin”, 2004 og “Gutterbillyblues”, 2007) består av twangy, punkrockinspirert “gutterbilly”.
Det nåværende lydbildet, som beskrives som “hobocore”, “gypsy-punk” eller “americana-punk” kom til etter at de i 2007 forlot sine hjem og tilbrakte de neste fire årene i skrøpelige bandbusser på vei til neste spillested. Imens plukket de opp flere villfarne musikere på veien for å gi det musikalske uttrykket flere dimensjoner med vaskebrett, trekkspill, mandolin og banjo (“Ghost Of The Rails”, 2009 og “7 Devils”, 2011).
The Goddamn Gallows er aktuelle med sin femte utgivelse “The Maker” (2014) på Farmageddon Records.
“From melodic crooning, gutteral growling, and punk wailing; you kind of get the sense that the band rose up out of some god-forsaken-hell-gate right in the middle of the French Quarter of New Orleans (...) What you get is a soup of gypsy punk that sounds low down and dirty with a noticeable apocalyptic horror. Don’t believe me? Look up a little tune called “Y’all Motherfuckers Need Jesus” and tell me I’m wrong.”
— National Rock Review
“...with mad spectacles, sweaty antics, and utterly kickass music, Gallows' shows are events not to be missed.” — examiner.com
Velkommen til en uforutsigbar og forrykende konsertkveld i omstreifernes tegn med The Goddamn Gallows.
Joe Perreze, vokal/banjo
Mikey Classic, vokal/gitar
Fishgutzzz, vokal/ståbass
Baby Genius, trommer
TV's Avert, trekkspill/vaskebrett/trommer
Det nåværende lydbildet, som beskrives som “hobocore”, “gypsy-punk” eller “americana-punk” kom til etter at de i 2007 forlot sine hjem og tilbrakte de neste fire årene i skrøpelige bandbusser på vei til neste spillested. Imens plukket de opp flere villfarne musikere på veien for å gi det musikalske uttrykket flere dimensjoner med vaskebrett, trekkspill, mandolin og banjo (“Ghost Of The Rails”, 2009 og “7 Devils”, 2011).
The Goddamn Gallows er aktuelle med sin femte utgivelse “The Maker” (2014) på Farmageddon Records.
“From melodic crooning, gutteral growling, and punk wailing; you kind of get the sense that the band rose up out of some god-forsaken-hell-gate right in the middle of the French Quarter of New Orleans (...) What you get is a soup of gypsy punk that sounds low down and dirty with a noticeable apocalyptic horror. Don’t believe me? Look up a little tune called “Y’all Motherfuckers Need Jesus” and tell me I’m wrong.”
— National Rock Review
“...with mad spectacles, sweaty antics, and utterly kickass music, Gallows' shows are events not to be missed.” — examiner.com
Velkommen til en uforutsigbar og forrykende konsertkveld i omstreifernes tegn med The Goddamn Gallows.
Joe Perreze, vokal/banjo
Mikey Classic, vokal/gitar
Fishgutzzz, vokal/ståbass
Baby Genius, trommer
TV's Avert, trekkspill/vaskebrett/trommer
Torsdag 18. juni kl 21:00
Ellen Sofie Hovland & Knut Reiersrud
cc: 200,-/250,-
Det er med ren stolthet, en sunn porsjon ydmykhet samt en overveldende dose genuin lykke vi denne torsdagskvelden kan ønske velkommen til den ferskeste Spellemannvinner i vise-kategorien. Ellen Sofie Hovland (f.1979) platedebuterte høsten 2012 med “Vær Her For Meg” og ble også der nominert til Spellemannpris, men da i kategorien “Tekstforfatter”.
Oppfølgeren “Skandinavisk Sjel” ble sluppet november i fjor og selv om den kom sent på banen gjorde den rent bord. Ta en lytt – og man forstår hvorfor! Hovland raljerer godmodig over folkelige, snusfornuftige ”hustavler” om å leve nå og leve sterkt, hun synger om håpløst oppskrudde forventninger til utelivets gleder og om hvor dårlige vi skandinaver er på å gi følelsene luft. Men samtidig formidler hun kjærlighetssanger så sårbare og hudløse at man nesten må ha solbriller for å tørre å lytte til dem når andre er til stede.
Ellen Sofie sier selv at hun skriver viser med intensjon om å vekke egne assosiasjoner i lytteren, og håper det kan fungere som "brukskunst" – til trøst, glede og underholdning. Visene er en hyllest til poesien i det helt alminnelige liv. Hovland liker kanskje aller best å spille konsert, hvor samspillet med publikum løfter visenes innhold og betydning inn i nye dimensjoner.
Oppfølgeren “Skandinavisk Sjel” ble sluppet november i fjor og selv om den kom sent på banen gjorde den rent bord. Ta en lytt – og man forstår hvorfor! Hovland raljerer godmodig over folkelige, snusfornuftige ”hustavler” om å leve nå og leve sterkt, hun synger om håpløst oppskrudde forventninger til utelivets gleder og om hvor dårlige vi skandinaver er på å gi følelsene luft. Men samtidig formidler hun kjærlighetssanger så sårbare og hudløse at man nesten må ha solbriller for å tørre å lytte til dem når andre er til stede.
Ellen Sofie sier selv at hun skriver viser med intensjon om å vekke egne assosiasjoner i lytteren, og håper det kan fungere som "brukskunst" – til trøst, glede og underholdning. Visene er en hyllest til poesien i det helt alminnelige liv. Hovland liker kanskje aller best å spille konsert, hvor samspillet med publikum løfter visenes innhold og betydning inn i nye dimensjoner.
Denne kvelden blir hun flankert av selve strengemesteren og verdensborgeren, Knut Reiersrud. Reiersrud trenger vel ingen nærmere presentasjon. I over 30 år har han
spilt sine gitarer på utallige scener og begeistret publikum – bokstavelig talt – verden rundt. Hans omgang med strengeinstrumenter – både musikalsk og visuelt – er å
betrakte som en totalopplevelse.
Gå ikke glipp av denne – det er stor fare for gåsehud! Og – selv om det ikke høres
sånn ut – gåsehud er bra for helsa! Og føles godt!
Velkommen til en helt unik lyttekonsert, hvor vi sammen vil bevitne det første
offentlige samarbeidet mellom to av våre aller fineste artister – det gledes og
jommen kiler det litt i magen allerede!
“Ellen Sofie er en av vår tids aller beste norske låtskrivere. Hun har en oppsiktsvekkende god observasjonsevne og er sterk både på tekst, melodi og framføring. Hennes særpregede stemme formidler på en helt egenartet måte de originale og sterke tekstene. Hun har en unik og betagende kombinasjon av sårbarhet og trygghet.” – kkv.no
“10 av 10 oppnåelige i NRK P1s Norsk på Norsk.”
“Et aspekt ved Ellen Sofie Hovlands viser som kanskje ikke alltid kommer like godt frem, er hennes melodier. Kanskje er det ikke så rart at det er tekstene man lar seg fascinere av først, men hennes melodier og harmoniseringer må nevnes. Det er enkelt, presist, logisk, naturlig og vakkert.” – Morgan Juel Stavik, Smaalenene Avis
spilt sine gitarer på utallige scener og begeistret publikum – bokstavelig talt – verden rundt. Hans omgang med strengeinstrumenter – både musikalsk og visuelt – er å
betrakte som en totalopplevelse.
Gå ikke glipp av denne – det er stor fare for gåsehud! Og – selv om det ikke høres
sånn ut – gåsehud er bra for helsa! Og føles godt!
Velkommen til en helt unik lyttekonsert, hvor vi sammen vil bevitne det første
offentlige samarbeidet mellom to av våre aller fineste artister – det gledes og
jommen kiler det litt i magen allerede!
“Ellen Sofie er en av vår tids aller beste norske låtskrivere. Hun har en oppsiktsvekkende god observasjonsevne og er sterk både på tekst, melodi og framføring. Hennes særpregede stemme formidler på en helt egenartet måte de originale og sterke tekstene. Hun har en unik og betagende kombinasjon av sårbarhet og trygghet.” – kkv.no
“10 av 10 oppnåelige i NRK P1s Norsk på Norsk.”
“Et aspekt ved Ellen Sofie Hovlands viser som kanskje ikke alltid kommer like godt frem, er hennes melodier. Kanskje er det ikke så rart at det er tekstene man lar seg fascinere av først, men hennes melodier og harmoniseringer må nevnes. Det er enkelt, presist, logisk, naturlig og vakkert.” – Morgan Juel Stavik, Smaalenene Avis
Fredag 19. juni kl 22:00
Drømmere & Drankere
cc: 100,-/150,-
Vi har jevnlig gleden av å få Drømmere & Drankere på besøk. Denne fredagskvelden kommer de med en helaftens sommerkonsert (i motsetning til de etterhvert legendariske julekonsertene) utvidet med trommer og saksofon – men stilen er den samme, humoristisk og tragisk folk/rock/country om ville turer i kjærlighetens blindgater og kjerreveier, Gud, meninga med livet og alt det der.
Drømmere & Drankere har utgitt to kritikerroste plater – den siste,
“Båten Blir Til Mens Du Ror”, høstet bare terningkast fem i avisene den
ble anmeldt i.
Dag Tufte, vokal/ mandolin
Morten Haugen, trekkspill/tangenter/fløyter
Knut Andreas Nygaard, gitar/sang
Snorre R. Kopperud, vokal/fele
Hans-Martin Fisknæs, bass/kor
Christian Skaugen, trommer
Drømmere & Drankere har utgitt to kritikerroste plater – den siste,
“Båten Blir Til Mens Du Ror”, høstet bare terningkast fem i avisene den
ble anmeldt i.
Dag Tufte, vokal/ mandolin
Morten Haugen, trekkspill/tangenter/fløyter
Knut Andreas Nygaard, gitar/sang
Snorre R. Kopperud, vokal/fele
Hans-Martin Fisknæs, bass/kor
Christian Skaugen, trommer
Lørdag 20. juni kl 23:00
Ulf Myrvold Band
cc: 100,-/150,- (medlem NBU)
Vi stiftet bekjentskap med Ulf Myrvold Band for første gang et drøyt år tilbake, da de var her som oppvarming. Etter en halvtime hadde publikum falt pladask og lot motvillig musikantene gå av scenen etter endt økt. Buskerudbandet har vært her et par ganger siden, til samme entusiastiske publikumsreaksjon.
Ulf Myrvold Band er inspirert av opptakene fra 1930-tallet med blant andre Robert Johnson, Son House og Blind Willie Johnson – støvete og sjelfull musikk som har fått sin renessanse de siste årene. Dette var soloartister med kassegitar, og Ulf Myrvold Band har arrangert noe av dette materialet for en moderne besetning uten å miste det mørke, skjeve og overraskende aspektet ved denne musikken.
I tillegg komponerer Myrvold stadig flere egne låter hvor man kan høre lyden av både Son House og Jack White, Jimi Hendrix og Ry Cooder. Det faller også naturlig for bandet å hente impulser fra afrikansk musikk, der Ali Farka Touré og Tinariwen er representanter for den afrikanske bluesen.
Ensemblet har gjort en rekke vellykkede konserter lokalt – blant annet har de sørget for fullt hus på Kongsberg Jazzfestivals blues-scene to år på rad.
Om de er moderne tradisjonalister eller tradisjonelle modernister i bluesens verden, er opp til lytteren å bedømme. Ulf Myrvold Band ser ikke på bluesen som en sjanger, men som en grunnstemning man finner i sumpene, i ørkenen, på steppene eller på vidda om du vil.
Det hviler en vis, varsom og organisk spilleglede i denne gjengen – vi ser med forventning og glede fram til et gjensyn med dem nå!
Ulf Myrvold, vokal/slidegitar/munnspill
Vegard Eggum, gitar/banjo
Julian Moe, bass
Svein Olav Eriksen, trommer
Ulf Myrvold Band er inspirert av opptakene fra 1930-tallet med blant andre Robert Johnson, Son House og Blind Willie Johnson – støvete og sjelfull musikk som har fått sin renessanse de siste årene. Dette var soloartister med kassegitar, og Ulf Myrvold Band har arrangert noe av dette materialet for en moderne besetning uten å miste det mørke, skjeve og overraskende aspektet ved denne musikken.
I tillegg komponerer Myrvold stadig flere egne låter hvor man kan høre lyden av både Son House og Jack White, Jimi Hendrix og Ry Cooder. Det faller også naturlig for bandet å hente impulser fra afrikansk musikk, der Ali Farka Touré og Tinariwen er representanter for den afrikanske bluesen.
Ensemblet har gjort en rekke vellykkede konserter lokalt – blant annet har de sørget for fullt hus på Kongsberg Jazzfestivals blues-scene to år på rad.
Om de er moderne tradisjonalister eller tradisjonelle modernister i bluesens verden, er opp til lytteren å bedømme. Ulf Myrvold Band ser ikke på bluesen som en sjanger, men som en grunnstemning man finner i sumpene, i ørkenen, på steppene eller på vidda om du vil.
Det hviler en vis, varsom og organisk spilleglede i denne gjengen – vi ser med forventning og glede fram til et gjensyn med dem nå!
Ulf Myrvold, vokal/slidegitar/munnspill
Vegard Eggum, gitar/banjo
Julian Moe, bass
Svein Olav Eriksen, trommer
Tirsdag 23. juni kl 21:00
Norsk Americana Forum & Buckleys presenterer:
Oslo Oprys sommeravslutning m/ Malin Pettersen & Jørund Vålandsmyr
cc: 150,-
Oslo Opry holder sin sommeravslutning på selveste Sankthansaften og kveldens gjester er to av våre mest spennende og talentfulle unge americana/country-artister. Malin Pettersen og Jørund Vålandsmyr vil fremføre smygende klassikere som bare de kan.
Henning Antonsen er en av Norges aller fremste steelgitarister. Denne kvelden vil han sammen med A-11s faste steelgitarist, Tore Blestrud sørge for at det blir en kraftig steelgitaroverdose.
A-11 består i kveld av:
Ivar Thomas, bass/vokal
Ian Fredrick Johannessen, gitar
Tore Blestrud, steelgitar
Henning Antonsen, steelgitar
Bjørn Haglund, trommer/vokal
Henning Antonsen er en av Norges aller fremste steelgitarister. Denne kvelden vil han sammen med A-11s faste steelgitarist, Tore Blestrud sørge for at det blir en kraftig steelgitaroverdose.
A-11 består i kveld av:
Ivar Thomas, bass/vokal
Ian Fredrick Johannessen, gitar
Tore Blestrud, steelgitar
Henning Antonsen, steelgitar
Bjørn Haglund, trommer/vokal
Fredag 26. juni kl 22:00
Possessed by Paul James (US) - AVLYST
cc: 180,-/230,- Billettservice
Enmannsorkestret Possessed by Paul James består av Texas-baserte Konrad Wert på fele, banjo, gitar, trampekoffert og vokal. Med røtter i folk, blues og punk, og en stemmeprakt man kan sette opp imot så og si hvem som helst, leverer han sanger uten kompliserende stasjoner mellom budskap og lytter. Fri for metaforsyke og lyrisk krimskrams er han en låtskriver som tør og evner å være direkte.
Hans forrige album, “Feed the Family” (2011), ble tildelt Independent Music Awards pris for årets Alt. Country-album, og Pickathon-konserten i august ble trukket frem som en av de beste konsertopplevelsene i 2014 av The New York Times. Den nyeste platen, “There Will Be Nights When I'm Lonely”, kom ut mot slutten av 2013 på Hillgrass Bluebilly Records.
Wert har familiebakgrunn fra Floridas mennonittbevegelse og dagjobb som lærer for vanskeligstilte barn. Navnet Possessed By Paul James er en hyllest til henholdsvis bestefaren og faren. Selv beskriver han musikken sin som noe primalt: “There’s grunting, growling, melody, balladry, oppression, dirt, grit, love, taxes and death.”
Besatt – possessed – er virkelig ordet som best beskriver Konrad Werts scenepersona, for det er definitivt noe som kanaliseres gjennom denne usedvanlig begavede låtskriveren. Hvem vet, kanskje er det noe som ligger i familien? Det vi imidlertid kan være sikre på er at dette blir en konsertopplevelse helt utenom det vanlige.
Hans forrige album, “Feed the Family” (2011), ble tildelt Independent Music Awards pris for årets Alt. Country-album, og Pickathon-konserten i august ble trukket frem som en av de beste konsertopplevelsene i 2014 av The New York Times. Den nyeste platen, “There Will Be Nights When I'm Lonely”, kom ut mot slutten av 2013 på Hillgrass Bluebilly Records.
Wert har familiebakgrunn fra Floridas mennonittbevegelse og dagjobb som lærer for vanskeligstilte barn. Navnet Possessed By Paul James er en hyllest til henholdsvis bestefaren og faren. Selv beskriver han musikken sin som noe primalt: “There’s grunting, growling, melody, balladry, oppression, dirt, grit, love, taxes and death.”
Besatt – possessed – er virkelig ordet som best beskriver Konrad Werts scenepersona, for det er definitivt noe som kanaliseres gjennom denne usedvanlig begavede låtskriveren. Hvem vet, kanskje er det noe som ligger i familien? Det vi imidlertid kan være sikre på er at dette blir en konsertopplevelse helt utenom det vanlige.
Lørdag 27. juni kl 16:00
Kurt Slevigen
cc: 100,-/150,-
Lørdag 27. juni kl 22:00
Kurt Slevigen
cc: 100,-/150,-
Kurt Slevigen er en intens og energisk gitarist med stor forkjærlighet for Chicago-bluesen fra 50- og 60-tallet. Han er en bluespurist som spiller upolert og ærlig og som er meget trofast mot sjangeren. Dette er en mann som er av formeningen at det aller meste av god blues ble spilt inn før 1970. Derfor fremfører han helst låter av de gode, gamle gutta - selve kilden.
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Da han flyttet til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etter hvert en del egen jobbing. Debutskiva, ”West Side From The East Side”, kom i 2002.
Kurt Slevigen, vokal/gitar
Per Tobro, bass
Robert Skoglund, trommer
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Da han flyttet til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etter hvert en del egen jobbing. Debutskiva, ”West Side From The East Side”, kom i 2002.
Kurt Slevigen, vokal/gitar
Per Tobro, bass
Robert Skoglund, trommer
