Fredag 3. februar kl 22:00
Sordal - Showcase
Oppvarming: Kevin Steinman
cc: 200,-
Sordal debuterte i 2008 med albumet “In Fort Knox With A Penny” og høstet femmere i norsk media og radiospilling. Bandet fulgte opp suksessen med utgivelsene “Pale Horse Waiting” (2012) og “New Dawn, Old Horizon” (2014).
Sordal er et samspilt og hardtarbeidende americanaband fra Kristiansand/Sordal. De har lagt bak seg hundrevis av konserter og skaffet seg et stort publikum i Sør-Norge. Nå som resten av Norge står for tur, inntar Sordal både bygder og byer, og gjerne steder som er litt mer “Texas” enn vanlig.
Frontfigur Stein Roger Sordal har lang erfaring som musiker og produsent – blant annet som bassist og låtskriver i progbandet Green Carnation, som fylte Kilden i Kristiansand til randen etter sin Europaturné. Sordal har et stort publikum også utover landegrensene.
I 2016 slapp bandet sin første EP, “Chasing Endorphins”, som inneholder fem spor tro mot americana-sjangeren. Singlene “We Are Refugees” og “Broken Beyond Repair” fikk mye oppmerksomhet på Norsk Radio og klatret høyt på Spotify- og iTunes- spillelister.
Sordal er et samspilt og hardtarbeidende americanaband fra Kristiansand/Sordal. De har lagt bak seg hundrevis av konserter og skaffet seg et stort publikum i Sør-Norge. Nå som resten av Norge står for tur, inntar Sordal både bygder og byer, og gjerne steder som er litt mer “Texas” enn vanlig.
Frontfigur Stein Roger Sordal har lang erfaring som musiker og produsent – blant annet som bassist og låtskriver i progbandet Green Carnation, som fylte Kilden i Kristiansand til randen etter sin Europaturné. Sordal har et stort publikum også utover landegrensene.
I 2016 slapp bandet sin første EP, “Chasing Endorphins”, som inneholder fem spor tro mot americana-sjangeren. Singlene “We Are Refugees” og “Broken Beyond Repair” fikk mye oppmerksomhet på Norsk Radio og klatret høyt på Spotify- og iTunes- spillelister.
KEVIN STEINMAN ble født i Japan, vokste opp i California og Tyskland og giftet seg med en Kristiansandsjente. Slike eventyr gjør inntrykk, og for Kevin ble det naturlig å fortelle sine historier gjennom låtskriving.
Debutalbumet fra 2011 høstet imponerende kritikker i USA, og ble blant annet utpekt av City Pages
som en av årets beste plater sammen med band som The Jayhawks.
I 2012 forlot han Minneapolis til fordel for Oslo, hvor han stortrives. Hans første konsert etter at
han flyttet til Norge var som oppvarmer for Jonas Alaska, og siden da har han åpnet for både
Monica Heldal, Egil Olsen og Petter Carlsen. Kevin trives aller best når han får synge og spille gitar, enten deter for 50,000 festivaldeltakere eller tre pasienter på et sykehus. Publikum kan ikke unngå
å bli i godt humør av den gleden Kevin formidler når han er på scenen, for ikke å snakke om hans imponerende norskkunnskaper.
I tillegg til å drive med sin egen musikk, har Kevin i løpet av de siste par årene spilt en rekke instrumenter i bandet til Egil Olsen, samt nyoppstartede Some Feather. Han underviser også på Universitetet i Oslo og stemmer pianoer for flere av Oslos studioer.
Kevin Steinman er i gang med ny plate og håper på utgivelse i løpet av 2017.
Debutalbumet fra 2011 høstet imponerende kritikker i USA, og ble blant annet utpekt av City Pages
som en av årets beste plater sammen med band som The Jayhawks.
I 2012 forlot han Minneapolis til fordel for Oslo, hvor han stortrives. Hans første konsert etter at
han flyttet til Norge var som oppvarmer for Jonas Alaska, og siden da har han åpnet for både
Monica Heldal, Egil Olsen og Petter Carlsen. Kevin trives aller best når han får synge og spille gitar, enten deter for 50,000 festivaldeltakere eller tre pasienter på et sykehus. Publikum kan ikke unngå
å bli i godt humør av den gleden Kevin formidler når han er på scenen, for ikke å snakke om hans imponerende norskkunnskaper.
I tillegg til å drive med sin egen musikk, har Kevin i løpet av de siste par årene spilt en rekke instrumenter i bandet til Egil Olsen, samt nyoppstartede Some Feather. Han underviser også på Universitetet i Oslo og stemmer pianoer for flere av Oslos studioer.
Kevin Steinman er i gang med ny plate og håper på utgivelse i løpet av 2017.
Lørdag 4. februar kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Guy Forsyth (US)
cc: 250,-/300,- Billetter
Den Austin-baserte gitaristen, sangeren og låtskriveren Guy Forsyth er en eklektisk og populær rootsrocker. Multi-instrumentalisten har vunnet en rekke priser ved Austin Music Awards, deriblant for “Best Male Vocalist” i 2005. Repertoaret hans holder seg hovedsakelig innenfor bluesformatet, men inkorporerer også elementer av rock, R&B, folk, jazz og pop. Han er kjent for å bytte instrumenter hyppig i løpet av en konsert – fra munnspill til gitar til ukulele til håndsag.
Guy Forsyth (f. 1968) kommer opprinnelig fra Kansas City i Missouri, hvor han fikk sin start i underholdningsbransjen som jøgler og stuntman ved Renessanse-festivaler. En januardag i 1990 ankom han Austin i en U-Haul flyttebil med sin gitar og et munnspill. Han begynte som gatesanger, fikk seg snart et band og spilte hyppig på byens mange musikkbarer.
I 1994 var han med å starte Asylum Street Spankers – en helakustiske gruppe som spilte hver søndag i ti år på bluesklubben Antone’s (som gledelig nok er nylig gjenåpnet).
Han har stadig flere prosjekter gående – det nyeste er vaudeville-bandet The Hot Nut Riveters som platedebuterte sommeren 2014. Samme året feiret han også 20 år som plateartist, og dette jubileet ble markert med to utgivelser fra blues/bluesrock-bandet Guy Forsyth Band. Det nyeste studioalbumet “The Pleaser” (2025) er innspilt i Austin, og liveskiva “Red Dress” inneholder uutgitte opptak fra konserten i den hollandske byen Hengelo, som også ga opphav til solodebutalbumet “High Temperature” i 1994.
Som ved forrige besøk sist februar, har Guy Forsyth med seg et stødig komp bestående av trommis Nina Singh-Botta og hennes mann, bassisten Jeff Botta. Ekteparet har spilt på flere av hans åtte studioalbum.
Guy Forsyth, vokal/gitarer/sag/munnspill
Jeff Botta, bass
Nina Singh-Botta, trommer
Guy Forsyth (f. 1968) kommer opprinnelig fra Kansas City i Missouri, hvor han fikk sin start i underholdningsbransjen som jøgler og stuntman ved Renessanse-festivaler. En januardag i 1990 ankom han Austin i en U-Haul flyttebil med sin gitar og et munnspill. Han begynte som gatesanger, fikk seg snart et band og spilte hyppig på byens mange musikkbarer.
I 1994 var han med å starte Asylum Street Spankers – en helakustiske gruppe som spilte hver søndag i ti år på bluesklubben Antone’s (som gledelig nok er nylig gjenåpnet).
Han har stadig flere prosjekter gående – det nyeste er vaudeville-bandet The Hot Nut Riveters som platedebuterte sommeren 2014. Samme året feiret han også 20 år som plateartist, og dette jubileet ble markert med to utgivelser fra blues/bluesrock-bandet Guy Forsyth Band. Det nyeste studioalbumet “The Pleaser” (2025) er innspilt i Austin, og liveskiva “Red Dress” inneholder uutgitte opptak fra konserten i den hollandske byen Hengelo, som også ga opphav til solodebutalbumet “High Temperature” i 1994.
Som ved forrige besøk sist februar, har Guy Forsyth med seg et stødig komp bestående av trommis Nina Singh-Botta og hennes mann, bassisten Jeff Botta. Ekteparet har spilt på flere av hans åtte studioalbum.
Guy Forsyth, vokal/gitarer/sag/munnspill
Jeff Botta, bass
Nina Singh-Botta, trommer
Lørdag 4. februar kl 22:00
Pateys Pipe
cc: 150,-
Pateys Pipe er et Oslo-basert band bestående av fire velkjente musikere som alle har til felles å ha spilt i Bryggerigangen Bluesband. Til sammen har de bidratt på mer enn 100 plateinnspillinger i Norge med artister som spenner fra Big Chief Jazzband, Terje Rypdal og Jan Garbarek til Halvdan Sivertsen, Alex og Knutsen og Ludvigsen.
Jubileumsalbumet “As Years Pass By” kom ut i 2009 som en markering av de 30 år som er gått siden Bent Patey startet bandet i 1979. CDen presenterer 20 av de musikerne som har vært med i bandet og gir et tverrsnitt av musikkproduksjonen i løpet av disse årene.
Pateys Pipes konsertrepertoar er basert på blues/funk/jazz og R&B som også er egnet dansemusikk for et urbant publikum.
Bent Patey, gitar
Brynjulf Blix, keyboards
Frode Larsen, bass/vokal
Olav Gustafsson, trommer
Jubileumsalbumet “As Years Pass By” kom ut i 2009 som en markering av de 30 år som er gått siden Bent Patey startet bandet i 1979. CDen presenterer 20 av de musikerne som har vært med i bandet og gir et tverrsnitt av musikkproduksjonen i løpet av disse årene.
Pateys Pipes konsertrepertoar er basert på blues/funk/jazz og R&B som også er egnet dansemusikk for et urbant publikum.
Bent Patey, gitar
Brynjulf Blix, keyboards
Frode Larsen, bass/vokal
Olav Gustafsson, trommer
Onsdag 8. februar kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Knut Reiersrud Band
cc: 250,-/300,-
I over 35 år har Knut Reiersrud spilt sine gitarer på utallige scener og begeistret publikum - bokstavelig talt - verden rundt. Hans omgang med strengeinstrumenter – både musikalsk og visuelt – er å betrakte som en totalopplevelse. Kong Harald uttalte etter en Reiersrudkonsert i Sør-Afrika at han aldri tidligere hadde sett en musiker fysisk forsvinne inn i instrumentet sitt slik som Reiersrud. President Tabu Mbeki tilbød vår gitarist sørafrikansk pass - for å få et ekstranummer – under samme konsert.
Knut er en av Norges ypperste instrumentalister, en virtuos på gitar og en magiker på scenen. Han har gitt ut en rekke plater, både soloalbum og album med diverse konstellasjoner opp gjennom årene. Han har mottatt Spellemannprisen for tre av disse – nå sist for beste bluesalbum 2015 med Mighty Sam McClain og albumet “Tears Of The World”. I tillegg til andre priser har han også fått en dansk Grammypris. Han har spilt med storheter som Dr John, Buddy Guy, Stevie Ray Vaughan og David Lindley, samt spilt inn plater i land som Nepal og Iran. Få andre artister kan matche slikt!
Knut Reiersrud spiller blues, folkemusikk, indisk, afrikansk og er i tillegg en fantastisk improvisatør. Med sin enorme erfaring: 16 soloplater, medvirkning på 300 plateutgivelser og turneer på alle verdens kontinenter – er 55-åringen nærmest for en levende legende å regne. Bluesen sitter i ryggraden etter læretid i Chicago og New York med musikere som Dr John og Buddy Guy.
Knut Reiersrud er sammen med sitt band alltid innstilt på å levere varene 100 prosent. Han har med seg et superlag av unge musikere med fartstid fra Elephant 9, Big Bang, Bjørn Eidsvåg, Vidar Busk, Jarle Bernhoft og Susanne Sundfør – for å nevne noen.
Knut Reiersrud, gitarer/vokal
David Wallumrød, tangenter/vokal
Bjørn Holm, gitar/vokal
Nikolai Hængsle Eilertsen, bass/vokal
Andreas Bye, trommer
Knut er en av Norges ypperste instrumentalister, en virtuos på gitar og en magiker på scenen. Han har gitt ut en rekke plater, både soloalbum og album med diverse konstellasjoner opp gjennom årene. Han har mottatt Spellemannprisen for tre av disse – nå sist for beste bluesalbum 2015 med Mighty Sam McClain og albumet “Tears Of The World”. I tillegg til andre priser har han også fått en dansk Grammypris. Han har spilt med storheter som Dr John, Buddy Guy, Stevie Ray Vaughan og David Lindley, samt spilt inn plater i land som Nepal og Iran. Få andre artister kan matche slikt!
Knut Reiersrud spiller blues, folkemusikk, indisk, afrikansk og er i tillegg en fantastisk improvisatør. Med sin enorme erfaring: 16 soloplater, medvirkning på 300 plateutgivelser og turneer på alle verdens kontinenter – er 55-åringen nærmest for en levende legende å regne. Bluesen sitter i ryggraden etter læretid i Chicago og New York med musikere som Dr John og Buddy Guy.
Knut Reiersrud er sammen med sitt band alltid innstilt på å levere varene 100 prosent. Han har med seg et superlag av unge musikere med fartstid fra Elephant 9, Big Bang, Bjørn Eidsvåg, Vidar Busk, Jarle Bernhoft og Susanne Sundfør – for å nevne noen.
Knut Reiersrud, gitarer/vokal
David Wallumrød, tangenter/vokal
Bjørn Holm, gitar/vokal
Nikolai Hængsle Eilertsen, bass/vokal
Andreas Bye, trommer
Torsdag 9. februar kl 21:00
|
|
Årets første Bluegrassaften på Buckleys byr på to rimelig ferske band som spiller hos oss for første gang. Musikerne i disse bandene er relativt unge, men har allerede bred erfaring innen bluegrass og andre sjangre. Vi gleder oss stort til å høre hva de har å by på.
THE FRETWORKERS
The Fretworkers oppsto i sin nåværende form i siste halvdel av 2016 som
en naturlig videreføring av det tidligere prosjektet, Juniper Duo. I over-
gangen fra duo til trio har bandet blitt mye mer vokalbasert og beveget seg
over i den tradisjonelle bluegrassverdenen.
Dermed kan vi forvente både nye og gamle klassiske bluegrasslåter, akkompagnert av gitar, banjo og kontrabass med trestemt sang, både heseblesende banjogalopp og sarte ballader.
Med sine varierte musikalske bakgrunner og en forkjærlighet for blue-
grassens røtter, håper The Fretworkers å ta publikum med på en liten drømmereise til et mini-sørstats-USA der den tradisjonelle bluegrassen
fortsatt lever i beste velgående.
Vegard Waclaw Doszko, gitar/vokal
Mikael Jonassen, banjo/vokal
Yngve Jordalen, kontrabass/vokal
The Fretworkers oppsto i sin nåværende form i siste halvdel av 2016 som
en naturlig videreføring av det tidligere prosjektet, Juniper Duo. I over-
gangen fra duo til trio har bandet blitt mye mer vokalbasert og beveget seg
over i den tradisjonelle bluegrassverdenen.
Dermed kan vi forvente både nye og gamle klassiske bluegrasslåter, akkompagnert av gitar, banjo og kontrabass med trestemt sang, både heseblesende banjogalopp og sarte ballader.
Med sine varierte musikalske bakgrunner og en forkjærlighet for blue-
grassens røtter, håper The Fretworkers å ta publikum med på en liten drømmereise til et mini-sørstats-USA der den tradisjonelle bluegrassen
fortsatt lever i beste velgående.
Vegard Waclaw Doszko, gitar/vokal
Mikael Jonassen, banjo/vokal
Yngve Jordalen, kontrabass/vokal
TELEGRAM
TeleGram er fire musikere som spiller akustisk musikk sammen. Bandet kombinerer strykeinstrumenter og gitarinstrumenter på egne og originale
måter, i en sjanger beskrevet som “folk-inspirert, akustisk kammerpop”.
Cello, fiolin, mandolin, banjo og ulike gitarer gir et variert lydbilde, men
helt sentralt i uttrykket står sangene! Flere i bandet synger og deler på å gi stemme til låtene. Det vokale samspillet gir en sterk karakter til bandets
uttrykk, sammen med tekstene som er poetiske og megetsigende, som små uttrykksfulle dikt.
TeleGram dyrker det åpne, vare lydbildet og den transparente besetningen, kombinert med soul-inspirerte melodiføringer og sterke impulser fra
støvete americana. Her er klangligheten fra klassisk musikk, side om side
med spontaniteten og improvisasjonene fra jazzen. Alt for å tjene sangene
som vokser fram i rommet mellom musikerne, deres felles samlingspunkt.
Kaja Pettersen, cello/vokal
Adrian Løseth Waade, fiolin/vokal
Anne Marit Bergheim, vokal/gitar/mandolin
Marius Graff, vokal/gitar/banjo
TeleGram er fire musikere som spiller akustisk musikk sammen. Bandet kombinerer strykeinstrumenter og gitarinstrumenter på egne og originale
måter, i en sjanger beskrevet som “folk-inspirert, akustisk kammerpop”.
Cello, fiolin, mandolin, banjo og ulike gitarer gir et variert lydbilde, men
helt sentralt i uttrykket står sangene! Flere i bandet synger og deler på å gi stemme til låtene. Det vokale samspillet gir en sterk karakter til bandets
uttrykk, sammen med tekstene som er poetiske og megetsigende, som små uttrykksfulle dikt.
TeleGram dyrker det åpne, vare lydbildet og den transparente besetningen, kombinert med soul-inspirerte melodiføringer og sterke impulser fra
støvete americana. Her er klangligheten fra klassisk musikk, side om side
med spontaniteten og improvisasjonene fra jazzen. Alt for å tjene sangene
som vokser fram i rommet mellom musikerne, deres felles samlingspunkt.
Kaja Pettersen, cello/vokal
Adrian Løseth Waade, fiolin/vokal
Anne Marit Bergheim, vokal/gitar/mandolin
Marius Graff, vokal/gitar/banjo
Fredag 10. februar kl 22:00
Rusty Spikes
cc: 150,-
Rusty Spikes er et coverband som leverer tett, energirik og gitarbasert rock. Bandet har sin kjerne i The Police-katalogen, men både The Rolling Stones og The Doors er viktige låt-leverandører. Konsertopplevelsen inkluderer også Pink Floyd, David Bowie, R.E.M., Lynyrd Skynyrd, Tom Robinson Band og Stevie Ray Vaughan. Dermed blir det et totalkonsept som er unikt: Rusty Spikes spiller “låter alle kjenner, men som ingen andre covrer”.
Bandet består av Håvard Lindtvedt på bass og vokal, Kjell Erik Eilertsen på gitar og vokal samt Erik Valen på trommer. I tillegg er Emil Lund Eilertsen en viktig fast gjesteartist på gitar og vokal. Musikken er ekte og rå, og bandet søker å skape en unik trio-sound.
Bandet består av Håvard Lindtvedt på bass og vokal, Kjell Erik Eilertsen på gitar og vokal samt Erik Valen på trommer. I tillegg er Emil Lund Eilertsen en viktig fast gjesteartist på gitar og vokal. Musikken er ekte og rå, og bandet søker å skape en unik trio-sound.
Lørdag 11. februar kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: JT Lauritsen & The Buckshot Hunters
cc: 150,-/200,- Billetter
JT Lauritsen & The Buckshot Hunters er et av landets mest renommerte og hardtarbeidende band og kan se tilbake på 20 år som plateartister. De spiller en herlig blanding av blues, rock’n’roll og soul krydret med en dash zydeco og tex-mex.
Kvintetten har turnert over hele Skandinavia og til så fjerne steder som Svalbard og Australia, og blitt like godt mottatt overalt. Debutplaten “Buckshot Hunters” ble sluppet høsten 1995, og nå har bandet syv utgivelser bak seg. Det siste album, “Play By The Rules”, kom ut sommeren 2013 og fikk mange fine anmeldelser.
2014 ble et merke år da Jan Tore mottok den prestisjetunge bluesprisen på Notodden Bluesfestival. Dette har gitt bandet ekstra oppmerksomhet, og i mars 2015 dro JT og hans jegere av med tredje plass under European Blues Challenge i Brüssel, hvor de representerte Norsk Blues Union.
Kvintetten har turnert over hele Skandinavia og til så fjerne steder som Svalbard og Australia, og blitt like godt mottatt overalt. Debutplaten “Buckshot Hunters” ble sluppet høsten 1995, og nå har bandet syv utgivelser bak seg. Det siste album, “Play By The Rules”, kom ut sommeren 2013 og fikk mange fine anmeldelser.
2014 ble et merke år da Jan Tore mottok den prestisjetunge bluesprisen på Notodden Bluesfestival. Dette har gitt bandet ekstra oppmerksomhet, og i mars 2015 dro JT og hans jegere av med tredje plass under European Blues Challenge i Brüssel, hvor de representerte Norsk Blues Union.
|
JT Lauritsen & The Buckshot Hunters er: Jan Tore Lauritsen, vokal/trekkspill/munnspill Arnfinn Tørrisen, gitar Ian Fredrick Johannessen, gitar Atle Rakvåg, bass Jon Grimsby, trommer |
|
Lørdag 11. februar kl 22:00
Hege Brynildsen + Paul Henriksen
cc: 200,-
HEGE BRYNILDSEN begynte å synge da hun var to år gammel og platedebuterte i 2012 med den Fats Kaplin-produserte og kritikerroste utgivelsen “Hege”. Våren 2014 kom oppfølgeren “Till Harry som inneholdt ti svenskspråklige sanger, ni av disse signert av Hege selv.
Sangfuglen og frisøren fra Halden er åpenbart inne i en svært kreativ fase av livet, og i fjor ga hun ut sitt tredje album. “When My Man Comes To Town” har fått strålende anmeldelser i både norske og svenske aviser og bringer ti nye hege-originaler til en sangkatalog som har vokst seg stor på svært kort tid.
De siste årene har Hege Brynildsen også demonstrert at hun ikke bare er en låtskriver med en helt egen poetisk nerve og en særegen countrysoulstemme, hun har også trollbundet publikum i en serie konsertsammenhenger med en sceneopptreden som ikke står tilbake for sangene i originalitet.
Dette har utviklet seg til noe som vi i mangel av dekkende norske ord bare kan beskrive som
“Hege-moves”! Hypnotiske scenebevegelser som er egnet til å “stjele”oppmerksomheten fra
enhver utagerende musikersolist.
Sangfuglen og frisøren fra Halden er åpenbart inne i en svært kreativ fase av livet, og i fjor ga hun ut sitt tredje album. “When My Man Comes To Town” har fått strålende anmeldelser i både norske og svenske aviser og bringer ti nye hege-originaler til en sangkatalog som har vokst seg stor på svært kort tid.
De siste årene har Hege Brynildsen også demonstrert at hun ikke bare er en låtskriver med en helt egen poetisk nerve og en særegen countrysoulstemme, hun har også trollbundet publikum i en serie konsertsammenhenger med en sceneopptreden som ikke står tilbake for sangene i originalitet.
Dette har utviklet seg til noe som vi i mangel av dekkende norske ord bare kan beskrive som
“Hege-moves”! Hypnotiske scenebevegelser som er egnet til å “stjele”oppmerksomheten fra
enhver utagerende musikersolist.
Gitarist, sanger og låtskriver PAUL HENRIKSEN solodebuterte i 2016 med albumet
“Time To Grow Wings” til strålende kritikker over hele fjøla. De ti sangene på denne
platen har vokst frem over lang tid, og hans lag av glimrende musikere skaper et
lydbilde som finner et perfekt balansepunkt mellom det velklingende og det ektefølte.
“Dette er simpelthen en svært gjennomarbeidet og imponerende debut – av det slaget
som kun høres sjelden. Her er det mye å glede seg over for den som setter pris på låtskriverfagets edle kunst.” – Erik Valebrokk, Mitt liv som Erik
“Paul Henriksen har med Time To Grow Wings. lagd et solid, melodiøst album med
gode og personlige tekster.” – Jon Vidar Bergan, Musikknyheter
Trønderen har noe på hjertet, men tyr ikke til de største faktene for å formidle det. Han
hørt på og trukket lærdom av noen av de beste – Guy Clark, John Prine, Warren Zevon
og rockens to største, Dylan og Springsteen.
I sine yngre dager var Paul Henriksen frontfigur i gitarrockbandet The Passengers fra Trondheim. En stund etter at han flyttet til Oslo, rundt årtusenskiftet, var han en del av Flying Shoes – et folk/ country-ensemble oppkalt etter Townes Van Zandts klassiske låt
fra platen med samme tittel, utgitt i 1978.
Townes Van Zandt er en av Paul Henriksens store helter. Han var heldig nok til å oppleve låtskrivermesteren ved tre anledninger i hjembyen – noe som ga inspirasjon til disse verslinjene i låten “Six Foot Two” fra det nye albumet:
“..Behind closed eyes he travelled/ through a world of his own/ from the Mountains of Colorado to the deserts of Mexico/ Soft as a flower rough as a storm/ songs about sunshine and laughter/ about being left alone..”
“Time To Grow Wings” til strålende kritikker over hele fjøla. De ti sangene på denne
platen har vokst frem over lang tid, og hans lag av glimrende musikere skaper et
lydbilde som finner et perfekt balansepunkt mellom det velklingende og det ektefølte.
“Dette er simpelthen en svært gjennomarbeidet og imponerende debut – av det slaget
som kun høres sjelden. Her er det mye å glede seg over for den som setter pris på låtskriverfagets edle kunst.” – Erik Valebrokk, Mitt liv som Erik
“Paul Henriksen har med Time To Grow Wings. lagd et solid, melodiøst album med
gode og personlige tekster.” – Jon Vidar Bergan, Musikknyheter
Trønderen har noe på hjertet, men tyr ikke til de største faktene for å formidle det. Han
hørt på og trukket lærdom av noen av de beste – Guy Clark, John Prine, Warren Zevon
og rockens to største, Dylan og Springsteen.
I sine yngre dager var Paul Henriksen frontfigur i gitarrockbandet The Passengers fra Trondheim. En stund etter at han flyttet til Oslo, rundt årtusenskiftet, var han en del av Flying Shoes – et folk/ country-ensemble oppkalt etter Townes Van Zandts klassiske låt
fra platen med samme tittel, utgitt i 1978.
Townes Van Zandt er en av Paul Henriksens store helter. Han var heldig nok til å oppleve låtskrivermesteren ved tre anledninger i hjembyen – noe som ga inspirasjon til disse verslinjene i låten “Six Foot Two” fra det nye albumet:
“..Behind closed eyes he travelled/ through a world of his own/ from the Mountains of Colorado to the deserts of Mexico/ Soft as a flower rough as a storm/ songs about sunshine and laughter/ about being left alone..”
Mandag 13. februar kl 21:00
James McMurtry & The Heartless Bastards (US) - Ekstrakonsert!
cc: 300,-
Billettene til James McMurtrys første Oslokonsert gikk unna som varme hvetetortillaer. Men gode nyheter for de av dere som ikke rakk å handle tidsnok, eller de som simpelten har lyst på en dobbelporsjon. Texaneren byr på en ekstrakonsert denne mandagen – og vi blir slettes ikke overrasket om også denne selger ut god tid i forveien.
Tirsdag 14. februar kl 21:00
James McMurtry & The Heartless Bastards (US)
cc: 300,- Billetter
Låtskriver, sanger og gitarist James McMurtry er endelig på vei tilbake til Europa. Det er drøye syv år siden han sist besøkte vår side av Atlanteren, og denne februarkvelden blir turneens eneste konsertstopp i Norge. Vi har altså en meget eksklusiv og sjelden godbit i vente!
Tidlig i 2015 ga texaneren ut “Complicated Game” – hans første studioalbum på seks år. Lovord og toppkarakterene har haglet, og Rolling Stone Magazine stemplet utgivelsen et mesterverk. Den CC Adcock-produserte platen viser frem en mann i sitt ess, både musikalsk og lyrisk – James McMurtry blir nemlig bare bedre og bedre med årene. Texas Music Magazine skrev nylig: “At a stage where most veteran musicians fall into a groove or rut, McMurtry continues to surprise! 'Complicated Game' is a collection of narratives as sharply observed as any from McMurtry, but with a contemplative depth that comes with maturity.”
Født i Ft. Worth i 1962 og oppvokst i Virginia, fikk den unge James sin første gitar av faren Larry McMurtry – en berømt romanforfatter (Lonesome Dove, Terms of Endearment, The Last Picture Show). Moren, en professor i engelsk litteratur, lærte syvåringen tre grep, og resten har han siden funnet ut av på egen hånd. Foret opp på en musikalsk diett bestående av bl.a. Johnny Cash og Roy Acuff-plater samt en solid litterær bakgrunn, begynte han å opptre med egne låter som student i Arizona.
I 1989 vendte han omsider tilbake til Texas og bosatte seg i Austin. Debutalbumet,“Too Long in the Wasteland”, som kom ut samme år var produsert av John Mellencamp og skulle vise seg å bli den første i en rekke kritikerroste album på Columbia og Sugar Hill. Låter som “Levelland”, “Choctaw Bingo”, “No More Buffalo”, “Painting By Numbers” og “Out Here In The Middle” er å regne som americana-klassikere. “Childish Things” fra 2005 fikk stor oppmerksomhet og toppet Americana Music Radio Chart i hele seks uker. Americana Music Association kåret utgivelsen til årets album, og låten “We Can’t Make It Here” vant i Song of the Year-kategorien. Denne låten har også fått æren av å bli utnevnt til tiårets beste sang av musikkskribenten Robert Christgau.
“Much attention is paid to James McMurtry’s lyrics and rightfully so: He creates a novel’s worth of emotion and experience in four minutes of blisteringly stark couplets. What gets overlooked, however, is that he’s an accomplished rock guitar player … serious stuff, imparted by a singularly serious band.” – The Washington Post
Dette seriøse bandet lyder navnet The Heartless Bastards og består av Tim Holt (gitar), Ronnie “Cornbread”Johnson (bass) og Daren Hess (trommer). Disse gutta har spilt med James McMurtry i en årrekke, og siden 2002 har de hver onsdag vært å finne på The Continental Club i Austin – når de er hjemme og ikke er på turné.
Men denne tirsdagskvelden befinner de seg altså i Oslo, og vi gleder oss noe vanvittig!
“James McMurtry is one of my very few favorite songwriters on Earth and these days he's working at the top of his game.” – Jason Isbell.
“The simple fact is that James McMurtry may be the truest, fiercest songwriter of his generation...” –Stephen King, Entertainment Weekly
“James McMurtry writes songs filled with characters so real that you're sure they're going to climb out of the speakers and look you in the eyes.” – Voice Of America
Tidlig i 2015 ga texaneren ut “Complicated Game” – hans første studioalbum på seks år. Lovord og toppkarakterene har haglet, og Rolling Stone Magazine stemplet utgivelsen et mesterverk. Den CC Adcock-produserte platen viser frem en mann i sitt ess, både musikalsk og lyrisk – James McMurtry blir nemlig bare bedre og bedre med årene. Texas Music Magazine skrev nylig: “At a stage where most veteran musicians fall into a groove or rut, McMurtry continues to surprise! 'Complicated Game' is a collection of narratives as sharply observed as any from McMurtry, but with a contemplative depth that comes with maturity.”
Født i Ft. Worth i 1962 og oppvokst i Virginia, fikk den unge James sin første gitar av faren Larry McMurtry – en berømt romanforfatter (Lonesome Dove, Terms of Endearment, The Last Picture Show). Moren, en professor i engelsk litteratur, lærte syvåringen tre grep, og resten har han siden funnet ut av på egen hånd. Foret opp på en musikalsk diett bestående av bl.a. Johnny Cash og Roy Acuff-plater samt en solid litterær bakgrunn, begynte han å opptre med egne låter som student i Arizona.
I 1989 vendte han omsider tilbake til Texas og bosatte seg i Austin. Debutalbumet,“Too Long in the Wasteland”, som kom ut samme år var produsert av John Mellencamp og skulle vise seg å bli den første i en rekke kritikerroste album på Columbia og Sugar Hill. Låter som “Levelland”, “Choctaw Bingo”, “No More Buffalo”, “Painting By Numbers” og “Out Here In The Middle” er å regne som americana-klassikere. “Childish Things” fra 2005 fikk stor oppmerksomhet og toppet Americana Music Radio Chart i hele seks uker. Americana Music Association kåret utgivelsen til årets album, og låten “We Can’t Make It Here” vant i Song of the Year-kategorien. Denne låten har også fått æren av å bli utnevnt til tiårets beste sang av musikkskribenten Robert Christgau.
“Much attention is paid to James McMurtry’s lyrics and rightfully so: He creates a novel’s worth of emotion and experience in four minutes of blisteringly stark couplets. What gets overlooked, however, is that he’s an accomplished rock guitar player … serious stuff, imparted by a singularly serious band.” – The Washington Post
Dette seriøse bandet lyder navnet The Heartless Bastards og består av Tim Holt (gitar), Ronnie “Cornbread”Johnson (bass) og Daren Hess (trommer). Disse gutta har spilt med James McMurtry i en årrekke, og siden 2002 har de hver onsdag vært å finne på The Continental Club i Austin – når de er hjemme og ikke er på turné.
Men denne tirsdagskvelden befinner de seg altså i Oslo, og vi gleder oss noe vanvittig!
“James McMurtry is one of my very few favorite songwriters on Earth and these days he's working at the top of his game.” – Jason Isbell.
“The simple fact is that James McMurtry may be the truest, fiercest songwriter of his generation...” –Stephen King, Entertainment Weekly
“James McMurtry writes songs filled with characters so real that you're sure they're going to climb out of the speakers and look you in the eyes.” – Voice Of America
Onsdag 15. februar kl 21:00
Sersjant Peppars Einsame Hjarteband
cc: 100,- (18-års aldersgrense denne kvelden)
I anledning 50-årsjubileumet til “Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band” – det åttende studioalbumet til The Beatles – og Foss VGS sitt Grünerløkka prosjekt, skal syv unge musikere ta for seg dette merkverdige moderne mesterverket.
Etter tre år på musikklinja får elevene i oppgave å sette opp en selvvalgt konsert på et selvvalgt sted i byen, helt på egenhånd. Sersjant Peppars Einsame Hjarteband er et band satt sammen spesielt for denne anledningen, og ungdommene kommer til å stille med en rekke instrumenter og variasjoner rundt albumet.
Astri Alise Rødland, vokal
Paria Ahmadzade, vokal
André Boucher, vokal
Jakob Thonander Glans, gitar/sitar/cello
Eirik Løwer, bass/piano
Fredrik Lade, klarinett/trommer
Ådne Stålsett, trommer/piano/fagott
Etter tre år på musikklinja får elevene i oppgave å sette opp en selvvalgt konsert på et selvvalgt sted i byen, helt på egenhånd. Sersjant Peppars Einsame Hjarteband er et band satt sammen spesielt for denne anledningen, og ungdommene kommer til å stille med en rekke instrumenter og variasjoner rundt albumet.
Astri Alise Rødland, vokal
Paria Ahmadzade, vokal
André Boucher, vokal
Jakob Thonander Glans, gitar/sitar/cello
Eirik Løwer, bass/piano
Fredrik Lade, klarinett/trommer
Ådne Stålsett, trommer/piano/fagott
Torsdag 16. februar kl 21:00
Gaffoot
cc: 150,-
Gaffoot er en eksplosiv duo som spiller skjorten av de fleste. Med Vidar Seljen Melby på blant annet vokal, relativt uortodokse rytmeinstrumenter, tamburin og munnspill samt Jonathan Fimland Kleven på gitar, stompbox og koring, har de allerede i løpet av sitt første år satt fyr på publikum rundt i hele landet.
De har fått til vane å stå igjen som den store snakkisen hvor enn de har spilt. Med rå vokal, brutal vold mot vaskebrett og bensinkanner, enigmatisk tilstedeværelse og en gitarist som reiser temperaturen i ethvert lokale, er gutta garantister for elektrisk stemning blant den stadig økende tilhengerskaren.
De har fått til vane å stå igjen som den store snakkisen hvor enn de har spilt. Med rå vokal, brutal vold mot vaskebrett og bensinkanner, enigmatisk tilstedeværelse og en gitarist som reiser temperaturen i ethvert lokale, er gutta garantister for elektrisk stemning blant den stadig økende tilhengerskaren.
Fredag 17. februar kl 22:00
The Hard Rollin' Daddies
cc: 150,-
Rockabilly-trioen The Hard Rollin' Daddies debuterte i februar 2010 på the Wild Bunch Rock'n'Roll Club i Moss, som backingband for amerikanske Pep Torres.
Bandet består av tre veteraner i det norske rock’n’roll/rockabilly-miljøet. Anders Westhagen ble med i Teencats for nesten 30 år siden og startet senere Built For Speed sammen med sønnen Andreas på trommer og Ole Evensen på bass.
Ole var opprinnelig medlem av The Daltons, og The Rockin’ Rhythm Bandits, hvor han spilte trommer eller bass, avhengig av hvilke musikere som var tilgjengelige. Ved siden av BFS har Ole også vært Vidar Busks bassist i hans Bubble of Trouble, men i ’Daddies har Ole returnert til sine røtter og er trioens trommeslager.
Tredjemann Frank Reiten er av ildsjelene bak nettopp Wild Bunch, og da klubben for ca 10 år siden kjøpte egen kontrabass for å tilrettelegge for langveisfarende band, ble han bitt av basillen og utvilket seg raskt en svært habil bassist. Han er med i plateaktuelle KROM og har også vært innom The Daltons og The Backyard Drifters, i tillegg til å være Oles faste vikar i Built For Speed.
Musikken til The Hard Rollin’ Daddies er 50-talls rock’n’roll og rockabilly, ispedd en dæsj country og rhythm’n’blues. Repertoaret består hovedsaklig av obskure skatter fra rockens barndom, blandet med egne låter og klassikere fra bl.a. Elvis, Gene Vincent og Eddie Cochran. I november 2015 var de i studio og spilte inn sitt debutalbum, med hovedsakelig eget materiale.
Anders Westhagen, vokal/gitar
Frank Reiten, kontrabass/vokal
Ole Evensen, trommer/vokal
Bandet består av tre veteraner i det norske rock’n’roll/rockabilly-miljøet. Anders Westhagen ble med i Teencats for nesten 30 år siden og startet senere Built For Speed sammen med sønnen Andreas på trommer og Ole Evensen på bass.
Ole var opprinnelig medlem av The Daltons, og The Rockin’ Rhythm Bandits, hvor han spilte trommer eller bass, avhengig av hvilke musikere som var tilgjengelige. Ved siden av BFS har Ole også vært Vidar Busks bassist i hans Bubble of Trouble, men i ’Daddies har Ole returnert til sine røtter og er trioens trommeslager.
Tredjemann Frank Reiten er av ildsjelene bak nettopp Wild Bunch, og da klubben for ca 10 år siden kjøpte egen kontrabass for å tilrettelegge for langveisfarende band, ble han bitt av basillen og utvilket seg raskt en svært habil bassist. Han er med i plateaktuelle KROM og har også vært innom The Daltons og The Backyard Drifters, i tillegg til å være Oles faste vikar i Built For Speed.
Musikken til The Hard Rollin’ Daddies er 50-talls rock’n’roll og rockabilly, ispedd en dæsj country og rhythm’n’blues. Repertoaret består hovedsaklig av obskure skatter fra rockens barndom, blandet med egne låter og klassikere fra bl.a. Elvis, Gene Vincent og Eddie Cochran. I november 2015 var de i studio og spilte inn sitt debutalbum, med hovedsakelig eget materiale.
Anders Westhagen, vokal/gitar
Frank Reiten, kontrabass/vokal
Ole Evensen, trommer/vokal
Lørdag 18. februar kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Krissy Matthews Band (UK)
cc: 150,-/200,- Billetter
Britisk-norske Krissy Matthews er en spennende, ung gitarist. Han er bare 24 år, men har allerede rukket å spille over 1000 konserter – med eget band og sammen med stjerner som Toto, Joe Bonamassa, Gregg Allman, John Mayall, Beth Hart og Jeff Healey.
Krissy fikk sin første elektriske gitar i gave på åtteårsdagen. De første par årene ble han undervist av sin far som lærte unggutten låter fra sangkatalogen til Hank Marvin & The Shadows. Under en familieferie i Norge da Krissy var elleve, oppdaget han bluesen gjennom en norsk bluesmusiker med navn Amund Maarud.
Musikk-karrieren begynte å rulle allerede året etter, i august 2004, da han spilte to kvelder på rad med John Mayall & The Bluesbreakers på Notodden Blues Festival. Stor media- og publikumsinteresse fulgte i kjølvannet av denne opptredenen og vel hjemme i England etterpå, startet han sitt første band, Krissy’s Blues Boys. Denne kvartetten ble omsider til en “powerblues”-trio, da faren sluttet som ekstragitarist og overtok bassistrollen i bandet.
Krissy Matthews spiller blues i Chicagotradisjonen, men også tuftet på arven etter Jimi Hendrix, med bred gitarføring og fete akkordsoli. Denne naturbegavelsen setter likevel sitt ungdommelige preg på musikken han skaper. Han er svært teknisk dyktig, samtidig som han spiller med en ekte blåfølelse rett fra margen.
“…He really is a phenomenal guitarist and would stand up next to any major league player on the international stage. He sounds like Krissy Matthews with those licks, not a copy cat…” – Blues and Soul Magazine, UK.
Krissy Matthews, gitar/vokal
Keith Matthews, bass
Max Maxwell, trommer
Krissy fikk sin første elektriske gitar i gave på åtteårsdagen. De første par årene ble han undervist av sin far som lærte unggutten låter fra sangkatalogen til Hank Marvin & The Shadows. Under en familieferie i Norge da Krissy var elleve, oppdaget han bluesen gjennom en norsk bluesmusiker med navn Amund Maarud.
Musikk-karrieren begynte å rulle allerede året etter, i august 2004, da han spilte to kvelder på rad med John Mayall & The Bluesbreakers på Notodden Blues Festival. Stor media- og publikumsinteresse fulgte i kjølvannet av denne opptredenen og vel hjemme i England etterpå, startet han sitt første band, Krissy’s Blues Boys. Denne kvartetten ble omsider til en “powerblues”-trio, da faren sluttet som ekstragitarist og overtok bassistrollen i bandet.
Krissy Matthews spiller blues i Chicagotradisjonen, men også tuftet på arven etter Jimi Hendrix, med bred gitarføring og fete akkordsoli. Denne naturbegavelsen setter likevel sitt ungdommelige preg på musikken han skaper. Han er svært teknisk dyktig, samtidig som han spiller med en ekte blåfølelse rett fra margen.
“…He really is a phenomenal guitarist and would stand up next to any major league player on the international stage. He sounds like Krissy Matthews with those licks, not a copy cat…” – Blues and Soul Magazine, UK.
Krissy Matthews, gitar/vokal
Keith Matthews, bass
Max Maxwell, trommer
Lørdag 18. februar kl 22:00
Kurt Slevigen Trio
cc: 150,-/200,-
Kurt Slevigen er en intens og energisk gitarist med stor forkjærlighet for Chicago-bluesen fra 50- og 60-tallet. Han er en bluespurist som spiller upolert og ærlig og som er meget trofast mot sjangeren. Dette er en mann som er av formeningen at det aller meste av god blues ble spilt inn før 1970. Derfor fremfører han helst låter av de gode, gamle gutta - selve kilden.
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Da han flyttet til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etter hvert en del egen jobbing. Debutskiva, ”West Side From The East Side”, kom i 2002.
Kurt Slevigen, vokal/gitar
Eirik Bergene, bass/munnspill
Jacob Willersrud, trommer
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Da han flyttet til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etter hvert en del egen jobbing. Debutskiva, ”West Side From The East Side”, kom i 2002.
Kurt Slevigen, vokal/gitar
Eirik Bergene, bass/munnspill
Jacob Willersrud, trommer
Onsdag 22. februar kl 21:00
Olsen Electrix
cc: 150,-
OLSEN ELECTRIX er en norsk powertrio med røtter i jazzrock, fusion, progrock og metal. Med dette som bakgrunn spiller bandet selvkomponert materiale i en sjanger “for seg selv”!
Børge Olsen er en gitarist og komponist med særpreg og egenutviklet gitarteknikk. Han er utdannet ved Barratt Due og Berklee College of Music i Boston. Han har spilt inn en rekke album og turnert i mange land med kjente artister og verdensstjerner som Airto Moreira (Miles Davis), Chris Squire (Yes), Pål Thowsen, Lava, Haakon Graf, Bugge Wessetoft, Enigmatize, Svend Undseth, Michael Manring, Abuwa og Ken Rice.
Frode Berg på bassgitar er utdannet ved Norges musikkhøgskole under professor Knut Guettler. Han har i løpet av sin 20-årige karriére gjort seg bemerket gjennom samspill med verdensstjerner som Paul McCartney, Donna Summer, Luciano Pavarotti, Phil Woods, Peter Erskine og A-ha. Han var tidligere fast medlem av Haakon Graf's "Grafitti" og Oslo Groove Company, har turnert med Frank Gambale samt spilt inn plater med Omar Hakim og Danny Gottlieb. Berg har siden 2010 vært fast ansatt som kontrabassist i Oslo Filharmoniske Orkester.
Trommeslager Geir-Inge Ravn Hansen har studert hos Carl Størmer (The Real Thing), Ole Hamre (Cutting Edge) og Per Hillestad (A-ha). Han har også spilt med norske og internasjonale artister som Mike Tramp, Billy Sheehan (Mr.Big), Michael Manring, Miriam Makeba (Queen of Rai), Paco Serie (Joe Zawinul), George Lynch (Dokken), Ronni Le Tekrø og Jørn Lande.
Olsen Electrix ønsker vekommen til en onsdagskveld fylt av energi og raske taktskifter!
Børge Olsen er en gitarist og komponist med særpreg og egenutviklet gitarteknikk. Han er utdannet ved Barratt Due og Berklee College of Music i Boston. Han har spilt inn en rekke album og turnert i mange land med kjente artister og verdensstjerner som Airto Moreira (Miles Davis), Chris Squire (Yes), Pål Thowsen, Lava, Haakon Graf, Bugge Wessetoft, Enigmatize, Svend Undseth, Michael Manring, Abuwa og Ken Rice.
Frode Berg på bassgitar er utdannet ved Norges musikkhøgskole under professor Knut Guettler. Han har i løpet av sin 20-årige karriére gjort seg bemerket gjennom samspill med verdensstjerner som Paul McCartney, Donna Summer, Luciano Pavarotti, Phil Woods, Peter Erskine og A-ha. Han var tidligere fast medlem av Haakon Graf's "Grafitti" og Oslo Groove Company, har turnert med Frank Gambale samt spilt inn plater med Omar Hakim og Danny Gottlieb. Berg har siden 2010 vært fast ansatt som kontrabassist i Oslo Filharmoniske Orkester.
Trommeslager Geir-Inge Ravn Hansen har studert hos Carl Størmer (The Real Thing), Ole Hamre (Cutting Edge) og Per Hillestad (A-ha). Han har også spilt med norske og internasjonale artister som Mike Tramp, Billy Sheehan (Mr.Big), Michael Manring, Miriam Makeba (Queen of Rai), Paco Serie (Joe Zawinul), George Lynch (Dokken), Ronni Le Tekrø og Jørn Lande.
Olsen Electrix ønsker vekommen til en onsdagskveld fylt av energi og raske taktskifter!
Lørdag 25. februar kl 16:00
Oslo Bluesklubb presenterer: Greasy Gravy - Plateslipp
cc: 150,-/200,- Billetter
Greasy Gravy består av en gjeng musikere fra Østlandsområdet som er vel bevandret i det norske bluesmiljøet. Bandet ble etablert på begynnelsen av 2000-tallet som et rent bluesband, men har siden gått mer i retning av soulmusikk.
Denne lørdagen er slippdato for ensemblets andre plate. Den forrige utgivelsen var en liveskive som høstet svært gode anmeldelser i norsk presse og i bluesmiljøet forøvrig. Nå er de straks aktuelle med en ren studioskive. Den første singelen “Good Thing” ble sluppet i november. Gitarist Espen Liland har komponert musikken og vokalist Tom Erik Holmlund har stått for teksten.
Greasy Gravy lar seg inspirere av klassisk soulmusikk – nærmere bestemt musikk fra soulens storhetstid på 60- og 70-tallet. Repertoaret inneholder egenkomponerte låter fra deres to utgivelser samt mange klassiske blues/soulperler.
Tom Erik Holmlund, vokal
Espen Liland, gitar
Tom Erik Antonsen, trompet
Kasper Værnes, saksofon
Rune Endal, bass
Alex Pettersen, trommer
Denne lørdagen er slippdato for ensemblets andre plate. Den forrige utgivelsen var en liveskive som høstet svært gode anmeldelser i norsk presse og i bluesmiljøet forøvrig. Nå er de straks aktuelle med en ren studioskive. Den første singelen “Good Thing” ble sluppet i november. Gitarist Espen Liland har komponert musikken og vokalist Tom Erik Holmlund har stått for teksten.
Greasy Gravy lar seg inspirere av klassisk soulmusikk – nærmere bestemt musikk fra soulens storhetstid på 60- og 70-tallet. Repertoaret inneholder egenkomponerte låter fra deres to utgivelser samt mange klassiske blues/soulperler.
Tom Erik Holmlund, vokal
Espen Liland, gitar
Tom Erik Antonsen, trompet
Kasper Værnes, saksofon
Rune Endal, bass
Alex Pettersen, trommer
Fredag 24. februar kl 22:00
|
|
Norsk Americana Forum presenterer månedlig kremen av våre Americana-relaterte artister. To artister – gjerne én etablert samt én ny og
lovende – spiller hvert sitt timelangt sett. Konsertene blir tatt opp, mikses og redigeres ned til 25-30 minutter pr artist, og sendes på Ordentlig Radio to-tre uker etter opptak.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
lovende – spiller hvert sitt timelangt sett. Konsertene blir tatt opp, mikses og redigeres ned til 25-30 minutter pr artist, og sendes på Ordentlig Radio to-tre uker etter opptak.
Denne måneden har vi gleden av å presentere:
A-11 // Plateslipp
Det glimrende honky-tonk laget A-11 er endelig klar med et nytt album. “This
Memory Is On Me” er en plate med originale låter ikledd klassisk countrydrakt, og
vi lar bandet selv fortelle om den ferske utgivelsen:
“Planleggingen til albumet startet høsten 2015, og vi så alle frem til å starte
innspilling i begynnelsen av 2016. Så skjedde tragedien – vår frontfigur og hoved-sanger Tore Andersen døde brått i jula og planene ble lagt på is.
En av Tores favorittsangere var Malin Pettersen. Gleden var stor da hun takket ja
til å bli med i bandet og innspillingen av ny plate. Det var bare en ting hun måtte
først – føde et barn. Endelig er den nye plata klar – en innspilling som startet med
det smertefulle tapet av en god venn og sluttføres med at nytt liv kommer til verden.
Takk til fantastiske gjester som bidro på innspillingen – Brennen Leigh, Beth
Chrisman, Redd Volkaert og Roy Lønhøiden. Innspillingen dediseres til Tore
Andersen. Flere av låtene på plata skrev Tore til bandet før han døde, og de er ikke
utgitt tidligere.”
Det glimrende honky-tonk laget A-11 er endelig klar med et nytt album. “This
Memory Is On Me” er en plate med originale låter ikledd klassisk countrydrakt, og
vi lar bandet selv fortelle om den ferske utgivelsen:
“Planleggingen til albumet startet høsten 2015, og vi så alle frem til å starte
innspilling i begynnelsen av 2016. Så skjedde tragedien – vår frontfigur og hoved-sanger Tore Andersen døde brått i jula og planene ble lagt på is.
En av Tores favorittsangere var Malin Pettersen. Gleden var stor da hun takket ja
til å bli med i bandet og innspillingen av ny plate. Det var bare en ting hun måtte
først – føde et barn. Endelig er den nye plata klar – en innspilling som startet med
det smertefulle tapet av en god venn og sluttføres med at nytt liv kommer til verden.
Takk til fantastiske gjester som bidro på innspillingen – Brennen Leigh, Beth
Chrisman, Redd Volkaert og Roy Lønhøiden. Innspillingen dediseres til Tore
Andersen. Flere av låtene på plata skrev Tore til bandet før han døde, og de er ikke
utgitt tidligere.”
BO OUTLAW & THE TWANG DEPOT
Bo Outlaw & Løiten Twang Depot debuterte i 2015 med albumet “Trouble Train”. Oppfølgeren “Lonestar State Of Mind” som kom ut i fjor vår ble innspilt i Nashville
hosJim Lightman, en gammel ringrev i countrymusikkens mekka.
Med en autentisk tilnærming til musikken og låtskriverkunsten, hjerte og sjel på riktig
plass, og selvtillit nok til å trå i sporene etter Willie og Waylon, har gutta funnet sin identitet. Disse gutta vet hvor de vil, og hvordan det skal låte. Bjørn Flaaseth aka Bo
Outlaw er countrygutt i sjela, oppvokst i de rette omgivelsene på Løiten. Det er altså
ikkeså langt fra en ranch i The Lone Star State til en gård på Løiten.
Til tross for at gutta bare har holdt på et par år, har de nådd et bredt publikum. 2016 var et hektisk år for cowboyene fra Løiten med flere klubb- og festivalerspillinger samt turnering i USA.
Bo Outlaw & Løiten Twang Depot debuterte i 2015 med albumet “Trouble Train”. Oppfølgeren “Lonestar State Of Mind” som kom ut i fjor vår ble innspilt i Nashville
hosJim Lightman, en gammel ringrev i countrymusikkens mekka.
Med en autentisk tilnærming til musikken og låtskriverkunsten, hjerte og sjel på riktig
plass, og selvtillit nok til å trå i sporene etter Willie og Waylon, har gutta funnet sin identitet. Disse gutta vet hvor de vil, og hvordan det skal låte. Bjørn Flaaseth aka Bo
Outlaw er countrygutt i sjela, oppvokst i de rette omgivelsene på Løiten. Det er altså
ikkeså langt fra en ranch i The Lone Star State til en gård på Løiten.
Til tross for at gutta bare har holdt på et par år, har de nådd et bredt publikum. 2016 var et hektisk år for cowboyene fra Løiten med flere klubb- og festivalerspillinger samt turnering i USA.
Lørdag 25. februar kl 22:00
MK's Marvellous Medicine
cc: 150,-/200,-
Marie Kristin Dale etablerte MK’s Marvellous Medicine høsten 2013, og siden har “power”-trioen skapt sitt gode rykte og publikum på veien. De har spilt på små og store scener fra Ålesund til Fredrikstad, og allerede før første singel sto de på festivalprogrammet til Notodden Blues Festival. Denne sommeren blir de å se på en lang rekke av landets største festivaler.
Det er selvsagt solisten selv, Marie Kristin Dale, som er midtpunktet i MK’s Marvellous Medicine. Hennes ferdigheter som gitarist er alene gode nok til å skape en karriere. Legg til hennes soul-inspirerte sang, låter og bandlederegenskaper, så har du supertalentet fra Bergen.
Marie Kristin lager ny og frisk gitarmusikk. Inspirasjonskilder er Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix, Susan Tedeschi, Amy Winehouse og The Beatles. I turnébussen høres også nye artister og sjangere –hip hop, elektronika og nyere gitarmusikk som The Black Keys, White Denim og Wolfmother. Trioen lever på ingen måte i fortiden.
MK’s Marvellous Medicine platedebuterte sommeren 2014 med singelen “Into The Sunset/Chasing Life”. Debutalbumet, med Dales egne låter, ble produsert av Yngve L. Sætre i Duper Studio i Bergen og kom ut januar 2016.
“Der MK’s Marvellous Medicine spiller, blir det snakket høyt om et uvanlig talent… Marie Kristin Dale spiller allerede som en mester” – Øyvind Rønning, Dagbladet
Marie Kristin Dale, vokal/gitar
Stian Brungot, bass
Felix N. Rudi, trommer
Det er selvsagt solisten selv, Marie Kristin Dale, som er midtpunktet i MK’s Marvellous Medicine. Hennes ferdigheter som gitarist er alene gode nok til å skape en karriere. Legg til hennes soul-inspirerte sang, låter og bandlederegenskaper, så har du supertalentet fra Bergen.
Marie Kristin lager ny og frisk gitarmusikk. Inspirasjonskilder er Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix, Susan Tedeschi, Amy Winehouse og The Beatles. I turnébussen høres også nye artister og sjangere –hip hop, elektronika og nyere gitarmusikk som The Black Keys, White Denim og Wolfmother. Trioen lever på ingen måte i fortiden.
MK’s Marvellous Medicine platedebuterte sommeren 2014 med singelen “Into The Sunset/Chasing Life”. Debutalbumet, med Dales egne låter, ble produsert av Yngve L. Sætre i Duper Studio i Bergen og kom ut januar 2016.
“Der MK’s Marvellous Medicine spiller, blir det snakket høyt om et uvanlig talent… Marie Kristin Dale spiller allerede som en mester” – Øyvind Rønning, Dagbladet
Marie Kristin Dale, vokal/gitar
Stian Brungot, bass
Felix N. Rudi, trommer
Mandag 27. februar kl 21:00
Dingus + Borgar Storebråten
cc: 120,-
DINGUS er et ungt alt.country/americana-band fra Drammen. Med inspirasjon fra storheter som Steve Earle, Jason Molina, Townes van Zandt og Wilco, plasserer Dingus seg i et mørkt countrylandskap, men klarer samtidig å bevare sin sympatiske framtoning.
Bandet slapp debutsingelen, “Time To Lose” på Safe & Sound Recordings i november 2014, og fulgte raskt opp med en rekke singler, deriblant en helt egen alt.country-utgave av boybandet One Directions låt “Fireproof”, med multitalentet Alexander Lindbäck (Seven Doors Hotel, St. Thomas) på laget.
18. november 2016 slapp Dingus sin selvtitulerte debutskive, innspilt i Parachute Studio. Albumet har allerede høstet gode omtaler, blant annet fra Jan Eiesland i Dust of Daylight som skriver:
“Dingus er et album vi ikke kommer utenom i 2016 når vi snart gjør opp status. Ikke bare et suverent debutalbum, men for min del vil denne være en av årets beste norske plater”.
Jens Christian Wiik, lapsteel/vokal
Mats Flem Norman, gitar/vokal
Emil Kraugerud, gitar/vokal
Simen Kjeksrud, bass
Stian Kjeksrud, trommer
Bandet slapp debutsingelen, “Time To Lose” på Safe & Sound Recordings i november 2014, og fulgte raskt opp med en rekke singler, deriblant en helt egen alt.country-utgave av boybandet One Directions låt “Fireproof”, med multitalentet Alexander Lindbäck (Seven Doors Hotel, St. Thomas) på laget.
18. november 2016 slapp Dingus sin selvtitulerte debutskive, innspilt i Parachute Studio. Albumet har allerede høstet gode omtaler, blant annet fra Jan Eiesland i Dust of Daylight som skriver:
“Dingus er et album vi ikke kommer utenom i 2016 når vi snart gjør opp status. Ikke bare et suverent debutalbum, men for min del vil denne være en av årets beste norske plater”.
Jens Christian Wiik, lapsteel/vokal
Mats Flem Norman, gitar/vokal
Emil Kraugerud, gitar/vokal
Simen Kjeksrud, bass
Stian Kjeksrud, trommer
BORGAR STOREBRÅTEN skriver fengende americana-låter med både brodd og sjel. Tekst-
universet setter fokus på de mellommenneskelige relasjonene som svirrer rundt oss i det
daglige – alt fra ungdommelig pågangsmot til det sviende nederlaget blir åpenhjertet
formidlet gjennom musikk som går fra det lavmælte til det bombastiske.
Borgar Storebråten har de siste seks årene skrevet en mengde sanger. Debuten “The Road
To Revelation” er blitt en skranglete og velprodusert plate bestående av 11 sterke låter godt
plantet i den amerikanske rootsmusikken.
universet setter fokus på de mellommenneskelige relasjonene som svirrer rundt oss i det
daglige – alt fra ungdommelig pågangsmot til det sviende nederlaget blir åpenhjertet
formidlet gjennom musikk som går fra det lavmælte til det bombastiske.
Borgar Storebråten har de siste seks årene skrevet en mengde sanger. Debuten “The Road
To Revelation” er blitt en skranglete og velprodusert plate bestående av 11 sterke låter godt
plantet i den amerikanske rootsmusikken.
