Torsdag 4. april kl 21:00
Charlotte Audestad
cc: 200,-
Charlotte Audestad er oppvokst på Hitra, bor i Trondheim, og drømmer om å favne et helt folk med sin melodiøse og fengende visepop.
Charlotte komponerer all musikk og tekst selv, og med sine svært billedlige beretninger, finnes det en låt for enhver årstid og sinnsstemning. Hun synger ubesvært om de nære tingene i livet, og alt gjør hun på sin egen dialekt, trøndersk. Humor, varme, alvor, lidenskap og selvironi er fem gode stikkord som beskriver tekstene hennes.
Våren 2012 gikk hun i studio i ærverdige Athletic Sound i Halden med et knippe eminente musikere. Det Kai Andersen-produserte debutalbumet vil være tilgjengelig både i platebutikken og via digitale medier fra 8. mars.
Charlotte Audestad,vokal
Jostein Ansnes, gitar
Kathrine Rømmen, gitar/mandolin/trekkspill/munnspill/kor
Kjetil Sandnes, bass
Magnus Forsberg, perkusjon
Charlotte komponerer all musikk og tekst selv, og med sine svært billedlige beretninger, finnes det en låt for enhver årstid og sinnsstemning. Hun synger ubesvært om de nære tingene i livet, og alt gjør hun på sin egen dialekt, trøndersk. Humor, varme, alvor, lidenskap og selvironi er fem gode stikkord som beskriver tekstene hennes.
Våren 2012 gikk hun i studio i ærverdige Athletic Sound i Halden med et knippe eminente musikere. Det Kai Andersen-produserte debutalbumet vil være tilgjengelig både i platebutikken og via digitale medier fra 8. mars.
Charlotte Audestad,vokal
Jostein Ansnes, gitar
Kathrine Rømmen, gitar/mandolin/trekkspill/munnspill/kor
Kjetil Sandnes, bass
Magnus Forsberg, perkusjon
Fredag 5. april kl 22:30
Fett Nok
cc: 100,-/150,-
Publikumsfavorittene Fett Nok leverer en hardtslående og spennende blanding av svingende, gitarbasert bluesrock.
Repertoaret består av gamle og nyere bluesklassikere samt låter av artister som f.eks. BB King, Peter Green, Gary Moore, JJ Cale, John Fogerty, ZZ Top, John Hiatt og Delbert McClinton.
Fett Nok har eksistert i over 15 år, men i dag er det bare Paul (trommer, vokal) og Sven Rune (vokal, gitar) igjen av den originale besetningen. ”Nykommerne” Trond (gitar) og John (bass), begge erfarne musikere, gjør imidlertid ikke skam på tradisjonen og nå står bandet bedre rustet enn noen gang til å få bluesen ut til folket!
Det loves som vanlig høy stemning og fullt trøkk!
Sven Rune Maaby, vokal/gitar
Trond H. Eliassen, gitar
John Eriksen, bass
Paul Aasan, trommer/vokal
Repertoaret består av gamle og nyere bluesklassikere samt låter av artister som f.eks. BB King, Peter Green, Gary Moore, JJ Cale, John Fogerty, ZZ Top, John Hiatt og Delbert McClinton.
Fett Nok har eksistert i over 15 år, men i dag er det bare Paul (trommer, vokal) og Sven Rune (vokal, gitar) igjen av den originale besetningen. ”Nykommerne” Trond (gitar) og John (bass), begge erfarne musikere, gjør imidlertid ikke skam på tradisjonen og nå står bandet bedre rustet enn noen gang til å få bluesen ut til folket!
Det loves som vanlig høy stemning og fullt trøkk!
Sven Rune Maaby, vokal/gitar
Trond H. Eliassen, gitar
John Eriksen, bass
Paul Aasan, trommer/vokal
Lørdag 6. april kl 16:00
OBK presenterer: The Delta Saints
cc: 200,-/250,-
Det Nashville-baserte rockebandet The Delta Saints har en unik sound og spiller en herlig blanding av rå deltablues, rock og tradisjonell sørstatssoul.
Deres to selvutgitte EPer “Pray On” (2009) og ”A Bird Called Angola” (2010) fikk en god mottakelse og la grunnlaget for hyppig turnévirksomhet. Siden The Delta Saints ble dannet i 2007 har de opparbeidet seg en solid tilhengerskare i hjembyen og sørøststatene. Det europeiske publikumet har også latt seg begeistre, og nå er bandet klar for å begi seg ut på sin tredje tur over dammen – denne gangen for å promotere den første full-lengde CDen, "Death Letter Jubilee".
Medlemmene i The Delta Saints har sine røtter i midtvesten og sørstatene. Alle fem bringer inn i bandet vidt forskjellige musikalske impulser – fra klassiske bluesartister som John Lee Hooker, R. L. Burnside og Blind Lemon Jefferson til soul og Motown og fra Green Day, The Rolling Stones og The Allman Brothers til bluegrass og reggae.
Disse ingrediensene kokes så ned til en helt særegen swamprock gumbo med rufsete vokaler og hylende gitarer, sterkt krydret med hissige munnspilltoner og funky bassrytmer.
Gled dere til en energiutblåsning av de sjeldne med "bourbon-fueled bayou rock"!
Ben Ringel, vokal/gitar
Dylan Fitch, gitar
Steven Hanner, munnspill
David Supica, bass
Ben Azzi , trommer
Deres to selvutgitte EPer “Pray On” (2009) og ”A Bird Called Angola” (2010) fikk en god mottakelse og la grunnlaget for hyppig turnévirksomhet. Siden The Delta Saints ble dannet i 2007 har de opparbeidet seg en solid tilhengerskare i hjembyen og sørøststatene. Det europeiske publikumet har også latt seg begeistre, og nå er bandet klar for å begi seg ut på sin tredje tur over dammen – denne gangen for å promotere den første full-lengde CDen, "Death Letter Jubilee".
Medlemmene i The Delta Saints har sine røtter i midtvesten og sørstatene. Alle fem bringer inn i bandet vidt forskjellige musikalske impulser – fra klassiske bluesartister som John Lee Hooker, R. L. Burnside og Blind Lemon Jefferson til soul og Motown og fra Green Day, The Rolling Stones og The Allman Brothers til bluegrass og reggae.
Disse ingrediensene kokes så ned til en helt særegen swamprock gumbo med rufsete vokaler og hylende gitarer, sterkt krydret med hissige munnspilltoner og funky bassrytmer.
Gled dere til en energiutblåsning av de sjeldne med "bourbon-fueled bayou rock"!
Ben Ringel, vokal/gitar
Dylan Fitch, gitar
Steven Hanner, munnspill
David Supica, bass
Ben Azzi , trommer
Lørdag 6. april kl 22:30
Linda Kvam - AVLYST PGA SYKDOM !
cc: 100,-/150,-
Vi er lei oss folkens - men kveldens etterlengta konsert er kansellert grunnet virus og basiller.
Vi håper å få til en ny dato før sommeren og kommer med beskjed så snart vi vet!
Tønsbergjenta Linda Kvam er en sanger og låtskriver med over 20 års sceneerfaring. I en årrekke har hun vært en av landets fremste kvinnelige country/rock vokalister med sin særegne stemme og innlevelse. Hennes største musikalske forbilder er Ann Wilson i Seattle-gruppa Heart og Janis Joplin.
Mange husker henne fra flere NRK programmer og som flittig gjest i Beat for Beat, hvor hun bl.a gjorde en uforglemmelig versjon av Kris Kristoffersens ”Me And Bobby McGee”. Hun har også medvirket på plater med artister som Lars Martin Myhre, Jan Werner, Stephen Ackles, Levi Henriksen, Tonereise, Odd Børretzen.
Linda Kvam debuterte i 1998 med albumet ”Refused”, og høsten 2010 kom den etterlengtede oppfølgeren "Anything For Love". Knut Hem sto for produksjonen og Linda har skrevet all tekst og melodi. Musikken beskriver hun som bluegrass-inspirert countryrock. I disse dager er hun godt i gang med pre-produksjon til en ny plate som forventes å komme ut i løpet av året.
Vi ser frem til en helaften med Linda Kvam og hennes band!
Linda Kvam, vokal/akustisk gitar
Terje Johannesen, gitar/kor/trompet
Espen Liland, gitar
Emil Ljone, bass
Jon Rosslund, trommer
Vi håper å få til en ny dato før sommeren og kommer med beskjed så snart vi vet!
Tønsbergjenta Linda Kvam er en sanger og låtskriver med over 20 års sceneerfaring. I en årrekke har hun vært en av landets fremste kvinnelige country/rock vokalister med sin særegne stemme og innlevelse. Hennes største musikalske forbilder er Ann Wilson i Seattle-gruppa Heart og Janis Joplin.
Mange husker henne fra flere NRK programmer og som flittig gjest i Beat for Beat, hvor hun bl.a gjorde en uforglemmelig versjon av Kris Kristoffersens ”Me And Bobby McGee”. Hun har også medvirket på plater med artister som Lars Martin Myhre, Jan Werner, Stephen Ackles, Levi Henriksen, Tonereise, Odd Børretzen.
Linda Kvam debuterte i 1998 med albumet ”Refused”, og høsten 2010 kom den etterlengtede oppfølgeren "Anything For Love". Knut Hem sto for produksjonen og Linda har skrevet all tekst og melodi. Musikken beskriver hun som bluegrass-inspirert countryrock. I disse dager er hun godt i gang med pre-produksjon til en ny plate som forventes å komme ut i løpet av året.
Vi ser frem til en helaften med Linda Kvam og hennes band!
Linda Kvam, vokal/akustisk gitar
Terje Johannesen, gitar/kor/trompet
Espen Liland, gitar
Emil Ljone, bass
Jon Rosslund, trommer
Torsdag 11. april kl 21:00
Bluegrassaften: Brokeland Bullets + Julie & The New Favorites
cc: 100,-
Bluegrass-sjangeren er i stadig vekst her til lands, og det Oslobasert bandet Brokeland Bullets er et av de senere tilskudd til stammen. Medlemmene har funnet sammen om musikken i løpet av flere besøk på Risør Bluegrassfestival, og har derfor også hentet navnet sitt fra nærområdet til denne festivalen, Brokelandsheia.
Brokeland Bullets tufter sin musikk på bluegrass, men henter også inspirasjon fra folk og country. Inspirasjonskildene er mange og blant dem kan nevnes artister som Bill Monroe, Woody Guthrie, Steve Earle og Townes Van Zandt.
Denne påvirkningen fra folkartister gjør gitaren mer fremtredende og og sangene fremstår dermed mer rustikke og mindre polerte enn hva man tradisjonelt er vant til å høre i denne sjangeren. Sentralt står likevel den firestemte harmonisangen, og bluegrassens kanskje fremste kjennetegn: glade sanger med triste tekster.
Våren 2011 gikk bandet i studio for å spille inn sine sanger. Resultatet av disse bestrebelsene foreligger nå som debutplaten ”Brokeland”.
Richard Pianski, gitar/munnspill/vokal
Espen Svenungsen, banjo/vokal
Jørgen Martinsen, mandolin/vokal
Sondre Ljoså, bass/vokal
Paul C Oddvang, dobro
Per Waagø, fele
Julie & The New Favorites er et ungt bluegrassband med base i Trondheim. De har i løpet av de siste fem årene markert seg som et friskt pust i det norske bluegrassmiljøet og med en kombinasjon av sjarm, sterke låter og virtuositet opparbeidet seg en entusiastisk tilhengerskare i både inn-og utland.
Julie Sandø fant sine favoritter på jazzlinja i Trondheim i 2007. Jazz måtte vike for grass, og gitaren ble byttet mot banjo. Bandet murte seg inne i en verden hvor lite annet enn Alison Krauss og Bill Monroe eksisterte. Døren på øvingsrommet ble låst og timer ble til dager. De spilte på alle kaféer man kunne opptre på i hjembyen og ble stadig mer samspilte. De fant snart veien ut til større scener og har gjort suksess på diverse festivaler.
Julie & The New Favorites spiller akustisk bluegrass med flerstemt vokal, ispedd innflytelser fra jazz, rock og irsk folkemusikk. Bandet satser knallhardt på sjarm og tempo, og går for å være et av de raskeste i sitt slag i Norge!
Debutalbumet ”Recipe” ble innspilt våren 2012 i Skansen Studio i Trondheim. Deretter tok platen seg en tur over dammen til Memphis for bearbeidelse og mastering av selveste Brad Blackwood som vant en Grammypris med den siste CDen til Alison Krauss. Reultatet er blitt en særegen Americana som er vanskelig å motstå!
"Julie Moe Sandø synger fantastisk og har med seg tre meget talentfulle musikere. Musikken er original, selvskrevet og svært velskrevet!"
– Arne Sørensen, Bluegrass Music Denmark
Julie M. Sandø, vokal
Magnus Wiik, banjo/dobro/mandolin
Espen Bjarnar, gitar
Aksel Jensen, bass
Brokeland Bullets tufter sin musikk på bluegrass, men henter også inspirasjon fra folk og country. Inspirasjonskildene er mange og blant dem kan nevnes artister som Bill Monroe, Woody Guthrie, Steve Earle og Townes Van Zandt.
Denne påvirkningen fra folkartister gjør gitaren mer fremtredende og og sangene fremstår dermed mer rustikke og mindre polerte enn hva man tradisjonelt er vant til å høre i denne sjangeren. Sentralt står likevel den firestemte harmonisangen, og bluegrassens kanskje fremste kjennetegn: glade sanger med triste tekster.
Våren 2011 gikk bandet i studio for å spille inn sine sanger. Resultatet av disse bestrebelsene foreligger nå som debutplaten ”Brokeland”.
Richard Pianski, gitar/munnspill/vokal
Espen Svenungsen, banjo/vokal
Jørgen Martinsen, mandolin/vokal
Sondre Ljoså, bass/vokal
Paul C Oddvang, dobro
Per Waagø, fele
Julie & The New Favorites er et ungt bluegrassband med base i Trondheim. De har i løpet av de siste fem årene markert seg som et friskt pust i det norske bluegrassmiljøet og med en kombinasjon av sjarm, sterke låter og virtuositet opparbeidet seg en entusiastisk tilhengerskare i både inn-og utland.
Julie Sandø fant sine favoritter på jazzlinja i Trondheim i 2007. Jazz måtte vike for grass, og gitaren ble byttet mot banjo. Bandet murte seg inne i en verden hvor lite annet enn Alison Krauss og Bill Monroe eksisterte. Døren på øvingsrommet ble låst og timer ble til dager. De spilte på alle kaféer man kunne opptre på i hjembyen og ble stadig mer samspilte. De fant snart veien ut til større scener og har gjort suksess på diverse festivaler.
Julie & The New Favorites spiller akustisk bluegrass med flerstemt vokal, ispedd innflytelser fra jazz, rock og irsk folkemusikk. Bandet satser knallhardt på sjarm og tempo, og går for å være et av de raskeste i sitt slag i Norge!
Debutalbumet ”Recipe” ble innspilt våren 2012 i Skansen Studio i Trondheim. Deretter tok platen seg en tur over dammen til Memphis for bearbeidelse og mastering av selveste Brad Blackwood som vant en Grammypris med den siste CDen til Alison Krauss. Reultatet er blitt en særegen Americana som er vanskelig å motstå!
"Julie Moe Sandø synger fantastisk og har med seg tre meget talentfulle musikere. Musikken er original, selvskrevet og svært velskrevet!"
– Arne Sørensen, Bluegrass Music Denmark
Julie M. Sandø, vokal
Magnus Wiik, banjo/dobro/mandolin
Espen Bjarnar, gitar
Aksel Jensen, bass
Fredag 12. april kl 22:30
Soul Providers
cc: 150,-/200,-
Soul Providers er et nystartet soul/funk-band med base i Oslo/Asker-området. De holdt sin debutkonsert hos Asker Bluesklubb tidligere i år og fikk mange positive tilbakemeldinger fra et begeistret publikum.
Repertoaret består av låter fra klassiske soulartister på 60- og 70-tallet som Al Green, Otis Redding, Bobby Bland, Etta James, Rufus Thomas, James Brown og Johnny “Guitar” Watson, i tillegg til noe nyere materiale i samme gata.
Soul Providers består hovedsakelig av folk med lang fartstid i bransjen, samt noen unge talentfulle musikere som deler deres forkjærlighet til den klassiske soulmusikken. Dette lover bra for å sikre kontinuiteten i en stadig tilbakevendende genre.
Emil Markussen, vokal
Lindy Wettre, vokal
Anne Hoseth, keyboard/vokal
Bård Kranstad, gitar
Bernhard Seland, saksofon
Petter Waitz, trombone
Vegard Sandbukt, trompet
Dag Jakobsen, bass
Vidar Øverli, trommer/vokal
Repertoaret består av låter fra klassiske soulartister på 60- og 70-tallet som Al Green, Otis Redding, Bobby Bland, Etta James, Rufus Thomas, James Brown og Johnny “Guitar” Watson, i tillegg til noe nyere materiale i samme gata.
Soul Providers består hovedsakelig av folk med lang fartstid i bransjen, samt noen unge talentfulle musikere som deler deres forkjærlighet til den klassiske soulmusikken. Dette lover bra for å sikre kontinuiteten i en stadig tilbakevendende genre.
Emil Markussen, vokal
Lindy Wettre, vokal
Anne Hoseth, keyboard/vokal
Bård Kranstad, gitar
Bernhard Seland, saksofon
Petter Waitz, trombone
Vegard Sandbukt, trompet
Dag Jakobsen, bass
Vidar Øverli, trommer/vokal
Lørdag 13. april kl 16:00
OBK presenterer: Dave Weld and The Imperial Flames
cc: 200,-/250,- Billettservice
Denne lørdagsettermiddagen får vi storfint besøk fra bluesmekkaen i Illinois. Dave Weld and The Imperial Flames er på Europaturné, og dette er deres første gang i Oslo.
Gitaristen, vokalisten, låtskriveren og bandlederen Dave Weld ble født i Chicago i 1952. Funnet av en gammel Victrola og noen utslitte 78-skiver i familiens kjeller ble ungguttens første møte med bluesmusikken. En egen platesamling ble påbegynt etter hvert, og noen av de tidligste inspirasjonskildene var artister som Lightnin’ Hopkins, Howlin’ Wolf, Muddy Waters, Blind Willie Johnson og B.B. King.
Etter å ha bodd en periode i New Mexico og gått i lære hos jazzmusikeren Kurt Black, ble Weld trukket tilbake til hjembyen og oppdaget at han følte seg velkommen i klubbene på Chicagos West Side. På slutten av 70-tallet spilte han i et par husband, delte scenen med de fleste blant blueseliten og utviklet et vennskap med blueslegenden J.B. Hutto.
J.B. Hutto ble hans lærer og mentor, og i løpet av studietiden hjemme hos den Grammypris-belønnede slidegitarmesteren ble Weld kjent med Huttos nevøer, Little Ed Williams og James "Pookie” Young. Disse tre spilte sammen som Lil’ Ed & The Blues Imperials og platedebuterte på Bruce Igauers Alligator Records i 1987 med "Roughhousin'".
Dave Weld and The Imperial Flames ble startet i 1988 med Little Eds velsignelse og ga ut CDen "Roughrockin' in Chicago" i 1997. Den nyeste utgivelsen "Burnin’ Love" (2010) er bandets debut på Delmark Records og inneholder gjestespillinger av Lil’ Ed på gitar og legendariske Abb Locke på saksofon.
Gitaristen, vokalisten, låtskriveren og bandlederen Dave Weld ble født i Chicago i 1952. Funnet av en gammel Victrola og noen utslitte 78-skiver i familiens kjeller ble ungguttens første møte med bluesmusikken. En egen platesamling ble påbegynt etter hvert, og noen av de tidligste inspirasjonskildene var artister som Lightnin’ Hopkins, Howlin’ Wolf, Muddy Waters, Blind Willie Johnson og B.B. King.
Etter å ha bodd en periode i New Mexico og gått i lære hos jazzmusikeren Kurt Black, ble Weld trukket tilbake til hjembyen og oppdaget at han følte seg velkommen i klubbene på Chicagos West Side. På slutten av 70-tallet spilte han i et par husband, delte scenen med de fleste blant blueseliten og utviklet et vennskap med blueslegenden J.B. Hutto.
J.B. Hutto ble hans lærer og mentor, og i løpet av studietiden hjemme hos den Grammypris-belønnede slidegitarmesteren ble Weld kjent med Huttos nevøer, Little Ed Williams og James "Pookie” Young. Disse tre spilte sammen som Lil’ Ed & The Blues Imperials og platedebuterte på Bruce Igauers Alligator Records i 1987 med "Roughhousin'".
Dave Weld and The Imperial Flames ble startet i 1988 med Little Eds velsignelse og ga ut CDen "Roughrockin' in Chicago" i 1997. Den nyeste utgivelsen "Burnin’ Love" (2010) er bandets debut på Delmark Records og inneholder gjestespillinger av Lil’ Ed på gitar og legendariske Abb Locke på saksofon.
Lørdag 13. april kl 22:30
OBK presenterer: Håkon Høye & The HoneyTones
cc: 100,-/150,-
Tynsetgutten Håkon Høye og hans HoneyTones er tilbake på Buckleys denne vårkvelden for å glede oss med sin smakfulle og dansbare musikalske gumbo.
Vi kjenner denne vassekte rhythm'n'blues gitaristen godt fra det gamle husbandet på Muddy Waters, Amund Maarud Band og Joakim Tinderholt Ekspress. Tidligere i år vant han en spellemannspris med Billy T Band for albumet "L.O.V.E. (Just A Silly Notion)".
Bluesen er det musikkuttrykket som har fascinert Håkon helt siden han var 10-11 år gammel. Med sitt band, The HoneyTones, spiller han en heftig blanding av blues, R&B, swamprock og svingende New Orleans-rytmer. Repertoaret består av en god del egenkomponert materiale ispedd obskure klassikere.
Håkon Høye, gitar/vokal
Kasper Værnes, tenorsaksofon
Per Tobro, bass
Robban Skoglund, trommer
Vi kjenner denne vassekte rhythm'n'blues gitaristen godt fra det gamle husbandet på Muddy Waters, Amund Maarud Band og Joakim Tinderholt Ekspress. Tidligere i år vant han en spellemannspris med Billy T Band for albumet "L.O.V.E. (Just A Silly Notion)".
Bluesen er det musikkuttrykket som har fascinert Håkon helt siden han var 10-11 år gammel. Med sitt band, The HoneyTones, spiller han en heftig blanding av blues, R&B, swamprock og svingende New Orleans-rytmer. Repertoaret består av en god del egenkomponert materiale ispedd obskure klassikere.
Håkon Høye, gitar/vokal
Kasper Værnes, tenorsaksofon
Per Tobro, bass
Robban Skoglund, trommer
Onsdag 17. april kl 21:00
Rampelys presenterer: Rubbel and Beat + Hans Kristian Nordin
Fri entré
Rubbel and Beat ledes av Beate Nes, som etter flere år på solokjøret fant ut at det er mye hyggeligere og finere når man er flere. Tekstene omhandler gjerne mellommenneskelige temaer, synges på melodiøse linjer og er ofte ikledd fine harmonier. Instrumenteringen er mange ganger av det enkle slaget, med akustisk gitar og diverse småinstrumenter som krydrer og pynter. Sangene kler også et fyldigere lydbilde med flere strengeinstrumenter med countrylåt i.
Fast lagmedlem er Silje Skaugen Karlsen, som i tillegg til vokalharmonier, tar seg av alt på tangenter. Ragnhild Barra er også med, stødig og allsidig som få. Nå om dagen jobbes det i studio og det tas sikte på flere livespillinger fremover.
Hans Kristian Nordin er en bluesgitarist født i Virginia i USA. Han kom til Norge som 10-åring, og ble to år senere oppdaget av den amerikanske blueslegenden Stefan Grossman som var på turné her i landet. Det endte med at Hans Kristian spilte sammen med Grossman på Herr Nilsen og har omsider blitt godt kjent som gatemusiker på Aker Brygge og Karl Johan.
Dette unge talentet kan få el-gitaren til å synge og den akustiske gitaren til å ta lytterne på en reise til Amerikas sørstater, hvor fingerpicking countryblues har en dyp tradisjon. Hans Kristian kom blant de topp-100 i Norske Talenter i 2012, og gitaren har allerede brakt ham til USA, England og Sverige. Meget imponerende for en 14-åring!
Fast lagmedlem er Silje Skaugen Karlsen, som i tillegg til vokalharmonier, tar seg av alt på tangenter. Ragnhild Barra er også med, stødig og allsidig som få. Nå om dagen jobbes det i studio og det tas sikte på flere livespillinger fremover.
Hans Kristian Nordin er en bluesgitarist født i Virginia i USA. Han kom til Norge som 10-åring, og ble to år senere oppdaget av den amerikanske blueslegenden Stefan Grossman som var på turné her i landet. Det endte med at Hans Kristian spilte sammen med Grossman på Herr Nilsen og har omsider blitt godt kjent som gatemusiker på Aker Brygge og Karl Johan.
Dette unge talentet kan få el-gitaren til å synge og den akustiske gitaren til å ta lytterne på en reise til Amerikas sørstater, hvor fingerpicking countryblues har en dyp tradisjon. Hans Kristian kom blant de topp-100 i Norske Talenter i 2012, og gitaren har allerede brakt ham til USA, England og Sverige. Meget imponerende for en 14-åring!
Torsdag 18. april kl 21:00
Arne Olav Hageberg m/orkester
Support: Jenny Augusta
cc: 100,-/150,-
Sanger, gitarist og låtskriver Arne Olav Hageberg er oppvokst ved kysten i Hordaland. Han skrev sin første låt etter å ha lært seg de to første akkordene i Lillebjørns Gitarbok. Som for mange andre, var det i tenårene at musikken kom inn for fullt for Arne Olav. Etter musikklinje ved Langhaugen Videregående i Bergen, gikk veien videre til musikkstudier ved Universitetet i Oslo, frilansjobbing som gitarist og spilling med mange ulike
pop-, vise- og rockeband.
Joni Mitchell inspirerte ham etter hvert til å utforske fingerspill og åpne stemminger på gitaren. Så, for
rundt ti år siden, oppdaget han den akustiske bluesen. Gamle travere som Blind Willie Johnson, Skip James, Dock Boggs og Robert Johnson gav ham byggesteinene han trengte for å legge en ny musikalsk grunnmur bestående av krevende fingerspill, enkel harmonikk, direkte tekster og insisterende sang. Den bluesy
lapsteel-spillingen til helten Kelly Joe Phelps har også hatt stor betydning for hans stilmessige utvikling. Disse influensene resulterte i CDen ”Sjela Til Ein Mann" (2008), en norskspråklig blanding av gamle blueslåter og enda eldre salmer.
Denne torsdagskvelden inviterer vestlendingen til en helaften med sin musikk. Etter mange år i Oslo er
han nå bosatt i Skien. Med seg har han derfor et orkester bestående av både Oslo-folk og noen av Grenlands mest erfarne musikanter. I gitarkassen ligger en ferdig signert platekontrakt.
Arne Olav Hageberg melodiøse viser henter inspirasjon fra folkemusikk, blues og country. Tekstene handler om ting som hav og olje, kyssing, indianere og
bussturer. Den 1. februar slapp han låten ”Firogtjue Kalde” som første singel fra sin nye plate. Dette ferske albumet skal hete "Råoljekjærleik" og kommer ut
senere i år på selskapet Curling Legs. ”Firogtjue Kalde” har blitt spilt på NRK P1 og går for tida i fast rotasjon på NRK Telemarksendinga.
Arne Olav Hageberg, sang/gitar
Nina Gromstad Hogness, vokal
Magne Askeland, fele
Espen Gjelstad Gundersen, tangenter
Nils Henrik Mostraum, kontrabass
Lars Even Tørresen, trommer
Jenny Augusta Enge varmer opp med sin gladmystiske folkpop i akustisk innpakning. Mange kjenner henne fra før som frontfigur i bandet Jenny Be Good, men nå er Jenny Augusta aktuell med solodebutplaten "Cor". I februar var hun ukens artist på NRK Nordland, og hun har også vært å høre på NRK P1 Nitimen.
pop-, vise- og rockeband.
Joni Mitchell inspirerte ham etter hvert til å utforske fingerspill og åpne stemminger på gitaren. Så, for
rundt ti år siden, oppdaget han den akustiske bluesen. Gamle travere som Blind Willie Johnson, Skip James, Dock Boggs og Robert Johnson gav ham byggesteinene han trengte for å legge en ny musikalsk grunnmur bestående av krevende fingerspill, enkel harmonikk, direkte tekster og insisterende sang. Den bluesy
lapsteel-spillingen til helten Kelly Joe Phelps har også hatt stor betydning for hans stilmessige utvikling. Disse influensene resulterte i CDen ”Sjela Til Ein Mann" (2008), en norskspråklig blanding av gamle blueslåter og enda eldre salmer.
Denne torsdagskvelden inviterer vestlendingen til en helaften med sin musikk. Etter mange år i Oslo er
han nå bosatt i Skien. Med seg har han derfor et orkester bestående av både Oslo-folk og noen av Grenlands mest erfarne musikanter. I gitarkassen ligger en ferdig signert platekontrakt.
Arne Olav Hageberg melodiøse viser henter inspirasjon fra folkemusikk, blues og country. Tekstene handler om ting som hav og olje, kyssing, indianere og
bussturer. Den 1. februar slapp han låten ”Firogtjue Kalde” som første singel fra sin nye plate. Dette ferske albumet skal hete "Råoljekjærleik" og kommer ut
senere i år på selskapet Curling Legs. ”Firogtjue Kalde” har blitt spilt på NRK P1 og går for tida i fast rotasjon på NRK Telemarksendinga.
Arne Olav Hageberg, sang/gitar
Nina Gromstad Hogness, vokal
Magne Askeland, fele
Espen Gjelstad Gundersen, tangenter
Nils Henrik Mostraum, kontrabass
Lars Even Tørresen, trommer
Jenny Augusta Enge varmer opp med sin gladmystiske folkpop i akustisk innpakning. Mange kjenner henne fra før som frontfigur i bandet Jenny Be Good, men nå er Jenny Augusta aktuell med solodebutplaten "Cor". I februar var hun ukens artist på NRK Nordland, og hun har også vært å høre på NRK P1 Nitimen.
Torsdag 18. april kl 21:00
Arne Olav Hageberg
cc: 100,-/150,-
Sanger, gitarist og låtskriver Arne Olav Hageberg er oppvokst ved kysten i Hordaland. Han skrev sin første låt etter å ha lært seg de to første akkordene i Lillebjørns Gitarbok. Nå gir han ut albumet ”Råoljekjærleik” med egne komposisjoner om livet, døden, kjærligheten og havet.
Som for mange andre, var det i tenårene at musikken kom inn for fullt for Arne Olav. Etter musikklinje ved Langhaugen Videregående i Bergen, gikk veien videre til musikkstudier ved Universitetet i Oslo, frilansjobbing som gitarist og spilling med mange ulike pop-, vise- og rockeband.
Joni Mitchell inspirert ham etter hvert til å utforske fingerspill og åpne stemminger på gitaren. Så, for rundt ti år siden, oppdaget han den akustiske bluesen. Gamle travere som Blind Willie Johnson, Skip James, Dock Boggs og Robert Johnson gav ham byggesteinene han trengte for å legge en ny musikalsk grunnmur bestående av krevende fingerspill, enkel harmonikk, direkte tekster og insisterende sang. Den bluesy lapsteel-spillingen til helten Kelly Joe Phelps har også hatt stor betydning for hans stilmessige utvikling.
Disse inspirasjonene resulterte i CDen ”Sjela Til Ein Mann (2008), en norskspråklig blanding av gamle blueslåter og enda eldre salmer.
Senere har folkemusikk fra de britiske øyer fått stor plass, og alle som kjenner til den sterke engelske og irske gitartradisjonen vil høre ekko av denne både i låtene til Hageberg og i gitarspillet hans.
Målet er ifølge ham selv å finne noe som er varig og sant, og for Arne Olav Hageberg går veien gjennom sanger. Derfor skriver han også tekster som ikke glir motstandsløst inn det ene øret og ut det andre – selv om de er sunget på klingende vestlandsdialekt.
Som gitarist og tonesetter har han deltatt på konserter og innspillinger sammen med blant andre Aasmund Nordstoga, Trygve Skaug, Hans-Inge Fagervik og Anne Marie Almedal. På den nye utgivelsen ”Råoljekjærleik” har han fått hjelp av noen av landets dyktigste instrumentalister som bassistene Kjetil Saunes og Audun Erlien, sangeren Elin Synnøve Braaten og tangentguru Kristin Skaare.
Arne Olav Hageberg kombinerer i dag livet som sanger og låtskriver med jobben som journalist og litteraturanmelder. Han bor i Skien sammen med kone, fire barn, to hester, to katter, en hund, fire kaniner og en rotte.
Arne Olav Hageberg, sang/gitar
Magne Askeland, fele
Espen Gjelstad Gundersen, trekkspill/piano
Nils Henrik Mostraum, kontrabass
Lars Even Tørresen, trommer
Som for mange andre, var det i tenårene at musikken kom inn for fullt for Arne Olav. Etter musikklinje ved Langhaugen Videregående i Bergen, gikk veien videre til musikkstudier ved Universitetet i Oslo, frilansjobbing som gitarist og spilling med mange ulike pop-, vise- og rockeband.
Joni Mitchell inspirert ham etter hvert til å utforske fingerspill og åpne stemminger på gitaren. Så, for rundt ti år siden, oppdaget han den akustiske bluesen. Gamle travere som Blind Willie Johnson, Skip James, Dock Boggs og Robert Johnson gav ham byggesteinene han trengte for å legge en ny musikalsk grunnmur bestående av krevende fingerspill, enkel harmonikk, direkte tekster og insisterende sang. Den bluesy lapsteel-spillingen til helten Kelly Joe Phelps har også hatt stor betydning for hans stilmessige utvikling.
Disse inspirasjonene resulterte i CDen ”Sjela Til Ein Mann (2008), en norskspråklig blanding av gamle blueslåter og enda eldre salmer.
Senere har folkemusikk fra de britiske øyer fått stor plass, og alle som kjenner til den sterke engelske og irske gitartradisjonen vil høre ekko av denne både i låtene til Hageberg og i gitarspillet hans.
Målet er ifølge ham selv å finne noe som er varig og sant, og for Arne Olav Hageberg går veien gjennom sanger. Derfor skriver han også tekster som ikke glir motstandsløst inn det ene øret og ut det andre – selv om de er sunget på klingende vestlandsdialekt.
Som gitarist og tonesetter har han deltatt på konserter og innspillinger sammen med blant andre Aasmund Nordstoga, Trygve Skaug, Hans-Inge Fagervik og Anne Marie Almedal. På den nye utgivelsen ”Råoljekjærleik” har han fått hjelp av noen av landets dyktigste instrumentalister som bassistene Kjetil Saunes og Audun Erlien, sangeren Elin Synnøve Braaten og tangentguru Kristin Skaare.
Arne Olav Hageberg kombinerer i dag livet som sanger og låtskriver med jobben som journalist og litteraturanmelder. Han bor i Skien sammen med kone, fire barn, to hester, to katter, en hund, fire kaniner og en rotte.
Arne Olav Hageberg, sang/gitar
Magne Askeland, fele
Espen Gjelstad Gundersen, trekkspill/piano
Nils Henrik Mostraum, kontrabass
Lars Even Tørresen, trommer
Fredag 19. april kl 22:30
Plasters
cc: 100,-/150,-
Plasters er et Osloband som spiller musikk innen rock'n'roll/blues/country-sjangeren. Repertoaret består hovedsakelig av egenprodusert materiale med norske tekster.
Gutta er kjent som ambulansebandet ettersom alle medlemmene ved oppstart var ambulansesjåfører. Den nåværende besetningen har eksistert siden 1998.
Debutalbumet, "Nattevakt", kom i 2000 og ble innspilt i studioet til Martin Hagfors. Bandet tok en pause i 2002, for så å bli gjenforent noen år senere med et noe høyere ambisjonsnivå. Deres andre CD, "Plasters", ble utgitt i 2009.
Blålysgutta jobber nå for fullt med nummer tre og håper å kunne få den ut til folket om ikke så altfor lenge.
Morten Haugan, vokal/gitar/munnspill
Cato Hansen, gitar/kor
Morten Steffensen, bass/kor
Espen Østhaug, trommer
Gutta er kjent som ambulansebandet ettersom alle medlemmene ved oppstart var ambulansesjåfører. Den nåværende besetningen har eksistert siden 1998.
Debutalbumet, "Nattevakt", kom i 2000 og ble innspilt i studioet til Martin Hagfors. Bandet tok en pause i 2002, for så å bli gjenforent noen år senere med et noe høyere ambisjonsnivå. Deres andre CD, "Plasters", ble utgitt i 2009.
Blålysgutta jobber nå for fullt med nummer tre og håper å kunne få den ut til folket om ikke så altfor lenge.
Morten Haugan, vokal/gitar/munnspill
Cato Hansen, gitar/kor
Morten Steffensen, bass/kor
Espen Østhaug, trommer
Lørdag 20. april kl 16:00
OBK presenterer: Noise Pollution
cc: 150,-/200,-
Østerdalsbandet Noise Pollution har i nærmere femten år servert et forrykende og helstøpt liveshow med sin fengende bluesrockmusikk. Bandets frontfigur, Roar Solbakken, gir alt på scenen. Enten han trakterer munnspillet, eller pianoet så tangentene bokstavelig talt skvetter til alle kanter, får denne mannen publikum med seg fra første anslag.
Noise Pollution spiller fortrinnsvis Texas- og Chicagoblues. Coverlåter står på spillelisten, men stadig mer egenprodusert materiale blir en del av repertoaret.
I 2000 og 2001 ble bandet påmeldt som Elverum Bluesklubbs representanter til Union Bluescup på Notodden. Her kom de til finalen og ble store publikumsfavoritter. Siden har spillejobbene strømmet på og bandet har spilt på flere festivaler i Norge og Sverige.
Roar Solbakken, piano/munnspill/vokal
Glenn Håvard Gran, gitar/vokal
Ole Martin Røsten, bass
Jan Inge Larsen, trommer
Noise Pollution spiller fortrinnsvis Texas- og Chicagoblues. Coverlåter står på spillelisten, men stadig mer egenprodusert materiale blir en del av repertoaret.
I 2000 og 2001 ble bandet påmeldt som Elverum Bluesklubbs representanter til Union Bluescup på Notodden. Her kom de til finalen og ble store publikumsfavoritter. Siden har spillejobbene strømmet på og bandet har spilt på flere festivaler i Norge og Sverige.
Roar Solbakken, piano/munnspill/vokal
Glenn Håvard Gran, gitar/vokal
Ole Martin Røsten, bass
Jan Inge Larsen, trommer
Lørdag 20. april kl 22:30
Morten Vestly Band
cc: 100,-/150,-
Kodalgutten Morten Vestly og bandet hans tar seg en tur inn til hovedstaden denne lørdagskvelden for å servere oss en dose countryrock og Texas honky-tonk!
Morten Vestly Band er en populær gjenganger på flere av landets countryfestivaler bl.a. på Vinstra og Seljord. Gutta spiller hovedsakelig eget materiale, men drar gjerne inn noen slagere her og der av de gode, gamle countryheltene som Johnny Cash, Merle Haggard, Waylon Jennings og Kris Kristofferson.
Debut-CDen "Hometown Heroes" ble innspilt i Hit Shack Studio i Austin, Texas med bidrag fra så profilerte musikere som Earl Poole Ball, Rich Brotherton og Marty Muse. Albumet kom ut i 2004 og høstet mange fine omtaler. For sitt neste plateprosjekt, dro Morten igjen over til Statene med et ferskt knippe selvskrevne låter i bagasjen og spilte inn "Good Thing Going" (2009) i Burbank, California.
Gutta er for tiden opptatt med å ferdiggjøre en ny plate, og denne forventes å være tilgjengelig på vårparten. Mye av det nye materialet er allerede kommet med på live-repertoaret, og vi kan glede oss til å høre mange av disse ferske låtene!
Morten Vestly, gitar/vokal
Caroline Pedersen, vokal
Daniel Vidarson Gullien, gitar
Tor Ånon Kleivane, bass
Finn Håkon Borgi, trommer
Morten Vestly Band er en populær gjenganger på flere av landets countryfestivaler bl.a. på Vinstra og Seljord. Gutta spiller hovedsakelig eget materiale, men drar gjerne inn noen slagere her og der av de gode, gamle countryheltene som Johnny Cash, Merle Haggard, Waylon Jennings og Kris Kristofferson.
Debut-CDen "Hometown Heroes" ble innspilt i Hit Shack Studio i Austin, Texas med bidrag fra så profilerte musikere som Earl Poole Ball, Rich Brotherton og Marty Muse. Albumet kom ut i 2004 og høstet mange fine omtaler. For sitt neste plateprosjekt, dro Morten igjen over til Statene med et ferskt knippe selvskrevne låter i bagasjen og spilte inn "Good Thing Going" (2009) i Burbank, California.
Gutta er for tiden opptatt med å ferdiggjøre en ny plate, og denne forventes å være tilgjengelig på vårparten. Mye av det nye materialet er allerede kommet med på live-repertoaret, og vi kan glede oss til å høre mange av disse ferske låtene!
Morten Vestly, gitar/vokal
Caroline Pedersen, vokal
Daniel Vidarson Gullien, gitar
Tor Ånon Kleivane, bass
Finn Håkon Borgi, trommer
Søndag 21. april kl 21:00
ANTIMATTER - An Acoustic Evening with Mick Moss & Vic Anselmo
cc: 120,-
Antimatter oppsto for femten år siden i Liverpool, dannet av Duncan Patterson (tidligere bassist og låtskriver i Anathema) og Mick Moss. Patterson forlot bandet etter det tredje albumet "Planetary Confinement", og Moss fikk med seg Danny Cavanagh (Anathema) på det fjerde albumet "Leaving Eden".
For et par måneder siden slapp Antimatter sin femte utgivelse "Fear Of A Unique Identity" – et album med en mørkere sound som lener seg mot progressiv rock, med referanser til både goth og grunge-sjangerne. Bandet bruker 2013 til å turnere akustisk, og denne søndagskvelden dukker de altså opp her i Oslo for sin foreløpig eneste konsert i Norge.
For et par måneder siden slapp Antimatter sin femte utgivelse "Fear Of A Unique Identity" – et album med en mørkere sound som lener seg mot progressiv rock, med referanser til både goth og grunge-sjangerne. Bandet bruker 2013 til å turnere akustisk, og denne søndagskvelden dukker de altså opp her i Oslo for sin foreløpig eneste konsert i Norge.
Tirsdag 23. april kl 21:00
HonkyTonk Honeys presenterer: David Olney m/Sergio Webb (US)
Support: Harald Thune
cc: 150,-
Sangeren og låtskriveren David Olney er en av de tidlige pionerene innen det som nå går under betegnelsen Americana-musikk. Mange mener at han tilhører klubben av de aller fineste amerikanske sangsmedene. Låtene hans har blitt spilt inn av artister som Emmylou Harris, Linda Ronstadt, Johnny Cash, Steve Earle, Del McCoury og til og med bluesmannen Lonnie Brooks. Townes van Zandt holdt Olney blant sine favorittkomponister i selskap med Mozart, Lightnin' Hopkins og Bob Dylan.
David Olney står også høyt i kurs blant våre venner i Rootsy og er den andre artisten som tildeles deres eget sertifiseringsstempel. Will Kimbrough, husker vi, var førstemann å få æren. I løpet av april/mai vil Olney være ute på skandinaviske landeveier med CD-miniboksen ”Rootsy Approved Vol. 2 – David Olney” i turnékofferten.
David Charles Olney er født i Providence i Rhode Island og begynte å klimpre på gitaren tidlig i tenårene. Til tross for en New England-oppvekst, innrømmer han gjerne at hjertet alltid har ligget i sørstatene. Mye av Olneys låtskriving preges av en affinitet for landsdelens kultur og den underliggende mystikken som kommer til uttrykk i sørstatenes religion, musikk og litteratur.
Etter studier i North Carolina slo han seg omsider ned i Nashville i 1973. Førti år og over tjue plateutgivelser senere, er han en høyt aktet og etterspurt låtskriver og sceneartist. I vår fyller han 65 år og er stadig i sitt ess, rett og slett bedre enn noensinne!
”…he’s still staking out thoroughly original territory and attacking his live performances with punkish abandon and theatricality.” – Jewly Hight, Nashville Scene
Å overvære en David Olney-konsert er alltid en fornøyelig opplevelse. To mann på scenen – den ene ser ut som en privatdektektiv fra 50-tallet, mens den andre er som tatt rett ut av en spaghettiwestern-film. Den ene en mester i fortellerkunsten og den andre en virtuos på gitaren.
Multiinstrumentalisten Sergio Webb har vært David Olneys trofaste følgesvenn siden 2007, og sammen leverer de en forestilling du sent vil glemme. Gå ikke glipp av denne konserten!
“My idea of a good time is getting in front of an audience and giving them more than they expected.” – David Olney
David Olney står også høyt i kurs blant våre venner i Rootsy og er den andre artisten som tildeles deres eget sertifiseringsstempel. Will Kimbrough, husker vi, var førstemann å få æren. I løpet av april/mai vil Olney være ute på skandinaviske landeveier med CD-miniboksen ”Rootsy Approved Vol. 2 – David Olney” i turnékofferten.
David Charles Olney er født i Providence i Rhode Island og begynte å klimpre på gitaren tidlig i tenårene. Til tross for en New England-oppvekst, innrømmer han gjerne at hjertet alltid har ligget i sørstatene. Mye av Olneys låtskriving preges av en affinitet for landsdelens kultur og den underliggende mystikken som kommer til uttrykk i sørstatenes religion, musikk og litteratur.
Etter studier i North Carolina slo han seg omsider ned i Nashville i 1973. Førti år og over tjue plateutgivelser senere, er han en høyt aktet og etterspurt låtskriver og sceneartist. I vår fyller han 65 år og er stadig i sitt ess, rett og slett bedre enn noensinne!
”…he’s still staking out thoroughly original territory and attacking his live performances with punkish abandon and theatricality.” – Jewly Hight, Nashville Scene
Å overvære en David Olney-konsert er alltid en fornøyelig opplevelse. To mann på scenen – den ene ser ut som en privatdektektiv fra 50-tallet, mens den andre er som tatt rett ut av en spaghettiwestern-film. Den ene en mester i fortellerkunsten og den andre en virtuos på gitaren.
Multiinstrumentalisten Sergio Webb har vært David Olneys trofaste følgesvenn siden 2007, og sammen leverer de en forestilling du sent vil glemme. Gå ikke glipp av denne konserten!
“My idea of a good time is getting in front of an audience and giving them more than they expected.” – David Olney
Onsdag 24. april kl 21:00
Eric Sardinas & Big Motor
cc: 200,-/250,- Billettservice
Den amerikanske slidegitaristen, sanger og låtskriveren Eric Sardinas er født i 1970 i Fort Lauderdale i Florida. Deltabluesen var hans første kjærlighet, noe som inspirerte han til å begynne å spille gitar allerede som seksåring. Hans tidligste helter var blueslegender som Barbecue Bob, Son House, Robert Johnson, Charlie Patton og Bukka White. Senere ble utøvere som Elmore James, Howlin' Wolf, Muddy Waters, Otis Rush og Albert King store inspirasjonskilder.
Unggutten lærte seg etter hvert å spille høyrehendt, selv om han egentlig er kjevhendt. Dette har sannsynligvis bidratt til utviklingen av den unike spillestilen og uvanlig teknikken som han imponerer med på sin elektrifiserte resonatorgitar.
Tidlig på 90-tallet havnet Eric Sardinas i Los Angeles, hvor han gjerne spilte på gatehjørner for å tjene noen eksta slanter. Senere dannet han ”Eric Sardinas Project” hvor han fikk med seg bassisten Paul Lorange og trommeslageren Scott Palacios med. Bandet opparbeidet seg et godt live-rykte, turnerte med Johnny Winter og fikk platekontrakt med jazz/blues selskapet Evidence.
Debutplaten ”Treat Me Right” fra 1999 var produsert av bluesmannen Dick Shurman og hadde både Johnny Winter og Hubert Sumlin med som gjesteartister. Det nyeste albumet "Sticks & Stones" (2011) er hans sjette utgivelse og den andre sammen med Big Motor.
Eric Sardinas & Big Motor smelter sammen Mississippi Delta countryblues, Chicago-blues, Detroit-boogie og sørstatsrock til en blues- og rockfusjon som garanterer for en heftig konsertopplevelse!
Eric Sardinas, gitar/vokal
Levell Price, bass
Bryan Keeling, trommer
Unggutten lærte seg etter hvert å spille høyrehendt, selv om han egentlig er kjevhendt. Dette har sannsynligvis bidratt til utviklingen av den unike spillestilen og uvanlig teknikken som han imponerer med på sin elektrifiserte resonatorgitar.
Tidlig på 90-tallet havnet Eric Sardinas i Los Angeles, hvor han gjerne spilte på gatehjørner for å tjene noen eksta slanter. Senere dannet han ”Eric Sardinas Project” hvor han fikk med seg bassisten Paul Lorange og trommeslageren Scott Palacios med. Bandet opparbeidet seg et godt live-rykte, turnerte med Johnny Winter og fikk platekontrakt med jazz/blues selskapet Evidence.
Debutplaten ”Treat Me Right” fra 1999 var produsert av bluesmannen Dick Shurman og hadde både Johnny Winter og Hubert Sumlin med som gjesteartister. Det nyeste albumet "Sticks & Stones" (2011) er hans sjette utgivelse og den andre sammen med Big Motor.
Eric Sardinas & Big Motor smelter sammen Mississippi Delta countryblues, Chicago-blues, Detroit-boogie og sørstatsrock til en blues- og rockfusjon som garanterer for en heftig konsertopplevelse!
Eric Sardinas, gitar/vokal
Levell Price, bass
Bryan Keeling, trommer
Torsdag 25. april kl 21:00
Norsk Americana Forum & Buckleys presenterer: Oslo Opry
cc: 80,-/100,-
I aprilomgangen av Oslo Opry gjestes scenen av gitarfantomene Olav Torgeir Kopsland og Daniel Gullien, samt vår favoritt sangfugl, Malin Pettersen. Disse unge talentene vil for anledningen være med og danne en utvidet utgave av husbandet A-11. Dessuten er mulighetene store for at det dukker opp en overraskelsesgjest i løpet av kvelden.
Verter er Ottar "Big Hand" Johansen og Tore Andersen.
Velkommen til en vårkveld med god gammeldags country og honky-tonk!
Ivar Thomas, bass/vokal
Malin Pettersen, vokal
Daniel Vidarson Gullien, gitar
Olav Torgeir Kopsland, gitar
Tore Andersen, vokal/gitar
Bjørn Haglund, trommer/vokal
Verter er Ottar "Big Hand" Johansen og Tore Andersen.
Velkommen til en vårkveld med god gammeldags country og honky-tonk!
Ivar Thomas, bass/vokal
Malin Pettersen, vokal
Daniel Vidarson Gullien, gitar
Olav Torgeir Kopsland, gitar
Tore Andersen, vokal/gitar
Bjørn Haglund, trommer/vokal
Fredag 26. april kl 22:30
Drømmere & Drankere
cc: 100,-/150,-
Det humoristisk-tragiske country/folk/rock-bandet Drømmere & Drankere er tilbake på Buckleys med sine skeive betraktninger om damer, livet, gud og alt det andre. Siden suksesskonserten hos oss sist høst har gutta blant annet gjort en legendarisk julekonsert på John Dee og erobret Vestlandet (i det minste Bergen).
Drømmere & Drankere ble dannet allerede i 1989 og ledes av journalisten Dag Tufte som vokste opp på Konnerud. Solid forankret i amerikansk rootsmusikk skaper drammenseren fengende melodier med tidvis geniale tekster. Han er heller ikke redd for å blande det tragiske med det humoristiske. Norske myter, eventyr og ikoner dukker opp i låtene. Nøkken, huldra, de tre bukkene bruse og Sonja Henie er alle med i Drømmere & Drankeres vanligvis urbane univers om kjærlighetens blindgater og rundkjøringer.
Dag Tufte er for øvrig også mannen bak låtene "Bandidos I Det Fri" og "Annes Kro" som har blitt radioslagere for rønneren fra Manglerud, Trond Granlund.
Bandet platedebuterte i 2007, og den selvtitulerte CDen fikk svært gode omtaler fra en overrasket presse. Oppfølgeren ”Båten Blir Til Mens Du Ror” ble sluppet i fjor og fikk også en strålende mottagelse.
I tillegg til bass, trommer og gitar, stiller Drømmere & Drankere med trekkspill, munnspill, mandolin, fele og piano. Se heller ikke bort i fra at det kan dukke opp gjestemusikanter på dobro, banjo, steelgitar eller sag (!) denne fredagskvelden.
”Flott og helhjertet fredløs-country på norsk. Drømmere & Drankere er tapernes evangelium i munter tapning." – Fredrik Wandrup, Dagbladet.
”Drømmere & Drankere er definitivt en norsk utgave av den mystiske, amerikanske countrytrubadur-tradisjonen med [nevnte] Guy Clark, Townes Van Zandt og David Olney som prominente figurer.” – Tom Skjeklesæther, Klassekampen
Dag Tufte, mandolin/sang
Knut A. Nygaard, gitar/sang
Snorre R. Kopperud, fele
Morten Haugen, elpiano/trekkspill/fløyte
Jan Tariq, dobro
Hans-Martin Fisknæs, bass/kor
Christian Skaugen, trommer
Drømmere & Drankere ble dannet allerede i 1989 og ledes av journalisten Dag Tufte som vokste opp på Konnerud. Solid forankret i amerikansk rootsmusikk skaper drammenseren fengende melodier med tidvis geniale tekster. Han er heller ikke redd for å blande det tragiske med det humoristiske. Norske myter, eventyr og ikoner dukker opp i låtene. Nøkken, huldra, de tre bukkene bruse og Sonja Henie er alle med i Drømmere & Drankeres vanligvis urbane univers om kjærlighetens blindgater og rundkjøringer.
Dag Tufte er for øvrig også mannen bak låtene "Bandidos I Det Fri" og "Annes Kro" som har blitt radioslagere for rønneren fra Manglerud, Trond Granlund.
Bandet platedebuterte i 2007, og den selvtitulerte CDen fikk svært gode omtaler fra en overrasket presse. Oppfølgeren ”Båten Blir Til Mens Du Ror” ble sluppet i fjor og fikk også en strålende mottagelse.
I tillegg til bass, trommer og gitar, stiller Drømmere & Drankere med trekkspill, munnspill, mandolin, fele og piano. Se heller ikke bort i fra at det kan dukke opp gjestemusikanter på dobro, banjo, steelgitar eller sag (!) denne fredagskvelden.
”Flott og helhjertet fredløs-country på norsk. Drømmere & Drankere er tapernes evangelium i munter tapning." – Fredrik Wandrup, Dagbladet.
”Drømmere & Drankere er definitivt en norsk utgave av den mystiske, amerikanske countrytrubadur-tradisjonen med [nevnte] Guy Clark, Townes Van Zandt og David Olney som prominente figurer.” – Tom Skjeklesæther, Klassekampen
Dag Tufte, mandolin/sang
Knut A. Nygaard, gitar/sang
Snorre R. Kopperud, fele
Morten Haugen, elpiano/trekkspill/fløyte
Jan Tariq, dobro
Hans-Martin Fisknæs, bass/kor
Christian Skaugen, trommer
Lørdag 27. april kl 16:00
OBK presenterer: Lynwood Slim (US) & The Igor Prado Band (BR)
cc: 150,-/200,- Billettservice
Richard "Lynwood Slim" Duran er født i Los Angeles i 1953 og regnes for å være en av bluesverdenens fremste munnspillere og vokalister.
Han begynte å spille trompet som 12-åring, men plukket så opp munnspillet tre år senere og fordypet seg i bluesmusikken. Tidlige inspirasjonskilder var blueslegender som Jimmy Reed, Little Walter og Big Walter Horton. Siden 2008 har han turnert mye med The Igor Prado Band, et band fra São Paulo i Brasil som har beina godt plantet i Chicago- og jumpblues fra 40- og 50-tallet.
Brødrene Igor og Yuri har spilt sammen profesjonelt siden 2002. Som tilhengere av California vestkystblues, er Lynwood Slim blant deres største favoritter, og bandet turnerte sammen med ham for første gang i Brazil i 2008. Da Igor uttrykte ønske om at Slim skulle produsere bandets neste plate, resulterte dette samarbeidet i det kritikerroste albumet ”Brazilian Kicks” som kom ut på Delta Groove Music i 2010.
Lynwood Slim har vært borte fra rampelyset lenge på grunn av alvorlig sykdom, men har nå heldigvis funnet formen tilbake og er klar for å innta scener over hele verden igjen.
Lynwood Slim, munnspill/vokal
Igor do Prado Machado, gitar
Denilson Martins Pereira, gitar
Rodrigo da Silva Mantovani, bass
Yuri do Prado Machado, trommer
Han begynte å spille trompet som 12-åring, men plukket så opp munnspillet tre år senere og fordypet seg i bluesmusikken. Tidlige inspirasjonskilder var blueslegender som Jimmy Reed, Little Walter og Big Walter Horton. Siden 2008 har han turnert mye med The Igor Prado Band, et band fra São Paulo i Brasil som har beina godt plantet i Chicago- og jumpblues fra 40- og 50-tallet.
Brødrene Igor og Yuri har spilt sammen profesjonelt siden 2002. Som tilhengere av California vestkystblues, er Lynwood Slim blant deres største favoritter, og bandet turnerte sammen med ham for første gang i Brazil i 2008. Da Igor uttrykte ønske om at Slim skulle produsere bandets neste plate, resulterte dette samarbeidet i det kritikerroste albumet ”Brazilian Kicks” som kom ut på Delta Groove Music i 2010.
Lynwood Slim har vært borte fra rampelyset lenge på grunn av alvorlig sykdom, men har nå heldigvis funnet formen tilbake og er klar for å innta scener over hele verden igjen.
Lynwood Slim, munnspill/vokal
Igor do Prado Machado, gitar
Denilson Martins Pereira, gitar
Rodrigo da Silva Mantovani, bass
Yuri do Prado Machado, trommer
Lørdag 27. april kl 22:30
OBK presenterer: Debbie Davies (US)
cc: 150,-/200,- Billettservice
Debbie Davies er en prisbelønt sanger, låtskriver og gitarist med et ekstraordinært talent. Hun har vært en profesjonell musiker siden begynnelsen av 80-tallet og blir rangert blant de fremste bluesartistene i USA. Hun har mottatt ti Blues Music Awards-nominasjoner , og i 1997 og 2010 vant hun prisen for ”Best Contemporary Female Blues Artist”.
Gjennom oppveksten på 50- og 60-tallet var hun omgitt av musikk. Foreldrene var begge yrkesmusikere og hjemmet i Los Angeles var alltid fylt av tonene fra deres pianospill og plater med storbandjazz og harmonivokalgrupper. Den unge Debbie ble tidlig tiltrukket av bluesen og lyttet mye på de britiske bluesrockbandene.
I tolvårsalderen oppdaget hun at fingrene mestret gitarstrengene langt bedre enn pianotangentene. Lyden av gitaren til Eric Clapton i John Mayall’s Bluesbreakers inspirerte henne til å trosse datidens forestillinger om at elektriske gitarer var leketøy forbeholdt guttene, mens jentene pent fikk nøye seg med en akustisk variant.
Debbie Davies har delt scenen og vært i studio med en lang rekke av bluesmusikkens fremste utøvere, bl.a. John Mayall, Tab Benoit, Kenny Neal, Ike Turner, James Cotton, Mick Taylor, Peter Green, Coco Montoya, Duke Robillard, Tommy Shannon, Chris Layton og Charlie Musselwhite er kanskje mest kjent for å ha vært medlem av Albert Collins sitt band, The Icebreakers, i tre år fra 1988 til 1991.
Albumet “After The Fall” er hennes ellevte soloutgivelse og kom ut i fjor.
“She wields an electric guitar as if it were a wand.” – Los Angeles Times
Debbie Davies, gitar/vocal
Ian Fredrick Johannessen, gitar
Bill Troiani, bass
Alexander Pettersen, tommer
Gjennom oppveksten på 50- og 60-tallet var hun omgitt av musikk. Foreldrene var begge yrkesmusikere og hjemmet i Los Angeles var alltid fylt av tonene fra deres pianospill og plater med storbandjazz og harmonivokalgrupper. Den unge Debbie ble tidlig tiltrukket av bluesen og lyttet mye på de britiske bluesrockbandene.
I tolvårsalderen oppdaget hun at fingrene mestret gitarstrengene langt bedre enn pianotangentene. Lyden av gitaren til Eric Clapton i John Mayall’s Bluesbreakers inspirerte henne til å trosse datidens forestillinger om at elektriske gitarer var leketøy forbeholdt guttene, mens jentene pent fikk nøye seg med en akustisk variant.
Debbie Davies har delt scenen og vært i studio med en lang rekke av bluesmusikkens fremste utøvere, bl.a. John Mayall, Tab Benoit, Kenny Neal, Ike Turner, James Cotton, Mick Taylor, Peter Green, Coco Montoya, Duke Robillard, Tommy Shannon, Chris Layton og Charlie Musselwhite er kanskje mest kjent for å ha vært medlem av Albert Collins sitt band, The Icebreakers, i tre år fra 1988 til 1991.
Albumet “After The Fall” er hennes ellevte soloutgivelse og kom ut i fjor.
“She wields an electric guitar as if it were a wand.” – Los Angeles Times
Debbie Davies, gitar/vocal
Ian Fredrick Johannessen, gitar
Bill Troiani, bass
Alexander Pettersen, tommer
Mandag 29. april kl 21:00
HonkyTonk Honeys presenterer: Israel Nash Gripka
cc: 100,-
Folkrock låtskriveren og sangeren Israel Nash Gripka har vært et hett navn i americana-kretser siden utgivelsen av det kritikerroste debutalbumet ”New York Town” (2009). Oppfølger, ”Barn Doors And Concrete Floors” (2011), innfridde forventninger og hylles av mange som et mesterverk innenfor sin sjanger.
Født i Aurora i Missouri, sønn av en baptistprest, har Israel Nash Gripka levd mesteparten av sitt liv i Ozark-fjellene, tidlig eksponert for ”mountain music” og gospel, samt farens samling av klassiske rockeplater fra et fordums liv. Som ni-åring tok han pianotimer hos tanten, men oppdaget etter hvert at han synes gitar var mye kulere, og allerede i 12-årsalderen hadde han begynt å fokusere på låtskriving.
Gripka har sans for de gode melodiene og trekker fra erfaringer i oppveksten når han skriver om kontrastene i livet - fra bar til bedehus og fra kirke til fengsel. Historier og refleksjoner serveres med en god gammeldags porsjon rock, country og gospel.
I fjor leverte han to fremragende konserter på scenen vår – den første en solo-opptreden, den andre med fullt band. Nå er mannen tilbake og har med seg sin gitarist, multiinstrumentalisten Eric Swanson. Siden sist har Israel Nash Gripka ferdiggjort en ny plate som forventes å komme ut i løpet av året. Albumet er innspilt analogt hjemme på ranchen som ligger i Hillcountry utenfor Austin.
Kveldens konsert er oppdelt i to avdelinger – først vil han fremføre gamle låter og berette historien bak dem, for deretter å avslutte med å presentere en del av det nye materialet.
”En ung mann som låter som en overlegen fusjon av 70-talls countryrock ala Rolling Stones og Neil Young. Gripka har i tillegg en stemme som planter øksa midt mellom Richard Thompson og John Fogerty.” - Tom Skjeklesæther, VG
Født i Aurora i Missouri, sønn av en baptistprest, har Israel Nash Gripka levd mesteparten av sitt liv i Ozark-fjellene, tidlig eksponert for ”mountain music” og gospel, samt farens samling av klassiske rockeplater fra et fordums liv. Som ni-åring tok han pianotimer hos tanten, men oppdaget etter hvert at han synes gitar var mye kulere, og allerede i 12-årsalderen hadde han begynt å fokusere på låtskriving.
Gripka har sans for de gode melodiene og trekker fra erfaringer i oppveksten når han skriver om kontrastene i livet - fra bar til bedehus og fra kirke til fengsel. Historier og refleksjoner serveres med en god gammeldags porsjon rock, country og gospel.
I fjor leverte han to fremragende konserter på scenen vår – den første en solo-opptreden, den andre med fullt band. Nå er mannen tilbake og har med seg sin gitarist, multiinstrumentalisten Eric Swanson. Siden sist har Israel Nash Gripka ferdiggjort en ny plate som forventes å komme ut i løpet av året. Albumet er innspilt analogt hjemme på ranchen som ligger i Hillcountry utenfor Austin.
Kveldens konsert er oppdelt i to avdelinger – først vil han fremføre gamle låter og berette historien bak dem, for deretter å avslutte med å presentere en del av det nye materialet.
”En ung mann som låter som en overlegen fusjon av 70-talls countryrock ala Rolling Stones og Neil Young. Gripka har i tillegg en stemme som planter øksa midt mellom Richard Thompson og John Fogerty.” - Tom Skjeklesæther, VG
Tirsdag 30. april kl 21:00
Spilled Soup - Plateslipp
cc: 100,-
Det Oslobaserte bandet Spilled Soup ble startet desember 2010. Denne tøffe trioen lager egenkomponert musikk med solide røtter i fruktbar svart bluesjord. Samtidig har den mange forgreininger til de fleste sjangre; rock, pop, jazz, fusion, balkan, blågress, folk, punk og country. Uttrykket deres er mer prog enn bare blues!
Gutta var i Crystal Studio høsten 2012, og skiva deres ble sluppet i mars i år. Denne tirsdagskvelden har de den offisielle slippkonserten her på Buckleys - vi gleder oss!
Eivind Ystrøm Petersen, gitar
Hans Marius Haukedal, bass
Knut Martin S. Myklebust, trommer/vokal
Gutta var i Crystal Studio høsten 2012, og skiva deres ble sluppet i mars i år. Denne tirsdagskvelden har de den offisielle slippkonserten her på Buckleys - vi gleder oss!
Eivind Ystrøm Petersen, gitar
Hans Marius Haukedal, bass
Knut Martin S. Myklebust, trommer/vokal